Inequality and social sustainability of the Norwegian pension system after the reform

Effektivitet og ulikhet I en ny studie (Andersen, Markussen og Røed, 2021: Pension Reform and the Efficiency-Equity Trade-Off: Impacts of Removing an Early Retirement Subsidy, doi: https://doi.org/10.1016/j.labeco.2021.102050 , ser vi på forskjeller i responsen på reformen etter alder 62, og hvordan inntektsfordelingen påvirkes. Mellom alder 62 og 67 øker yrkesaktiviteten omtrent like mye i nesten alle inntektsdesiler. Disse er basert på gjennomsnittlig livsinntekt opp til alder 60, med 10 like store grupper. Omleggingen av AFP gjør at de som også med gamle regler ville ha fortsatt å arbeide, får økt sin livsinntekt («vinnere»). Omvendt vil de som uansett regelverk ville ha sluttet å arbeide miste noe av sin livsinntekt («tapere»). Årsaken er at AFP nå fordeles blant alle som er dekket, mens den før gikk bare til dem som gikk av, og at de samlete kostnadene ikke har blitt økt tilsvarende. Siden det er flest «vinnere» blant dem med høy inntekt, mens det er flest «tapere» blant dem med lav inntekt, gir dette økt ulikhet. Når vi simulerer vi inntektsbanen til alle som kan ta ut pensjon under gamle og nye AFP-regler, vil regelendringene i seg selv øke ulikhetene. Responsen på reformen gjør at flere jobber og øker ikke ulikhetene. Samlet sett blir ulikheten (målt ved Gini-koeffisienten) noe høyere med pensjonsreformen, men siden det en nå har igjen for å arbeide er mer i tråd med verdien av arbeidet, gir reformen også en velferdsgevinst. Reformen innebærer derfor en avveining av effektivitets- og fordelingshensyn. En kunne motvirke dette for eksempel ved å gi noe av pensjonen med tidsavgrensning. Preferanser og barrierer Ønsker, muligheter og begrunnelser for valgte arbeidstilpasninger etter pensjonsreformen, er studert nærmere i Midtsundstad, T., 2018 Seniorer i industrien arbeidslivets slitere. FAFO-rapport 2018:34. I dybdeintervjuer med 12 eldre arbeidere i industrien, rundt alder 62, kom det fram at ingen kunne tenke seg å fortsette helt til 67. Arbeidsmiljøet og gode kolleger var viktige motivasjonsfaktorer, og erfaring viktig for å utføre arbeidet på en effektiv og minst mulig belastende måte. Ikke alle som hadde mulighet for å få tilrettelagt arbeid eller redusert arbeidstid. Når det gjaldt uttak av pensjon, hørte en heller på råd fra personer en antok hadde oversikt, fordi det var vanskelig å sette seg inn i regler og velge ut fra det. Problemstillingene er fulgt opp i stor intervjuundersøkelse i begynnelsen av 2021 (Midtsundstad, 2022: Seinkarrierer. Analyser av arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen, FAFO-rapport 2022:10. Publiseres i månedsskiftet april/mai.) Undersøkelsen bekrefter at mange etter reformen utsetter avgangen fra arbeidslivet, særlig selvstendige, og kombinerer arbeid og pensjon. Det var også vanlig å fortsette i samme jobb og med fast ansettelse. «Løsere» tilsettingsforhold, som i midlertidig stilling, var det lite av før 67, og var langt vanligere etter 70. Mange av dem som gikk av tidlig, oppga helseproblemer og en belastende jobb som grunn, i tillegg til ønsker om mer fritid og overskudd til andre ting enn jobb. Få reduserte arbeidstiden når de fortsatte å arbeide, og pensjonering var i stor grad var selvvalgt, i det bare 15 % oppga at nedlegging eller bemanning var viktig for beslutningen om gå av. Forskjellen mellom yrker i årsaker til å gå av, er i stor grad som tidligere, bare med mindre skiller. I tradisjonelle arbeideryrker vektlegges arbeidsbelastninger og helse, mens akademikere og ledere i større grad vektlegger jobbmotivasjon og samordning med partner. Bak beslutningen om å ta ut pensjon tidlig, var det både et ønske om litt romsligere økonomi etter et langt arbeidsliv, og et ønske om å unngå å «dø fra» pensjon som ikke var tatt ut. Mange ønsket også å kunne tilgodese etterkommere. Mange oppga at de sparte pensjonen de tok ut, men også at de nå kunne unne seg litt mer, for eksempel ny bil eller gaver til barn og barnebarn. Ikke mange var opptatt av å øke framtidig pensjonsnivå ved å fortsette opptjening. Det passer med andre funn, at det er de nærmeste årene som teller mest. Pensjonsuttak og sparing Foreløpige resultater av en studie av pensjonsuttak og likvid sparing over alder 62-65, er at spareandelen av samlet inntekt etter skatt, inkludert pensjonsuttak, er lite endret etter reformen. Siden samlet inntekt er høyere enn før reformen, blir også sparingen høyere. Den vil i gjennomsnitt være tilstrekkelig til å holde disponibel inntekt konstant i 1-2 år, etter alder 65.. Vurdert i forhold til pensjonsuttak, utgjør den ekstra sparingen omtrent 65 %. Siden dette er tatt ut over 4 av omkring 20 års forventet levetid fra alder 62, er det langt under det nivået som tilsvarer utjevning av pensjon over levetiden fra alder 62 og enda lavere enn det som tilsvarer utjevning av samlet inntekt. Et foreløpig utkast til artikkel er tilgjengelig på forespørsel. https://www.frisch.uio.no/ https://www.fafo.no/

Vi venter at resultatene vil være en del av underlaget både i den kommende diskusjonen om pensjonsreformen og eventuelle endre i pensjonene.

The proposed project will look at both the experiences made and trends that can be detected so far, with the pension reform. We will start by comparing earnings and pension claiming trajectories over the age span 62-69, focussing on cohorts with the trajectory either before or after the reform. The differences will be broken down into the pure effects of rules and behavioural responses, and we will study variation between groups by education, industry and other characteristics will be studied. Pension claiming and saving will be analyzed to look signs of potential consumption shocks. Too look for a better understanding of preferencs and financial understanding, we will try structural modelling with individual variation in discount rates. Focus will be on the impact of the reform on distribution and inequality. The long term effect will be assessed by the trends detected. We will conduct in-depth interviews among a group of retirees about motives and options. Based on experiences from the interviews we will design a survey among a representative sample of recent retirees and employees aged 62 years and older. Part of the sample and questionnaire will be structured to be comparable to a previous survey, to analyse the impact of preferences and barriers on the responses we have observed. The results from the register based analyses and the survey will be seen in combination, to obtain a deeper understanding of the respones observed and the impact of the reform. Finally, the results will be summed to assess whether can be seen to be in compliance with the stated goals of the reform.