2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kommunal-og distrikt

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

UoH-sektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Forskning og innovasjon

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Immunforsvaret vårt gir oss et naturlig forsvar mot kreftutvikling. Naturlige dreperceller, også kalt Natural Killer (NK) celler, er en del av immunforsvaret og er spesialiserte på å søke ut og tilintetgjøre kreftceller. Kreftceller kan unngå immunforsvaret, og vil når det skjer vokse til en svulst. NK-cellene er ikke gode til å trenge inn i svulsten, og kan dermed ikke ta livet av kreftcellene. NK-cellenes våpen er giftstoffer som sprøytes inn i kreftcellene når de får direkte kontakt. I tillegg kan NK-cellene produsere små missiler som inneholder gift. Disse missilene slippes vanligvis løs når NK-cellene møter en kreftcelle. På laboratoriet kan vi dyrke NK-celler, og få dem til å slippe ut missilene sine. Vi samler opp missilene, og kan så bruke disse til å drepe kreftcellene. Missilene er veldig små, og har bedre evne til å trenge inn i en svulst. Med dette prosjektet ønsker vi å forstå hvordan missilene lages i NK-cellene, og å bedre forstå hvordan de søker opp og dreper kreftcellene. Vi håper at vi med dette prosjektet vil legge grunnlaget for en fremtidig kreftterapi.

With this project, we will build the basis for developing NK-cell derived extracellular vesicles (NK-EVs) as a new cancer therapeutics. NK cells and CAR-NK cells are already being exploited in therapies against hematological malignancies and solid tumors. With NK-EVs we will leverage on the combined power of the killing capacity of NK cells with that of the advantageous aspects of EVs as natural carriers of biomolecules and tissue penetration. We and others have demonstrated that NK-EVs induce apoptosis of a wide range of cancer cells in vitro, and a few studies have also shown efficacy in vivo. EVs are emerging as a new therapeutic avenue in several disease contexts, but the field needs to address and solve critical bottlenecks to allow their exploitation. This proposal will address two major knowledge needs, which is 1) to determine the mechanism of action of NK-EVs, and 2) to understand the heterogeneity of the NK-EV secretome to define the EV subset inducing cytotoxicity. To address these needs, we will perform CRISPR screens in two cancer cell lines to discover proteins that are necessary for mediating the effects of NK-EVs, further we will define the precise mechanism of action of how NK-EVs deliver their cytolytic cargo, and finally utilize single-EV technologies to dissect the EV secretome form NK cells released under different stimulatory conditions. Results from this study will be used to design production protocols and relevant potency assays which is a prerequisite for developing NK-EVs into a therapeutic product.

Cytotoxic activity of NK cell-derived extracellular vesicles against cancer cells.

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Alternative protein kan erstatte kjøt. Gitt at kjøttintensive dietar har betydelege helsemessige, miljømessige, klimatiske og dyrevelferdsmessige konsekvensar, skaper denne tanken mykje optimisme og betydelege investeringar. Enten det handlar om insekt, plantar, labframstilt kjøt eller andre ingrediensar, kjem alternative protein med høge forventningar. Men mykje har vorte teke for gitt innan dette feltet: berre fordi noko kan etast, betyr ikkje at det blir godteke som ønskjeleg og kulturelt passande mat. Så sjølv om alternative protein kan erstatte kjøt, er det framleis uklart korleis og i kva grad denne erstatninga faktisk vil finne stad. Forståinga av korleis denne prosessen skjer (eller ikkje skjer) er av avgjerande betyding for å oppnå dei kosthaldsmessige endringane som er naudsynte for global matvaresystemkraft.

Tidlegare forsking på alternative protein viser at det for mange kan vere utfordrande å erstatte kjøt i kosthaldet, og at det finst betydeleg skepsis blant forbrukarane mot erstatningsprodukt. Vi veit at denne skepsisen er forma av fleire faktorar, som smak og helseomsyn, faste matvanar og generell frykt for nye mattypar. Men vi veit ikkje heilt korleis og kvifor ting vert akseptert som etande, ønskjeleg mat eller ikkje. Vi veit heller ikkje heilt korleis vi skal studere dette. For å fylle dette viktige kunnskapsgapet, set prosjektet REPLACE seg føre å svare på eit tilsynelatande enkelt spørsmål: korleis vert mat til mat? For å gjere dette, utviklar prosjektet ein ny teoretisk og metodologisk tilnærming og utforskar kjøtt-erstatning i Aust-Asia, ein lite studert nøkkelregion i forsking på alternative protein. Ved å fokusere på eit utval av kjøtt-erstattarar som plantebaserte kjøtetterlikningar, insekt og laboratorieframstilt kjøt, zoomer prosjektet inn på to sentrale, men svært ulike land i Søraust-Asia, som representerer eit hovudinnovasjonssenter og viktig marknad (Singapore) og ein nykommar i industrien og framveksande marknad (Vietnam).

Alternative proteins can replace meat. Given that meat-intensive diets have significant health, environmental, climate and animal welfare impacts, this idea is generating hype, optimism and substantial investment. Whether involving insects, plants, lab-grown meat or other ingredients, alternative proteins come with high expectations. However, it has become increasingly evident that much has been taken for granted in this field: just because something can be eaten, this does not mean that it will qualify as desirable and culturally appropriate food. Hence, while alternative proteins can replace meat, it is still unclear how and to what extent this replacement will in fact take place. Understanding how this does (not) happen is of crucial importance to achieving the dietary changes required for global food system sustainability.

Extensive research on alternative protein consumption shows that replacing meat is challenging and that there is considerable scepticism among consumers towards replacement products. We know this scepticism is shaped by a range of factors, such as taste and health concerns, the habitual nature of food practices, and a general fear of new food types. But we do not know how and why things become accepted as edible, desirable food or not. We do not even know quite how to study this. Such knowledge is necessary and urgent. To address this knowledge gap, REPLACE sets out to answer a deceptively simple question: how does food become food? To do so, it develops a new theoretical and methodological approach and empirically explores meat replacement in Eastern Asia, a key but understudied region in the ‘protein transition’. Focusing on a range of meat replacers, such as plant-based meat analogues, insects and lab-grown meat, the project zooms in on two key but highly different case countries in Southeast Asia representing a main innovation hub and important market (Singapore) and a late industry entry and emerging market (Vietnam).

Meat replacement and systems of edibility in Asia and beyond

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

Midlene fra STIM-EU-Strat.Instituttsats.EU-prosj fordelt på år

Midlene fra STIM-EU-Strat.Instituttsats.EU-prosj fordelt på fylker

Midlene fra STIM-EU-Strat.Instituttsats.EU-prosj fordelt på fagområde

Forskningssjef

STIM-EU TEKNOVA, NORCE

De siste 30 årene har det skjedd flere store endringer i norske departementer. For det første har departementenes kommunikasjonsenheter blitt kraftig utvidet. Mens det rundt 1990 bare 30 kommunikasjonsarbeidere, er det i dag om lag 130 i hele departementsfellesskapet. For det andre har det kommet til flere statssekretærer og politiske rådgiver. Mens det på 1970- og 1980-tallet var vanlig med én statssekretær per minister, omgis ministrene i dag av to statssekretærer.

PåST-prosjektet har studert hvordan disse endringene har påvirket samordningen som skjer innad og mellom departementene.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), Institutt for statsvitenskap (UiO) samt (tidligere) Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). 

Prosjektet har søkt svar på fire overordnede forskningsspørsmål 

Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større? 

Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter?

Har veksten i politiske ledelse ført til økt integrasjon med embetsverket?

Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget? 

I prosjektperioden har det blitt gjennomført intervjuer med departementsråder og kommunikasjonssjefer i Norge, samt departementsråder i Danmark og Sverige. 

Videre har det blitt gjennomført elektroniske spørreundersøkelser til statssekretærer og politiske rådgivere.

Basert pa? innsikten fra prosjektet kan det trekkes flere vitenskapelige lærdommer: 1) Veksten i antall statssekretærer og politiske ra?dgivere er en naturlig respons pa? den økte kompleksiteten i samfunnet, og ministrenes behov for bistand i en stadig mer medieorientert virkelighet. Norske statssekretærer og politiske rådgivere har en rekke ulike roller i det norske regjeringsapparatet, de avlaster ministeren, kommer med medie-relaterte råd og bidrar til koordinering på tvers av departementene. De såkalte partikryssende statssekretærer bidrar spesielt til samordning og koordinering mellom koalisjonspartnere. 2) Fremveksten av kommunikasjonsra?dgiver i norske departementer innebærer at en ny type byra?krater har vokst frem. De fungerer som et viktig bindeledd mellom fag og politikk: de bestiller svar pa? mediehenvendelser og tilpasser materialet til politikernes behov, selv om det er grenser for hvor langt inn i det partipolitiske de kan ga?. 3) Medieutviklingen med stadig kortere tidsfrister og forenklede formater innebærer at grenseoppgangene mellom fag og politikk noen ganger blir uklare. 4) De skandinaviske landene er formelt forskjellige, men i realiteten fungerer departementene ganske likt. Selv om Norge, Sverige og Danmark formelt sett har forskjellige systemer, viser intervjuene at utviklingstrekk som politisering, medialisering og økt hyppighet av koalisjonsregjeringer, har bidratt til å gjøre systemene likere i virkeligheten.

Prosjektet skal studere sammenhenger mellom sentrale endringer i norske departementer - flere regjeringspolitikere, større kommunikasjonsavdelinger, tettere integrasjon politikk/administrasjon - og ulike former for samordning på departementsnivå og mellom regjeringsapparatet og parlamentet. Prosjektet er komparativt gjennom studier av Norge, Sverige og Danmark. Fire forskningsspørsmål strukturerer prosjektet: Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større? Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter? Har veksten i politisk ledelse ført til økende integrasjon med embetsverket? Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget? 

Prosjektet skal gjennomføre intervjuer med den administrative toppledelsen i Norge, Sverige og Danmark, for å sammenligne styringssystemene i de tre landene. I Norge vil det også bli gjennomført en spørreundersøkelse og supplerende intervjuer med politikere. 

Prosjektet skal vurdere forslag til bedre samordningsevne innenfor følgende tre grupper av tiltak: prosessuelle endringer, strukturelle endringer og skriftliggjøring av uformelle normer og regler. 

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus samt Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektet tar opp spørsmål i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, i forlengelsen av forhold som også tidligere har blitt belyst av Difi (også som Statskonsult). Samarbeidet med forskningsmiljøene vil også styrke kompetanseprofilen i Difi.

STIM-EU-Strat.Instituttsats.EU-prosj

STIM-EU TEKNOVA, NORCE

Tildelt: kr 1,1 mill.

Budsjettformål:

STIM-EU-Strat.Instituttsats.EU-prosj

Finansieringskilder

Temaer og emner