Prisdannelsen i råvaremarkedene - implikasjon for verdsettelse av råvarebaserte selskaper

Råvarebransjene omfatter viktige eksportindustrier i Norge og i de nordiske landene. Disse virksomhetene utgjør en vesentlig andel av aksjemarkedene, og velfungerende råvaremarkeder er viktig for å utnytte Nordens komparative fortrinn. Riktig forståelse av prisdannelsen og de sentrale prisdriverne er avgjørende for beslutningstakere i industrien for å kunne treffe gode investeringsvalg på lang sikt samt tilpasninger på kortere sikt. Innen kapitalforvaltning er det også vesentlig med en god forståelse av råvarebaserte industrier som aktivaklasse samt verdsettelsen av disse. Dette ph.d.-prosjektet vil kartlegge prisdannelsen empirisk og utvikle analysemodeller for prisdannelse og verdsetting av råvarebransjer. Prosjektet vil avdekke prisdriverne for sentrale nordiske råvarebransjer som Pulp&Paper, Fertilizer, Metals og Utilities, samt sammenligne på tvers av bransjene. Den underliggende hypotesen er at en flat kostnadskurve vil gi relativt små prisbevegelser slik at valutakursbevegelser blir dominerende for prisendringer og lønnsomhet i bransjen. En bratt kostnadskurve vil motsatt gi relativt store prisbevegelser og sannsynligvis høyere gjennomsnittlig kapitalavkastning for bransjen. Målsetningen er å utvikle ny analysemetodikk samt å fremme kunnskap rundt råvarebransjenes risiko og langsiktige verdiskapingspotensiale. Funnene vil kunne ha store implikasjoner for hvordan selskaper i ulike råvarebransjer bør verdsettes i finansmarkedene. Prosjektet vil gjennomføres som et doktorgradsløp. Kandidaten vil være ansatt i ABG Sundal Collier og være ph.d.-student ved Handelshøyskolen NMBU der han vil delta i NMBUs Senter for råvaremarkedsanalyse. Prosjektet vil bli finansiert i fellesskap mellom Norges forskningsråd og ABG Sundal Collier.

-

Avhandlingen har følgende (foreløpige) disposisjon: Artikkel 1: Empirisk analyse av prisdannelse innen skogindustri (Pulp&Paper), herunder flere ulike delmarkeder: pulp, packaging, paper (fine/magazine paper, newsprint), tissue og specialty cellulose. Modellering av priser ut fra kunnskap om kostnadskurven og etterspørselsfaktorer. Hvilke drivere kan best for forklare prisdannelsen når kostnadskurven er flat? Artikkel 2: Analyse av prisdannelse for nitrogen gjødselprodukter (urea, ammoniakk, CAN, NPK). Modellering av prisene basert på kunnskap om tilbudskurven og global etterspørsel (kornmarked). Hvilke drivere kan best for forklare prisdannelsen når kostnadskurven er bratt? Regionale gassmarkeder og globale gjødselmarkeder gir muligheter for lavkostnadsposisjoner. Artikkel 3: Metallmarkeder. Studier av flere delmarkeder (aluminium, silicon og stål) med vekt på prisdannelsen og sammenheng mellom metallpriser og verdsetting. Empirisk analyse av prisdannelse basert på kostnadskurven og etterspørselsdrivere. Hvilke drivere kan best for forklare prisdannelsen kostnadskurven er bratt og vi har handelsbarrierer? Artikkel 4: Empirisk analyse av prisdannelsen i det nordiske elektrisitetsmarkedet. Hvilke drivere kan best for forklare prisdannelsen når kostnadskurven er bratt og vi har ulik teknologi/energibærere samt regionale markeder? Hypoteser og ventede konklusjoner: En flat kostnadskurve vil gi relativt små prisbevegelser slik at valutakursbevegelser blir dominerende for prisendringer og lønnsomhet i industrien. Det blir sannsynligvis lav gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital i bransjen ettersom det er vanskelig å oppnå en varig lavkostnadsposisjon. Mer kunnskap rundt ulike bransjers risiko og langsiktige verdiskapingspotensiale vil potensielt ha store implikasjoner for hvordan selskaper i ulike råvarebransjer bør verdsettes i finansmarkedene, og vil ha en klar relevans for ABGs analyseavdeling.