System Work in the Norwegian Educational Psychological Service (EPS): Competencies, Legitimacy and Working Methods

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PP-tjenesten) har som oppgave å hjelpe skoler med å utvikle seg slik at opplæringstilbudet blir best mulig for elevene. PP-tjenesten har også i oppgave å utarbeide sakkyndige vurderinger av elevers behov for spesialundervisning. Innen rammene av dette to-delte mandatet har utvikling av skolesystemet tradisjonelt sett vært koplet til å styrke det allmennpedagogiske tilbudet, mens sakkyndighetsarbeidet har vært knyttet til spesialpedagogisk utredning av elevers individuelle lærevansker. En slik individrettet sakkyndighetspraksis kan, i verste fall og løsrevet fra en systemforståelse i skolen, brukes til å legitimere segregering av elever i særlige tiltak. Denne doktorgrads-studien baserer seg på idéen om at elever med de største behovene kan ivaretas bedre ved å integrere systemarbeidet med sakkyndighetsarbeidet - i én helhetlig arbeidsoppgave. Denne helhetlige arbeidsoppgaven omtales i doktorgradsprosjektet som en systemrettet sakkyndighetspraksis. Målet med studien var å avdekke utfordringer knyttet til realisering av en systemrettet sakkyndighetspraksis. Undersøkelse av ansatte i PP-tjeneste og skoles erfaringer med en systemrettet sakkyndighetspraksis i den første del-studien ga retning til utdypende undersøkelser av samarbeidsutfordringer knyttet til en systemrettet sakkyndighetspraksis i den andre del-studien. De to første delstudiene ga begrunnelse for utvikling av en arbeidsmodell for systemretting av sakkyndighetsarbeidet. Mens den andre del-studien ga retning til forskningsfokuset, ga utprøving av arbeidsmodellen data til den tredje del-studien. I den første del-studien ble skole- og PP-ansattes erfaringer med en systemrettet tilnærming til sakkyndighetsarbeidet undersøkt. Resultatene viste at informantene opplevde at PP-rådgiverne tilnærmet seg skolen enten via lærer eller rektor, og at liten grad av samarbeid ble knyttet til utvikling av kunnskap om elevens behov. Elevens opplevelse av skolesituasjonen ble vektlagt minst. Informantenes opplevelser avdekket en tradisjonell PP-rådgiverrolle, der fokuset ble satt på å avdekke elevens lærevansker og der arbeidsprosessen i stor grad handlet om den skriftlige sakkyndige vurderingen. Resultatene tydeliggjorde behovet for å styrke forståelsen av eleven som hovedaktør i sakkyndighetsarbeidet og av samarbeid som nøkkelfaktor for realisering av en systemrettet tilnærming til sakkyndighetsarbeidet. I den andre del-studien ble PP-rådgiveres opplevelser av samarbeidsutfordringer knyttet til en systemrettet sakkyndighetspraksis undersøkt. Resultatene avdekket utfordringer med å fange elevens «stemme», å få legitimitet fra lærere, å involvere rektorer og å være foreldres talsperson. I tillegg opplevde PP-rådgiverne tvetydigheten ved det doble mandatet som en utfordring. Konflikterende forventinger til PP-rådgiverens oppgave samt skoleansattes doble rolle, som profesjonell samarbeidspartner og bruker av PP-tjenestens hjelpetjenester, utfordret tilliten i samarbeidet. Resultatene ga videre indikasjoner på at mistillit i samarbeidet mellom PPT og skole førte til mistillit i relasjonen mellom PP-tjeneste og foreldre. Konflikterende forventninger og rolleforvirring ga, alt i alt, et manglende fokus på mobilisering av samarbeidspartnernes kunnskap om elevens behov. I den tredje del-studien ble PP-rådgivere, rektorer og læreres opplevelser ved utprøving av en arbeidsmodell for systemretting av sakkyndighetsarbeidet undersøkt. Resultatene viste at PP-rådgiverne og skoleansatte på to av tre skoler verdsatte den systemrettede sakkyndighetsintervensjonen høyt. PP-rådgiverne på to av skolene opplevde at sakkyndighetsintervensjonen legitimerte en intuitiv praksis, at kapasitetsvurderingen var vanskelig, men også det mest spennende og nyskapende ved arbeidsmåten. Rektorene på de samme to skolene opplevde å få en sparringspartner i PP-rådgiveren, mens lærerne opplevde en dialogbasert og elevfokusert arbeidsmåte. Skoleansatte i den tredje skolen, som trengte mest hjelp, verdsatte imidlertid sakkyndighetsintervensjonen minst. Rektoren i denne skolen opplevde å måtte vente og mase på den sakkyndige vurderingen, mens læreren opplevde PP-rådgivers arbeidsmåte som diffus. Et gjennomgående tema var at føringene for bruk av den systemrettede sakkyndighetsintervensjonen som «en mental arbeidsmodell» for PP-rådgiver opplevdes som en begrensende faktor. Resultatene tydeliggjorde at alle partene ved de to skolene som fra før opplevde tillit i samarbeidet, vurderte den systemrettede sakkyndighetsintervensjonen som en ytterligere forbedring. For skolen der tilliten allerede så ut til å mangle, tyder resultatene imidlertid på at PP-rådgivers bruk av den systemrettede sakkyndighetsintervensjonen som «en mental arbeidsmodell» for PP-rådgiver ikke var tilstrekkelig for å skape denne tilliten. Utfordringer knyttet til realisering av en systemrettet sakkyndighetspraksis diskuteres i avhandlingen.

Prosjektet har produsert forskning på et område det finnes lite forskning fra før. Prosjektet har satt fokus på hvordan PP-tjenesten kan bidra til inkludering av elever med de største vanskene i skolen, ved å kople det sakkyndige vurderingsarbeidet med utvikling av skoleorganisasjonen. Forskningsarbeidet har gitt retning til en samarbeidskompetanse i skole-PPT partnerskapet for å klare dette. Betydningen/nytteverdien av prosjektet i samfunnet for øvrig koples til at endring i måten å jobbe på kan bidra til at flere sårbare elever opplever at de fungerende i skole/barnehage, noe som trolig vil spare samfunnet for utgifter på lengre sikt.

Systemarbeid er blitt et sentralt begrep i så vel politikk som i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) sin egen bevissthet omkring egne oppgaver og arbeidsmåter. Systemretting av PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid forstås i dette prosjektet som systemarbeid integrert i- og som en del av sakkyndighetsarbeidet. Selv om PP-tjenesten har kunnskaper og legitimitet fra lovverket, er det behov for mer kunnskap om hvordan PP-tjenesten kan være til hjelp for skolene gjennom å systemrette det sakkyndige vurderingsarbeidet. Det finnes imidlertid ingen felles retningslinjer, planer, føringer eller felles forståelse for hvordan PP-rådgivere skal utøve denne systemrettede rådgiverrollen. Denne studien vil forsøke å svare på dette kunnskapsbehovet ved både å undersøke opplevde utfordringer knyttet til systemretting av sakkyndighetsarbeidet og å studere utprøving og implementering av en forskningsbasert arbeidsmodell som utgangspunkt for en mer systematisk og standardisert systemrettet sakkyndighetspraksis. Studien har en tredelt oppbygging: 1) Undersøkelse av PP-rådgiveres, skolelederes og læreres opplevelse av utfordringer ved systemretting av det sakkyndige vurderingsarbeidet. 2) Undersøkelse av utfordringer knyttet til utvikling og utprøving av en arbeidsmodell for bruk i PP-tjenestens systemrettede sakkyndighetsarbeid. 3) Undersøkelse av utfordringer knyttet til implementering av justert arbeidsmodell ved noen PP-kontor. Resultater fra studiens del 1 gir empirisk begrunnelse for utvikling av arbeidsmodell i studiens del 2. Resultater fra utprøving av arbeidsmodellen i studiens del 2 legges så til grunn for undersøkelse av implementering i studiens del 3. Teori om implementering av utdanningspolitiske vedtak vil sammen med systemperspektiver på ledelse og pedagogisk arbeid representere det teoretiske rammeverket. Studien vil ha en eksplorerende design og benytte både kvalitative intervju og q-metodologi. Det planlegges 3 artikler i fagfellevurderte tidsskrift.