Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Coping with flexibility. Behavioral adaptations to the new pension system and their consequences in a lifetime perspective

Alternativ tittel: Håndtering av fleksibilitet. Adferdsmessige tilpasninger til det nye pensjonssystemet og deres konsekvenser.

Tildelt: kr 4,0 mill.

Hensikten med «Coping...»-prosjektet har vært å analysere hvordan eldre arbeidstakere i Norge tilpasser seg den nye fleksibiliteten i det reformerte pensjonssystemet. Vi har særlig tatt utgangspunkt i det som kan se ut som et paradoks - at andelen som begynner å ta ut pensjon tidlig har økt klart etter pensjonsreformen, samtidig som færre går av tidlig. Det utvikler seg med andre ord en ny praksis der det er vanlig å kombinere pensjonsuttak og betalt arbeid i noen år etter fylte 62. Dette er særlig utbredt blant menn. Formålet med dette prosjektet har vært å forstå, for det første, hvordan eldre arbeidstakere resonnerer rundt disse valgene, for det andre, hvordan de bruker den ekstra likviditeten de får tilgang til i disse årene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Statistisk sentralbyrå, NOVA og Fafo. Prosjektet er organisert i tre moduler. Målet med modul A og C har vært å generere original forskning, mens hensikten med modul B var å oppdatere et datasett som gir informasjon om enkeltpersoners tilgang til AFP og tjenestepensjon. Innenfor modul A gjennomfører vi analyser av registrerdata. I de første analysene tar vi utgangspunkt i den høye andelen som velger å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden tidligst mulig, samtidig som de jobber fullt. Denne populære tilpasningen vil i de fleste tilfeller vil være mer eller mindre ulønnsomt sett i et livsløpsperspektiv. Vi undersøker i første omgang betydningen av observerbare faktorer som individuell forventet levealder, annen formue eller familiesituasjon. Forventet levealder beregnes ved hjelp mikrosimuleringsmodellen MOSART. Videre kan MOSART brukes til å sammenligne den samlede økonomiske verdien vedkommende oppnår i et livsløpsperspektiv ved å ta ut pensjon tidlig i forhold til den såkalte opsjonsverdien av alternativet med å vente. Ved å sammenlikne opsjonsverdien med verdien av individenes faktiske valg kan vi få et uttrykk for i hvor stor grad den enkelte er tilbøyelig til å prioritere sin økonomiske velferd her og nå over den forventede situasjonen på lenger sikt. Til slutt benytter vi maskinlæring til å avgjøre hvilke av disse faktorene som synes å ha vært den viktigste. Resultatene viser at man har høyere sannsynlighet for å starte tidliguttak av pensjon dersom man er gift, har voksne barn, høy gjeld, høy boligformue, eller kort forventet levealder. Særlig sterk korrelasjon er det mellom sannsynligheten for tidliguttak og opsjonsverdien i de få tilfellene der denne tilsier at det faktisk lønner seg å ta ut pensjon tidlig. Likevel gjenstår den en betydelig uforklart variasjon i tilbøyeligheten til å starte uttaket av pensjon tidlig som må tilskrives forskjeller i tidspreferanser og dermed tilbøyeligheten til å prioritere velferd her og nå på bekostning av velferd i fremtiden. Det er vel etablert i forskningslitteraturen at mange er tilbøyelige til å avslå tilbud om kjøp av en annuitet på gunstige vilkår selv om dette objektivt fremstår som irrasjonelt. Dette fenomenet er kjent som «annuitetsparadokset». Vi konkluderer at tilbøyeligheten til tidlig uttak av alderspensjon er drevet av de samme mekanismene som også forklarer det mer generelle annuitetsparadokset. I modul B har vi, som planlagt, oppdatert og videreutviklet et mikrodatasett om tjenestepensjoner og AFP i privat sektor. Disse dataene er nå klare til bruk. Innenfor rammene av Modul C planlegges tre artikler basert på kvalitative intervjuer som undersøke ulike sider ved begrunnelsene enkeltpersoner gir for de tilpasningene de gjør i det nye pensjonssystemet. 28 intervjuer med arbeidstakere i privat sektor i alderen 55-66 år ble gjennomført i oktober og november 2019. En artikkel tar opp det samme tema som den omtalte artikkelen fra Modul A og undersøker arbeidstakernes begrunnelser for å ta ut / ikke ta ut alderspensjon mens de fortsatt er i jobb, og hvordan de som tar ut pensjon disponerer den ekstra likviditeten de får. En annen artikkel ser særlig på variasjon i hvem som ønsker å stå lenge i jobben, og hvordan arbeidstakere med ulike planer for pensjoneringstidspunkt tenker rundt livet som pensjonist. Artikkel nummer tre undersøker hvordan seniorer forholder seg til den offentlige retorikken om lengre yrkeskarrierer, og hvordan de balanserer forventningen om å jobbe lenger mot andre verdier og egne preferanser.

Hovedmålet i prosjektet har vært å få en bedre forståelse av hvordan eldre arbeidstakere tilpasser seg fleksibiliteten i det nye pensjonssystemet. Gjennom analyser av registerdata og kvalitative intervjuer har vi skapt ny innsikt, samtidig som vi har bygget opp et nytt datasett som vil gjøre originale analyser mulige i nær framtid. Resultatene er løpende formidlet til aktørene i feltet, blant annet gjennom seminarer hos Senter for seniorpolitikk og i Arbeids- og sosialdepartementet. Prosjektet har dermed bidratt til en mer informert, og mer nyansert, diskusjon om det nye pensjonssystemet. Formidlings- og publiseringsaktiviteten vil fortsette ut over prosjektperioden.

Module A contains three studies using register data and data from the micro-simulation model MOSART: a study of the revealed tendency, since the reform took force in 2011, for early take up of pension benefits in combination with continued labor-force participation, a study of generational changes in savings behavior, and finally a study of the accrual of pension rights and projected pension benefits among different categories of immigrants. Module B will consist of updating and analyzing a unique database combining longitudinal simulations of individual employment careers with data on the accrual of occupational pension rights and participation in the AFP-scheme. The data will be used to perform an up-to-date analysis of the interplay between the three sources of pension rights among Norwegian employees and its distributive implications. Finally, Module C is devoted to a study of subjective retirement planning in terms of expectations, preferences and behavioral dispositions among individuals approaching the early retirement age at 62 and individuals in the age group 62-67 who have made different choices concerning pension claiming and labor market withdrawal. This module offers a subjective and qualitative take on some of the same issues that are addressed in the two first sub-studies of module A and module B.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon