Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Immigration and Support for the Welfare State: Local and Institutional Responses

Alternativ tittel: Innvandring og oppslutning om velferdsstaten: Lokale og institusjonelle responser

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektnummer:

270687

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2017 - 2020

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Gjennom fire ulike delprosjekter har vi studert hvordan økt innvandring henger sammen med holdninger til innvandring, støtte til partier som ønsker å begrense innvandring, og oppslutning om fagforeninger og andre trekk ved velferdsstaten. Prosjektet har resultert i seks vitenskapelige artikler, hvorav flere er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter. I det første delprosjektet har vi studert hvordan innvandring har påvirket valgresultater. I en artikkel har vi sett på hvordan regjerningens tiltak for å spre bosettingen av nyankomne flyktninger påvirket valgresultat og politisk polarisering. Tiltaket, som ble innført i November 2013, innebar at kommuner som tidligere ikke hadde blitt bedt om å bosette nyankomne flyktninger også ble bedt om å tilby bosetting. Vi finner en viss tendens til økt politisk polarisering i disse kommunene i det påfølgende valget. I en annen artikkel har vi samlet forskningslitteraturen som studerer hvordan innvandring på lokalt nivå påvirker stemmegivning til innvandringsfiendtlige partier, og gjennomført en meta-analyse av denne litteraturen. Analysen avdekker både en svært liten gjennomsnittseffekt av innvandring på oppslutningen om innvandringsfiendtlige partier og en stor variasjon i denne effekten på tvers av land og tidsperiode. Videre tyder studien på at forskning som faktisk finner en positiv og statistisk signifikant effekt av innvandring på slik stemmegivning har større sannsynlighet for å resultere i en ferdig artikkel (såkalt publiseringsbias). I det andre delprosjektet har vi studert hvordan arbeidsinnvandring har påvirket tilbøyeligheten til å fagorganisere seg. Fagforeningene har vært historisk viktige for utviklingen av den nordiske modellen, og mange har fryktet at arbeidsinnvandring vil svekke oppslutningen om fagforeninger. EU-utvidelsen i 2004 påvirket ulike typer bygningsarbeidere ulikt, ved at noen ? de som hadde yrker uten særegne krav til fagbrev, som for eksempel malere, ble utsatt for en klar økning i konkurranse med utenlandsk arbeidskraft, mens andre ? de som hadde yrker med krav om lisensiering, som for eksempel elektrikere ? ikke opplevde den samme økningen i konkurranse om jobbene. Ved å sammenlikne disse gruppene kan vi studere hvordan konkurranse med arbeidsinnvandrere påvirket tilbøyeligheten til å fagorganisere seg. Vi finner at arbeiderne i de yrkene som ble utsatt for økt konkurranse hadde en svakere lønnsutvikling enn med bygningsarbeidere i ikke-utsatte yrker, men den økte konkurransen hadde ingen effekt på fagorganisering. Denne studien er publisert i European Union Politics. I det tredje delprosjektet studerer vi hvordan holdninger til innvandring påvirkes av utdanning og teknologiske endringer. Tanken er å undersøke hypoteser knyttet til hvordan utdanningsnivå og tilgang på informasjon påvirker innvandringsfiendtlige holdninger. I begge tilfeller har vi gjort bruk av lokal respons på endringer som er besluttet på sentralt politisk nivå, og som dermed kan anses som en form for eksperimenter. I en artikkel har vi sett hvordan den gradvise innføringen av ni års obligatorisk skolegang (i motsetning til sju år) i norske kommuner i årene 1959-1972 påvirket holdninger til innvandring i voksen alder. Dersom utdanning gir mer positiv innstilling til innvandring skulle vi vente å finne at denne utvidelsen av obligatorisk skolegang medførte mer positive holdninger og oppslutning om mer innvandringsvennlige partier blant de årskullene som, i motsetning til sine forgjengere, plutselig måtte fullføre ni års skolegang. Vi finner imidlertid ikke at holdninger til innvandring eller stemmegivning til ulike partier blir påvirket av denne forlengelsen i obligatorisk skolegang. Denne artikkelen ble publisert i Electoral Studies. I det siste delprosjektet studerer vi den politiske og sosiale integreringen av innvandrere, gjennom å se på prosesser knyttet til fagorganisering og valgdeltakelse. I en artikkel viser vi hvordan den lave organiseringsgraden blant innvandrere relativt til majoritetsbefolkningen henger sammen med hvor lang tid som har gått siden ankomst til Norge og den lavere graden av fagorganisering i bedrifter hvor innvandrere typisk jobber. I en annen artikkel studerer vi sammenhengen mellom bosettingssted for nyankomne kvoteflyktninger og deres tilbøyelighet til å stemme ved politiske valg. Vi finner at tilbøyeligheten til å stemme er sterkt knyttet til første bosettingssted. Resultatene viser at det er særlig viktig hvorvidt naboer av samme kjønn og alder stemmer, noe som kan tyde på at kvoteflyktningene blir direkte påvirket av personer i sitt sosiale nettverk. Denne artikkelen er publisert i det amerikanske topptidsskriftet American Journal of Political Science.

The main object of the project is to study the impact of immigration on welfare state support. The project is divided into four subprojects. The first subproject studies the relationship between refugee immigration and welfare state support. We do so by exploiting a shift in government placement policies, which implied that the number of municipalities receiving refugees increased. We study how welfare state support were affected in these municipalities, compared to a control group of municipalities. The second subproject studies the relationship between labour immigration and welfare state support. We do so using several empirical approaches: We construct local labour supply shocks based on the socio-economic structure of the municipality, we study how regional immigration affects voters differently depending on where they are located in the income distribution, and we study how immigration influences natives' propensity to unionize. The third subproject studies whether immigration attitudes are influenced by the growing use of the internet as voters' main information source. We rely on the staggered expansion of broadband internet to study whether the expansion of internet broadband is associated with more or less polarization in attitudes. The fourth subproject studies whether immigration has directly influenced government redistribution policies. It does so by examining whether the immigration issue have polarized low income voters to a stronger extent than high income voters, which in important theoretical models imply that governments will redistribute less income for rich to poor. The results from the project will be policy relevant and of high interest to the research community.

Aktivitet:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon