Playful learning: Towards a More Intentional Practice in Norwegian Preschool Groups

Målet med prosjektet var å studere om barnehager kan styrke barns utvikling før skolestart gjennom førskoleopplegget Lekbasert læring. Opplegget var allerede utviklet i Agderprosjektet (AP). I AP fant man umiddelbare gevinster av Lekbasert læring på en sumskåre av førskoleferdigheter, samt innen selvregulering. Effekten på sumskåren og på matematikkområdet varte 9 mnd. etter førskoleopplegget var ferdig, og barna var i skolen. Det var barnehager med lite læring fra før som fikk en gevinst av å bruke det nye førskoleopplegget (Rege et al., 2021). Kunnskap fra implementeringsteori og utviklingspsykologi bidrog til god implementering og positive resultater på lærer- og barne-nivå (Størksen, Ertesvåg, & Rege, 2021). Det var et behov for å studere om Lekbasert læring kunne skaleres opp og spres til flere barnehager, og fortsatt gi gevinster for barna. Hovedstudien i Lekbasert læring er i en publiseringsprosess, og har også blitt antatt til The AERA 2022 Annual Meeting. I denne studien undersøkte vi effekten av førskoleopplegget Lekbasert læring på barns (1.313 barn i alderen 4-6 år) førskoleferdigheter i 96 norske barnehager som ble tilfeldig delt i en intervensjonsgruppe (8 t Lekbasert læring per uke) eller kontrollgruppe. Lekbasert læring hadde en signifikant effekt på barnas matematikk, målt med to ulike måleinstrumenter (ABMT: d =.079, p =.03 og PENS: d =.104, p =.01). Ingen effekter ble funnet for vokabular (d = -.01, p = .65) eller arbeidsminne (d =.07, p =.13) (Størksen et al., in progress). Barnehagene i intervensjonsgruppen mottok kun boka med Lekbaserte læringsaktiviteter og en tilhørende nettside (www.lekbasert.no ). Studien viser at selv en svært moderat implementering av Lekbasert læring kan ha viktige implikasjoner for barns utvikling før skolestart. Også andre delstudier ble gjennomført. En studie i prosjektet tyder på at nivået av selvregulering hos barn i Norge og USA er likt, men at innflytelsen av mors utdanning på barnas selvregulering var høyere i det amerikanske utvalget sammenlignet det norske utvalget. Jenter viste høyere grad av selvregulering enn gutter i Norge, men ikke i USA (Lenes, Gonzales, Størksen, & McClelland, 2020). Barnehagebarns ferdigheter innen selvregulering, språk og matematikk har innflytelse på læring i første klasse (ten Braak, Størksen, Idsoe, & McClelland, 2019). Tidlig læring innen de nevnte områdene har også innflytelse på barnas leseforståelse og matematikkferdigheter helt opp i femte klasse (Lenes, McClelland, ten Braak, Idsoe, & Størksen, 2020). Forskerne fant at økt selvregulering i 1. klasse (eksekutive funksjoner) kunne forklare hvorfor matematikk i barnehagen var en så viktig forklaringsvariabel for matematikk og leseforståelse i femte klasse (ten Braak, Lenes, Purpura, Schmitt, & Størksen, 2022). Selvregulering har altså vært et sentralt tema i prosjektet, og betydningen av ulike aspekter av selvregulering har blitt studert (ten Braak, Kleemans, Størksen, Verhoeven, & Segers, 2018). Det ble funnet store variasjoner mellom barnehager når det gjelder barns utvikling på disse viktige områdene (tidlig matematikk, selvregulering og språk) (Rege, Solli, Størksen, & Votruba, 2018). Det finnes få forskningsbaserte verktøy og ressurser på området, og derfor var det viktig å teste førskoleopplegget Lekbasert læring. Gjennom forskningsprosjektet Lekbasert læring og andre prosjekt har det vært mulig å undersøke de psykometriske egenskapene til måleinstrumenter i studien (Idsøe, Campbell, Idsøe, & Størksen, 2021; ten Braak & Størksen, 2021). To doktorgradsavhandlinger er ferdigstilt i prosjektet. Thijssen m.fl. (2022) vurderte om eksekutive funksjoner bør være et sentralt tema i barnehageopplegg. Resultatene viste at forbedringene i barns eksekutive funksjoner i barnehage-alder som følge av deltakelse i førskoleopplegget Lekbasert læring, forbedret barnas læring i første klasse. Thijssen (2022) har dessuten studert de statistiske konsekvensene av å unnlate å studere ulike tidsintervall mellom kartleggingstidspunkt i longitudinelle studier. Thijssen m.fl. (2022) finner videre at lærer-elev relasjonen varierer mellom klasserom i småskoletrinnene, og at denne relasjonen er avgjørende for barnas læring. Fidjeland fokuserte på ulike overganger i utdanningsløpet. I en studie ble det undersøkt om og hvordan barnehager kan redusere kjønnsforskjeller i tidlig læring. Resultatene viste at hele effekten av å ha deltatt i førskoleopplegget Lekbasert læring kan knyttes til økt læring hos guttene (Fidjeland m.fl., 2021). Disse funnene tyder på at det å gi gutter ekstra stimulering i barnehagen kan bidra til å redusere kjønnsforskjeller hos barn i overgangen til skolen. Fidjeland m.fl. (2021) har videre studert effekten av karakter-basert opptak til videregående skole, og funnene viser at dette har betydning for elevenes faglige resultater. I et siste arbeid studerte Fidjeland (2021) elevers valg ved opptak til høyere utdanning.

Forskning og utviklingsarbeid i prosjektet har og vil ha stor nytteverdi for praksisfeltet. Førskoleopplegget Lekbasert læring (Størksen, ten Braak, Breive, et al., 2018) er tatt i bruk i mange kommuner og barnehager, og flere bruker materiellet både i barnehage, skole, og SFO for å sikre en god og sammenhengende overgang til skolen for barna. Flere kommuner og barnehager har mottatt kurs og videreutdanning. Førskoleopplegget er oversatt og brukes også i Sverige og Danmark. Gjennom forskingsformidling har barnehagefeltet i Norge fått ny kunnskap om betydningen av barns tidlige utvikling, blant annet om betydningen av tidlig selvregulering (eksekutive funksjoner) som tidligere kan ha vært oversett i sektoren som en følge av fravær av dette temaet i Rammeplan for barnehager. Videreutdanning for kommuner og barnehager er under stadig utvikling.

Norway's gaps in learning outcomes between children of advantaged and disadvantaged families are substantial. Norway may be missing a key opportunity to narrow these gaps because the Framework plan of Norwegian ECEC centers does not fully reflect international empirical evidence from the ECEC literature, linking an intentional practice with key curricular foci to successful child development. The last year of ECEC is a critical period for creating a smooth transition to school, and currently the framework plan describes no specific curricular foci for this group. Moreover, there are limited scientifically based tools and resources, on which teachers in the Norwegian ECEC context can rely when creating an intentional practice with a curricular foci. This project aims to help Norwegian ECEC teachers develop a more intentional and systematic practice stimulating skills that are critical for adjusting to school and for later-life success, and investigate how this change in practice affects child development. We will implement a large-scale randomized field experiment where ECEC teachers engage with the 5-year-olds in playful learning activities. The teacher-child interaction will be warm and playful, and with an intention to stimulate socio-emotional, self-regulatory, language and math skills, which numerous studies have identified as foundational for future learning and development. About 150 ECEC centers will participate, with 75 randomly selected centers in the treatment group. Researchers will collaborate with ECEC centers in producing knowledge, products and services for ECEC teachers, directors and owners, in addition to universities and colleges responsible for ECEC teacher education. Important objectives are to disseminate international and national cutting-edge research on a more intentional practice with curricular foci to all these target groups, and to create a scientifically based playful learning curriculum for 5-year-olds in ECEC.