Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Indigenous Citizenship and Education

Alternativ tittel: Urfolk, medborgerskap og utdanning

Tildelt: kr 5,5 mill.

Hvordan urfolksutdanning går fra politikk til praksis er et hovedtema. Vi har framheva de prosessuelle sidene ved både utdanning og medborgerskap. Vi har undersøkt hvordan det at stater har både urfolk og ikke-urfolk som medborgere blir uttrykt i politikk, pedagogikk og praksis. En del av dette er å se framover, til hva dette kan innebære for urfolksutdanning og medborgerskap i framtida. Prosjektet har hatt et samisk og nordlig utgangspunkt, og et globalt perspektiv. Vi bidrar med kunnskap og perspektiver knytta til urfolksutdanning som forskningsfelt, politikkområde og undervisningspraksis i flere deler av verden. Det er fire områder som har blitt særlig beskrevet, Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia. Prosjektdeltakerne kommer også fra ulike fagfelt og disipliner, fra urfolksstudier, utdanningsforskning, sosialantropologi, sosiolingvistikk, statsvitenskap og filosofi. Vi har vært opptatt av kontinuum og grensesnitt mer enn dikotomier og entydigheter. Vi har sett etter hvordan lokale praksiser er knytta til nasjonale og internasjonale krav og forhold, samt etter ulike måter å uttrykke medborgerskap. Dermed ser vi etter forbindelsene mellom det lokale, nasjonale og internasjonale, og mellom politikk og praksis. Det vi har sett gjennom de ulike studiene og sammenhengene vi har jobba i og med, er at det er flere måter å gjøre utdanning mer urfolksretta og urfolkssentrert. Det er flere måter å jobbe fram urfolks medborgerskap gjennom utdanning. Et tema som går igjen i boka, er utfordringene knytta til å uttale og implementere urfolksutdanning som er formalisert gjennom kollektive og nasjonale retningslinjer og reguleringer - særlig når det skal skje i lokale sammenhenger der lokale behov og lokalt mangfold er et kjennetegn. Et viktig prinsipp i prosjektet har vært forholdet til samfunnet, både urfolks- og majoritetssamfunnet. Dermed har formidling stått sentralt. Vi har formidla gjennom akademiske publikasjoner og konferanser, lærebøker for lærerutdanninger, nettsider for lærere og lærerstudenter, mediebidrag, foredrag og samtaler, og seminarer og workshoper med lærere og utdanningsledere.

- Arbeidsformen i prosjektgruppa har vært dialogbasert, både rundt publiserte artikler og manuskript under utvikling. Denne dialogbaserte formen har gitt et godt grunnlag for å lære av hverandre innad i forskningsgruppa. I ICE prosjektet har forskerne, som kommer fra ulike land og ulike vitenskapelige fagområder, dermed fått mer innsikt i hvordan man innafor ulike disipliner går fram for å få kunnskap. Prosjektet har vist merverdien av å studere samme fenomen fra ulike faglige vinkler og empiriske ståsteder. Disse erfaringene er viktige for utvikling av nye forskningsprosjekt. • I vitenskapelig forskningsformidling har våre analyser møtt støtte, men også motstand. Særlig de som har utfordra oss til å gå inn i sammensatte og kontroversielle spørsmål, har inspirert oss til å forfølge disse spørsmålene teoretisk og empirisk, og også formidle våre analyser til praksisfeltet, beslutningstakere og forskningsmiljø. • I prosjektperioden har vi hatt god kontakt med ulike fagmiljø både internt på UiT, nasjonalt og i Sápmi. Vi ser blant anna gjennom referanser og henvendelser at andre forskere bruker og baserer seg på publikasjoner fra prosjektet. • Prosjektet har bidratt forskerutdanning av ph.d.-kandidater nasjonalt og internasjonalt som fordyper seg i temaet urfolk og utdanning, blant anna gjennom veiledning, vurdering av avhandlinger og bidrag på forskerutdanningskurs. • I prosjektet har vi hatt god kontakt med praksisfeltet og brukere av vår forskning, spesielt utdanningsledere og ansatte i barnehage og skoler i kommuner og fylkeskommuner. Denne kontakten har vi hatt i forbindelse med datainnsamling og forskningsformidling. For oss som forskere har dette betydd at vi som forskere har fått god innsikt i de mulighetene og utfordringene som lærere og andre erfarer. De har blant anna satt ord på hvordan gapet mellom politikk, planer og praksis oppleves i hverdagen. Denne kunnskapen er viktig for utvikling av framtidige forsknings- og utviklingsprosjekt. • Vi ser at vår forskning er i ferd med å påvirke det norske utdanningsfeltet. Gjennom møter med beslutningstakere, som Sametingsrepresentanter og Utdanningsdirektoratet, bidrar vi til å tematisere og drøfte blant anna hva utdanning for og om urfolk kan være. Prosjektdeltakere har deltatt i utvikling av læreplaner og læringsressurser. Vi bidrar til å støtte og inspirere lærerstudenter til å skrive masteroppgaver, og vi ser at lærerutdanningene bruker vår forskning i prosessen med å dekolonisere egne utdanningsprogram. • Vår forskning og kompetanse er forventa å bli aktualisert når Sannhets- og forsoningskommisjonens leverer sin rapport i 2023. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, har uttalt at kunnskap er fundamentet for forsoning, og vi anser derfor at kunnskap og kompetanse fra prosjektet er relevant i denne prosessen.

The ICE project investigates the relations between the Sámi community and the majority community in the larger field of education. The key question is how the duality of being an Indigenous and nation-state citizen is reflected in the educational system. ICE aims to provide a comprehensive analysis of the conceptual, normative, political and practical issues relating to Indigenous Citizenship, and analyze the state of citizenship education in relation to indigenous peoples. ICE has three main parts. WP1, "Comprehending indigenous citizenship", is normative and descriptive, and deals with framework and concepts as well as with issues of legal recognition and international conventions. WP2, "Management of indigenous citizenship and citizenship education", has as key research question how the duality of indigenous citizenship is managed in Indigenous and mainstream education. This question is analyzed through three case studies that explore in particular indigenous issues in the practical level of the educational system. The duality of indigenous citizenship is a key issue, and will be looked into through the dilemmas of or between indigenous education and mainstreaming. Educational ethnographies from Norway (main case), New Zealand, and Australia will produce comprehensive sets of data, from interviews and observations, via teaching resources, to curricula and local and national policy documents. WP3, "Methodological implications", create a space for reflections on method, positions, ethics, and relationality. We will discuss how the insights of various indigenous methodologies both can challenge and be challenged by the multidimensional approaches of the ICE project. The impact/outcome: Through the outcome of published research, ICE seeks to have an impact on educational policies, and to provide stakeholders and management with new knowledge and analyses on issues of indigenous education.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning