Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

BYFORSK - Sustainable diverse cities: Innovation in integration

Alternativ tittel: Bærekraftig mangfold i byer: innovasjon i integrering

Tildelt: kr 10,8 mill.

Hvordan håndterer byer økt immigrasjon og større kulturelt mangfold? Hvordan kan vi leve sammen i byer med slike forskjeller? Sustainable diverse cities: Innovation in integration har utforsket hvordan møter oppstår, arter seg og hvordan integrerende samhandling kan bidra til deltakelse og medvirkning i rettferdige byer. Dagens byer består av innbyggere med ulik etnisk og nasjonal bakgrunn, tilknytning og fremtidsplaner. Prosjektet har studert en rekke case og tiltak som har prøvd ut ulike møteplasser, aktiviteter, arena der innbyggere har møttes og forhandlet, eller ikke forhandlet forskjeller. Vi har sett hvordan forskjeller gir muligheter, men også at en ikke kan ta utgangspunkt i at forskjeller - som etniske eller nasjonale, faktisk spiller en rolle. Vi har studert hvordan innbyggernes adgang til byens mange steder, deltakelse og mulighet er nødvendig for deres rett til å være med å utforme byen, uavhengig av etnisk bakgrunn. I prosjektet har forskere, en rekke ulike organisasjoner, kommuner og bedrifter samarbeidet og produsert ny og brukbar kunnskap om integrering. Den økte tilstrømmingen av asylsøkere i forbindelse med den såkalte flyktningkrisen i Middelhavet i 2015, var viktig i oppstarten av prosjektet, og førte til mange nye og kreative tiltak som ville bidra til at folk møttes og ble kjent. Prosjektet har derfor studert både pop-uptiltak og lavterskeltilbud, samt godt planlagte og langsgående tiltak innenfor kreative næringer og i kunst og kulturfeltet for øvrig. Det har vi gjort sammen med samarbeidspartnere i byene Bodø og Tromsø i Norge og Halsnæs i Danmark. Mange av samarbeidspartene har også vært med å analysere, skrive og publisere resultatene fra prosjektet. Prosjektet har studert hvordan byrom brukes av innbyggere og har gjort et forsøk med digital kartlegging av bruk av byrom. Vi har analysert hvor møter finner sted, og hvordan nye møter mellom mennesker kan føre til deltakelse og tilhørighet. Vi utforsket betingelsene for at møter fører til integrerende samhandling. I noen tiltak og case var samspillet mellom etnisitet, kjønn, alder, utdanning og klasse viktig. Vi har analysert hvordan møter og samhandling i organisasjoner og aktiviteter kan føre til deltakelse, medbestemmelse og utvikling av bærekraftige byer. Vi utforsket også hvilke muligheter og utfordringer dette representerer for kommuner og frivillige organisasjoners planlegging og organisering. Prosjektet var formelt et samarbeid mellom UIT Norges arktiske universitet, Nordlandsforskning, Snakk for deg sjøl AS, PurpleDinner, Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya, Bodø Røde Kors, Kirkens Bymisjon Bodø: Batteriet, HATS, Roskilde Universitets Center, Gæstfrie Halsnæs, Tromsø Kommune, Bodø kommune, ArtZone, NIBIO, Jussi Koitela, University of Cambridge og SPINX Organization. Vi har også samarbeidet i betydelig grad med Perspektivet Museum, Tromsø idrettsråd, Medkvinner i Tromsø, Tromsø Røde Kkors og Troms og Finnmark Fylkeskommune mfl. Aktiviteter og resultater i 2021-2022 I 2021 og 22 har vi presentert prosjektet på en rekke fysiske og digitale arrangement og vi har kommunisert dette på facebook og vår hjemmeside. Det viser at prosjektet, til tross for begrensede muligheter til fysiske møter, fortsatt skaper møteplasser i byen og utforsker hvordan slike skapes og bidrar til å skape rettferdige byer. Prosjektets hjemmeside har vært oppdatert jevnlig og inneholder gode ressurser, presentasjoner av case, korte videoer, kronikker og tekster om aktiviteter og resultater. Sida gir også en oversikt over aktiviteter og formidling: https://www.cit-egration.no/aktiviteter. Feltarbeid er på hell, men på grunn av prosjektets art har vi fortsatt å følge en del tiltak, også etter at prosjektet er avsluttet. Forskerne i prosjektet har jobbet med analyser av casene i avslutningsperioden. Vi har skrevet og skriver videre på flere vitenskapelige artikler- og bokkapitler om møter og improvisasjon, broderi, Flere farger, om urbane integreringspolicier, migrasjon og kjønn og migrasjon om pandemi. Ikke minst jobbet vi hardt med å ferdigstille en egen antologi på norsk fra Cit-egrationprosjektet Retten til byen som er gitt ut både i papirversjon og open access på Spartacus forlag. Boka er rette mot ei brei målgruppe og var ferdig til prosjektets avslutningsarrangement i mai 2022. Vi har også ferdigstilt og lansert vårt et eget spesialnummer med bidrag fra prosjektet i Nordic Journal of Migration Research. I avslutningsfasen har funn fra prosjektet blitt presentert på mange ulike arena for idrett, frivillighet, kommunal og fylkeskommunale arenaer, museums-, filmarenaer mm. Avslutningskonferansen var i tråd med prosjektet arrangert som en mangfoldsfestival, der vi prøvde ut forumteater, frokostsalong, kaffesermoni, Silent Sofa, paneldebatter i frivillighetens år mm og var en fantastisk form for erfaringsutveksling og læringsarena for de som deltok. Vi presenterer og publiserer fortsatt fra prosjektet.

Prosjektet har hatt stor betydning for mange deltagere og omgivelser i form av økt bevissthet om mangfold, tilgang på et repertoar av arbeidsmåter og tilnærminger, vitenskapelig og praktisk formidlet kunnskap, endringer i kompetanse, adferd, praksis og politikk. Mange aktører har utvidet og fått mer mangfoldige nettverk, med ressurspersoner som gjør at de kan involvere breiere og jobbe på nye måter. Mange har utviklet sin kunnskap og deltar og medvirker i dag på nye måter. Dette inngår i langsiktige endringer på samfunnsnivå. Det har blitt opprettet helt nye aktiviteter og tiltak som prosjektet har vært sterkt delaktig i, f.eks Medkvinner, Lørdag kl 2, Eritreisk kaffesermoni, Fortellerworkshop, Broderiverksted, Åpen teatertrening. Flere av disse har inspirert til oppstart flere andre steder. Tilnærminger, tiltak, aktiviteter og arbeidsmåter har også blitt utviklet og endret. Vi har bidratt til økt samarbeid mellom frivillige organisasjoner, mellom slike, andre aktører og kommuner og fylkeskommuner. Forskningsresultatene brukes.

Cit-egration`s main objective is to produce new applicable knowledge on innovative multicultural integration activities that help us to live with difference, enhance integrative interaction and develop just cities - granting diverse populations rights to physical spaces, participate in urban life, and shape the city as equals. The study assesses new approaches to integration in terms of understanding the complex dynamics of diverse integration initiatives; how they work, and what kinds of interactions they may provide with regard to people in different socio-economic and juridical situations. This implies specifying the social, spatial (including physical and climatic), cultural and organisational conditions under which different initiatives can add to processes of integration and development of just cities. To better understand and plan for integration in urban spaces, we ask: 1) How do migrants use urban space for cross-cultural interaction? 2) Under what conditions do integration initiatives encourage cross-cultural interactions? 3) How do encounters and interactions transfer into participation and development of cities? 4) What are challenges and solutions to planning for integration in the context of changing organizational patterns of voluntary organizations? The project analyses and develops innovations in integration from two key northern cities with significant immigrant populations: Bodø and Tromsø. The research questions will be answered in close cooperation with actors involved in integration initiatives, including voluntary organisations, local government, private persons, and entrepreneurial businesses. Together we will study and analyse, test and develop innovations in integration, and aims to generate knowledge and solutions that support social, economic and environmental responsibility. A wide range of new tools and methods to be developed in the project, based on skills and competence represented by the ?in-house? artists and cultural workers.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell