Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Education for the future in a changing health landscape

Alternativ tittel: Education for the future in a changing health landscape

Tildelt: kr 8,6 mill.

Forskningsprosjektet "Education for the future in a changing health landscape" har bestått av fire delstudier som undersøker ulike sider av simulering som pedagogisk metode og informasjonssøking i klinisk praksis. Første delstudie har undersøkt simuleringsbasert utdanning, og effekten gjentakende simulering har på sykepleierstudentens læringsresultater og kompetanse. Den bidra med ny kunnskap om gjentakende simulering som kan anvendes for å tilrettelegge for utvikling av studenters kompetanse som samsvarer med utdanningens mål og helsevesenets krav om utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie. Den består av en systematisk litteraturstudie om gjentakende simulering i sykepleierutdanningen. Funn fra 27 inkluderte studier er tematisk klassifisert i 1) tidsramme, 2) kontekst og antall scenarioer ved hver simuleringsdag, 3) gjentakende simulering relatert til klinisk praksis og 4) studentens læringsresultater. Den peker også på mangel av randomiserte studier og få studier som kartlegger læring over tid. Delstudiet består også av en longitudinell randomisert kontrollert studie (over 3 år), som undersøkt sykepleierstudentens læringsresultater fra deltakelse i gjentakende simulering. Gjennom spørreskjema rapporterer deltakerne å ha en fleksibel handlingskompetanse gjennom hele studietiden. Studentenes selvsikkerhet øker signifikant over tid, uavhengig av gruppetilhørighet (simulering med doble eller enkle scenarioer). Prediktive faktorer for tredjeårsstudenters selvsikkerhet etter simuleringsdeltakelse er undersøkt uten å vise signifikant interaksjonseffekt mellom prediktive faktorer og selvsikkerhet. Flertallet av studentene foretrekker konkret tilnærming til læring og refleksjon sammen med andre. Andre delstudie undersøker hvordan affektiv læring i simulering og refleksjonsdelen (debrifing) har betydning for studenters læringsprosess, samt hvordan leder av simuleringssekvensen (fasilitator) bruker affektive virkemidler i simulering og debrifing. Studiet bygger på prinsipper fra Interpretive Description. Resultatene presenteres i tre vitenskapelige artikler. Første artikkel er en systematisk oversiktsstudie som utforsker nåværende kunnskaper om helseprofesjonsstudenters emosjoner i simulering og debrifing og emosjoners betydning for læring. De 16 inkluderte studiene kartlegger i hovedsak stress og engstelse som vedvarende og endimensjonale emosjoner gjennom hele simuleringen, og bli i hovedsak undersøkt kvantitativt. Hvorvidt stress og engstelse fremmet eller hemmet læring i simulering er tvetydig. Andre artikkelen presentere resultat fra en studie der studenters opplevelse av egne emosjoner i løpet av en simuleringssekvens utforskes. Data ble samlet inn ved at forskere observert simuleringssekvenser og filmet deler av disse, inkludert debrief. Umiddelbart etter avsluttet simulering, fikk studenten som hadde hatt den aktive rollen i simulering se filmopptaket av seg selv og bli intervjuet om sine opplevelser. Studien viste at studentenes emosjoner var nyansert og endret seg gjennom simuleringen. De opplevde emosjoner som både fremmer og hemmer læring. At studenter erfarer multiple og et spenn av negative og positive emosjoner i en kortvarig opplæringssituasjon, bidrar til økt forståelse av emosjoners betydning for læring i simulering. Resultat fra fasilitatorintervju presenteres i artikkel 3 og viser oppmerksomhet og strategier for å trygge studenter i simulering, samtidig balansere strategier for å fremkalle emosjonelle situasjoner i scenario for å kunne bedre studentenes dybdelæring i debrifing. Funnene bidrar til kunnskap om simuleringer som en affektiv lærings og undervisnings metode. De viser også at affektive perspektiv bør vektlegges og legger grunnlaget for refleksjon i debrifinger. Prosjektets tredje delprosjekt er en grounded theory-studie der underviseres pedagogiske teori knyttet til simulering undersøkes. Erfarne og mindre erfarne fasilitatorer innen sykepleieutdanningen er intervjuet. Det er utarbeidet en teori som viser at deres hovedanliggende er å maksimere studenters læringsrom i senariobasert simulering, men at dette påvirkes av flere forhold. Legitimering av simulering som metode i organisasjonene, utvikling av seg selv som fasilitator samt arbeid med å forberede og tilpasse simulering til studentgruppen er sentrale forhold. En rekke strategier anvendes for å møte disse. Delstudie 4 ble gjennomført av en prosjektdeltaker som arbeidet fra USA i en periode. Dette var før pandemien, og det å veilede studenter digitalt i søk og vurdering av forskning var forholdsvis nytt for denne utdanningen. Studentene som deltok var i praksis og skulle lære å bruke prinsipper fra kunnskapsbasert praksis sammen med informasjonskompetanse i forbindelse med sine arbeidskrav. Det ble utarbeidet undervisningsopplegg og interaktive opplæringsmoduler. https://www.vid.no/forskning/nurseedufut/

Resultatene fra prosjektet som helhet vil kunne ha betydning for den pågående debatten knyttet til behovet for flere sykepleiere og utfordringer knyttet til praksisplasser. Pandemien har synligjort det økte behovet for sykepleiere, men at EU-direktivets krav til praksis (både omfang og kontekst) er en betydelig utfordring. Flere har tatt til orde for å se på simulering som erstatning for deler av praksis. I tillegg vil prosjektets emosjonsforskning ha overføringsverdi til andre opplæringskontekster der studenter eller elever bli eksponert. Den vil også bidra inn i forskningsfeltet som omhandler emosjoner og læring.

The society has a constantly increasing need for professional health workers, and nursing students must be able to meet future demands for health care. Hence, the nursing education must equip students with change competency, information seeking expertise and reflection skills. We therefore propose a project that address the students' need to develop key transferable skills in learning. In detail, we wish to explore ways in which the education can help students develop these skills that will be essential for their professional development as nurses. Nurses need training in facing unexpected situations in a safe environment (simulation), learn to reflect over their own challenges (active learning), and learn how to use and navigate information resources related to their clinical practice (information literacy). We wish to investigate the combination of simulation and information literacy in a clinical environment, and argue that simulation as a learning method will equip students with the ability to adapt to changes and enable them to work evidence based and stay updated. This will help them meet unanticipated situations as professional nurses. The project will deliver a portfolio of tools, methods, cases, scenarios, etc. that may be used in nursing education and clinical practice. Concretely, we will investigate how simulation as a learning method in clinical practice may bridge the theory-practice gap in nursing education, and how simulation may be studied from a pedagogical perspective. Further, we will develop tools that will secure the quality of simulation in clinical practice. We will also develop and evaluate toolkits related to e-learning and information literacy in order to support the students' active learning and reflective processes, also when they work with simulation. Tools and methods developed within the project will be disseminated at internal workshops and training sessions, and documented and shared to external users as well.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder