Unpacking the modern working class: Life chances, social cohesion and recognition in an age of migration

Med det overraskende valget av Donald Trump, så vel som Brexit-valget, kom spørsmål om den moderne arbeiderklassen igjen på agendaen. Dette er en kategori som er dårlig forstått i dagens samfunnsvitenskap, ikke minst i Norge. For å beskrive dagens arbeiderklasse, deres politiske orientering, livserfaringer og representasjon i mediene, reiser vårt prosjekt fire grunnleggende spørsmål. For det første studerer vi endringer i demografisk sammensetning, med spesiell vekt på kjønn, etnisitet og generasjon. For det andre analyserer vi endringer i politiske holdninger, med spesiell vekt på forskjeller mellom generasjoner. Vi studerer også intern heterogenitet i politiske holdninger i arbeiderklassen. For det tredje studerer vi hvordan spesifikke deler av arbeiderklassen fremstilles i media, med vekt på om beskrivelsene legger vekt på trussel eller konflikt, og på hvilke temaer som karakteriserer mediedekningen av disse gruppene. For et fjerde studerer vi forholdet mellom den lave statusen som tilskrives disse yrkene og arbeideres følelser av egenverdi. Disse spørsmålene er besvart av et tverrfaglig team som har benyttet ulike metoder og forskningsdesign - som kvantitative analyser av befolkningsdata, spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer med ulike typer aktører, tekstanalyser, og deltakende observasjon. Blant resultatene som besvarer forskningsspørsmålene, vil vi fremheve følgende: 1. Mens andelen faglærte og ufaglærte arbeidere utgjorde i overkant av 50 prosent i befolkningen i 1980, har andelen sunket til i underkant av 40 prosent i 2017. Dette er en markant nedgang, men arbeiderklassen utgjør fortsatt en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen. Disse beregningene er basert på data om hele befolkningen. Definisjonen av klasse er basert på Oslo registerklasseskjema (ORDC), som deler befolkningen i 13 klasser. Yrke brukes som hovedkriterium for å klassifisere klasser, fordi sosiale lukningsprosesser i stor grad er organisert rundt adgangen til yrkesposisjoner. Sosial lukning begrenser adgangen til spesifikke yrker og til utdanninger som leder til yrker med høye belønninger. Arbeiderklassen forstås som faglærte og ufaglærte arbeider, samt personer som lever av velferdsytelser. Andelen innvandrere har steget jevnt, men innvandrere utgjør likevel en minoritet i arbeiderklassen. Det er store og systematiske økonomiske forskjeller mellom klassene, og arbeiderklassen kommer dårligst ut. Klasseforskjellene i formue er større enn forskjellene i inntekt, og klasseforskjellene mellom kvinner er større enn forskjellene mellom menn. Majoriteten av barn med arbeiderklassebakgrunn får selv arbeideryrker. I løpet av 2000-tallet er det en stor grad av stabilitet i mønstre av oppadstigende sosial mobilitet. Det er også en stor grad av stabilitet i relative mobilitetsrater. Den svært sterke utdanningsveksten fra 1970 og fremover har i begrenset grad bidratt til økende oppadstigende mobilitet, 2. Arbeiderklassen i Norge likner på sine motsvarigheter i andre land, både ved å uttrykke en mindre tillit til politiske prosesser og ved å delta ved politiske valg i mindre grad enn hva folk i andre klasser gjør. Arbeiderklassen kan slik sett sies å være preget av fremmedgjøring fra politiske institusjoner og politikere eller, sagt annerledes, å ha et «politisk utenforskap». Dette utenforskapet kommer blant annet til uttrykk gjennom at det er betydelige og relativt stabile forskjeller i hvem som svarer «vet ikke» når de spørres om politikk. Personer fra lavere klasser svarer systematisk oftere «vet ikke» i spørreundersøkelser, og dette svaret er tydelig forbundet med ikke å stemme ved politiske valg. Klasseforskjeller i tillit er også tydelig til stede blant ungdom. Ungdom i arbeiderklassen uttrykker at de har langt mindre tillit til samfunnsinstitusjoner enn det ungdom fra høyere klasser gjør. 3. Klassiske arbeiderklassesektorer har mister medieoppmerksomhet i perioden 1996-2017. Økonomiske nedgang og teknologisk endring har medført at arbeidsliv som spesialisering i stor grad er forsvunnet fra redaksjonene. Rekrutteringen til og profesjonaliseringen av journalistikkyrket fører til at færre journalister har yrkesfaglig bakgrunn eller kontaktnett blant vanlige (arbeids)folk. Når produksjonspresset i journalistikken øker og terskelen for å dra ut og snakke med folk er blitt høyere, blir «nedenfraperspektivet» i liten grad representert i mediene. 4. Arbeideryrker har lavere status enn andre yrker i Norge. Personer med arbeideryrker, eller som er utenfor arbeidslivet, mener at slike yrker burde ha høyere status enn folk i høyere klasseposisjoner. Faglærte arbeidere, elever på yrkesfag og helsefagarbeidere forteller at de opplever at andre ser ned på arbeidet deres. Mange utvikler strategier for å motvirke det de opplever som mangel på anerkjennelse, noe som kan omtales som «hverdagsmotstand». Hjemmesider: https://www.sv.uio.no/iss/english/research/projects/unpacking/

Vår forskning har hatt ønskede virkninger: Vi har bidratt til den internasjonale forskningsltteraturen om ulikhet og arbeiderklassen. Vi har diskutert og formidlet resultater til internasjonale forskere gjennom å arrangementer med stort oppmøte. Vi har bidratt til å sette dagsorden i den offentlge debatten i Norge, gjennom arrangementer og formidlingsvirksomhet. Vår forskning har hatt stor gjennomslagskraft i i medier og offentlighet. Om den bidrar til endringer i integrasjons. og arbeidsmarkedspolitikk, som vi skisserer som en mulighet i søknaden, er for tidlig å si.

With the surprising election of Donald Trump, and the Brexit vote in the UK, the question of the contemporary working class is on the agenda. However, this is a category poorly understood in contemporary social science, and this is especially the case in Norway. Through an innovative e fusing of diverse theoretical perspectives, as well as a genuine mixed-methods approach, our project raises four crucial question that seek to describe the contemporary working class, its political orientation, lived experience and their media representations. First, our project will detail the changing demographic composition of the group, with particular emphasis on its gender, ethnic and generational make-up. Second, we will detail their changing political orientation, with particular emphasis to generational shifts. We will also unpack its internal political heterogeneity, seeking to explain its fracturing into a loyal social-democratic wing and supporters of the right-wing populist Progress Party. Third, we will study the representations of specific working-class occupations in the media, with emphasis on whether these representations are framed in terms of threat or conflict, and which topics characterize media coverage of these groups. Fourth, through ethnographic and interview-based methods we will inquire into the relationship between ascribed low-status of these occupations and workers' feelings of self-worth. We will also study the relation between workers notions of the elite/the dominant cultural group and how they imagine their national belonging and access to power. To this end, we will exploit both administrative register data, high quality survey material, media texts as well as original ethnographic and interview material.