Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Empiriske analyser av konkurranse og koordinering i drivstoffmarkedet

Alternativ tittel: Empirical studies on competition and coordination in gasoline retailing

Tildelt: kr 2,1 mill.

Markeder kobler kjøpere og selgere. I mange markeder er selgerne organisert i store firma?ofte kjeder med flere utsalgssteder?mens kjøperne er individuelle konsumenter. I slike markeder er det ofte få firma og hver enkelt kunde er for liten til å utøve kjøpermakt. Denne markedsstrukturen kan gjøre det mulig for firma å utøve ensidig markedsmakt. Hvis markedet er gjennomsiktig og firmaene enkelt kan overvåke hverandres priser og raskt respondere på konkurrenters prisendringer, kan firma også utøve kollektiv markedsmakt ved å kolludere med de andre firmaene i markedet. Markedsmakt kan gi høyere priser og lavere produktkvalitet, og gir et velferdstap for samfunnet. Overskudd blir også flyttet fra konsumenter til produsenter. Samarbeid om høye priser er kun mulig dersom de høyere prisene er en stabil likevekt som ingen av firmaene har insentiver til å avvike fra. I tillegg må firmaene enes om en felles strategi?de må for eksempel bli enige om når prisøkninger skal skje og hva det nye prisnivået skal være. Den enkleste måten å bli enig om en felles strategi er direkte kommunikasjon mellom representanter i de ulike firmaene. Siden slik eksplisitt kommunikasjon er ulovlig, kan firma søke etter andre måter å enes om en felles strategi. De to første artiklene i denne avhandlingen handler om en vanlig adferd som kan hjelpe firma å bli enig om en strategi for å initiere prisøkninger: prislederskap?en adferd med sekvensielle prisøkninger der en leder endrer prisen først og konkurrentene raskt følger. Prislederen løser problemet knyttet til å enes om en felles strategi ved å bestemme når og med hvor mye prisene skal øke. Den første artikkelen i avhandlingen ?Might as Well Jump?Coordinating More Frequent Price Hikes in a Retail Gasoline Market? analysere prislederskap og priskoordinering det norske bensinstasjonsmarkedet. Artikkelen viser hvordan store kjeder bruke prislederskap til å enes om en ny marginøkende likevekt. Transisjonen til en ny likevekt innebærer en ny måte å øke marginer: hyppigere prisøkninger. Det argumenteres for at raskere prisendringer, som mulig på grunn av fravær av prisreguleringer, kan forklare hvorfor kjedene i Norge koordinerer seg på en annen marginøkende likevekt enn i andre land. Prislederskap kan være dyrt for lederen fordi lederen taper volum til konkurrenter i den midlertidige perioden når lederen er alene med en høy pris. Den andre artikkelen i avhandlingen, ?The Costs and Benefits of Price Leadership?Evidence from Retail Gasoline? studerer kostnader og fordeler ved å opptre som prisleder, og viser at lederens tap i den midlertidige perioden er lite sammenlignet med store marginøkninger og høyere profitt i perioden etter at alle firma har økt prisene sine. Den tredje artikkelen, ?Long-Run Dynamics in Intertemporal Substitution?Evidence from Retail Fuel? endrer fokus fra drivstoffselgernes adferd til drivstoffkjøpernes adferd. Prismønsteret i det norske drivstoffmarkedet endrer seg over tid til en sykel med forutberegnelig intertemporal prisvariasjon og en fast lavprisperiode på samme tid hver uke. Artikkelen studerer hvordan konsumentene respondere på det nye prismønsteret på kort og lang sikt, og viser at både bensin- og dieselkunder i de følgende årene skifter mer og mer av drivstoffinnkjøpene sine til lavprisperioden. Den intertemporale etterspørselselastisiteten øker også gradvis over tid.

Prosjektet har gitt phd-studenten ulike ferdigheter knyttet til samfunnsøkonomisk forskning. Herunder betydelig bedre forståelse av økonometri, økonomisk teori og å skrive og presentere forskningsrelatert e artikler. Prosjektet har også bidratt til å styrke båndene mellom det norske akademiske miljøet innen konkurranseøkonomi og Konkurransetilsynet. Prosjektet har også bedret kunnskapen om firma- og konsumentadferd i drivstoffmarkedet, og også bidratt til den overordnende forståelsen av hvordan markeder fungere. Resultatene kan brukes i Konkurransetilsynets arbeid med drivstoffmarkedet og andre lignende markeder.

Prosjektet vil øke kunnskapen om konkurransen i drivstoffmarkedet, og bidra til den bredere litteraturen om hvordan markeder fungerer. Prosjektet vil resultere i tre artikler som omtales nedenfor. Kunders tilpasning til prissykler: Det norske drivstoffmarkedet er preget av prissykler. Prisene øker betydelig hver mandag formiddag, faller frem til torsdag ettermiddag, og øker så betydelig før de faller frem til mandag formiddag. Artikkelen vil analysere hvordan kundene tilpasser handlemønsteret sitt til prissyklene i markedet. Forståelse av hvordan kundene tilpasser seg til prissykler kan belyse hva som er årsaken til syklene, samt hvorvidt myndighetene bør iverksette ulike tiltak i markedet. Virkninger av delvis gjennomført fusjon: Konkurransemyndighetene kan gripe inn mot fusjoner som vil begrense konkurransen. Inngrep kan bestå i å stoppe hele fusjonen, eller tillate den gitt at partene gjennomfører tiltak som fjerner de konkurransebegrensende problemene. Et eksempel på avhjelpende tiltak er at de fusjonerende selskapene selger ut deler av virksomheten sin til en tredjepart. Artikkelen vil evaluere priseffekter av en fusjon i drivstoffmarkedet i tiden fra fusjonen ble godkjent og frem til de fusjonerende selskapene solgte deler av virksomheten sin. Evalueringen kan gi informasjon om virkninger av fusjoner, samt hvordan en bør utforme avhjelpende tiltak. Koordinering og etterspørselssjokk: Tilbydere i markeder kan i noen tilfeller stilltiende (uten å snakke sammen) enes om å øke prisene sine. Konkurransemyndighetene vurderer jevnlig hvorvidt tilbyderne klarer å få til slik stilltiende priskoordinering. Artikkelen vil undersøke hvordan bensinstasjonenes priser endrer seg som følge av etterspørselsendringer. Svar på dette kan gi informasjon om aktørene i markedet koordinerer adferden sin, og hvordan etterspørselsendringer påvirker koordinering.

Aktivitet:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.