"Dannung" and in-depth learning: A study of teachers methods for teaching literature in upper secondary school in Denmark and Norway.

I en digital, multikulturell og tekstmangfoldig tid der det mediedidaktiske landskapet er endret, interesserer denne studien seg for hvordan en kan anlegge en litteraturundervisning som i større grad reflekterer at vi er del av en global verden. Studien undersøker hvilken verdi skjønnlitteraturen og litteraturundervisningen tilskrives av tre lærere og 17 avgangselever - ved henholdsvis en steinerskole, et dansk teknisk naturvitenskapelig gymnasium og en norsk offentlig videregående skole. Forskningsspørsmålet besvares gjennom observasjon av og samtale om selve undervisningen, tekstene og metodene/perspektiveringen. Det er lærerens tenkning om, elevenes erfaring med og opplevelse av litteraturundervisningen, som er studiens interessefelt. Skolene er valgt ut med bakgrunn i at de tilhører ulike politiske, ideologiske og kulturelle diskurser og at de hver især, og til sammen, muliggjør en undersøkelse av forskningsspørsmålet hvor nasjonen som kontekst overskrides og der det nordiske/internasjonale i økt grad utgjør konteksten. I både Norge og Danmark har litteraturundervisningen røtter i nasjonsbyggingsideologien, men i dag er Danmark, ifølge forskning, et land som har sterkere fokus på det mediedidaktiske enn de andre nordiske landene. I læreplanen for det tekniske gymnasium heter det at dansk er et humanistisk fag som beskjeftiger seg med litteratur, språk og medier i en nasjonal og global kontekst. Den norske offentlige videregående skolen er inkludert fordi læreren her hadde initiert et tverrfaglig arbeid med religionsfaget. Med tanke på at religiøse fortellinger er overnasjonale, er denne inkludere i studien. Steinerskolen drar linjer tilbake til skriftens oppdagelse og trekker en litteraturhistorisk linje fra antikken til i dag. Ved denne skolen verdsettes kunsten høyt. For å nå frem til en kvalifisert forståelse av deltagernes verditilskrivning er studien litteraturteoretisk fundert både i fenomenologi, resepsjonsestetisk, kognitiv og sosiokulturell teori. Studien viser at alle lærerne setter teksten og dens iboende potensiale for selvutvikling og autonom tenkning, trening av innlevelses- og samtaleevnen høyt. De er seg også bevisste følelsenes plass og rolle i det meningsskapende arbeidet. Når avgangselevene reflekterer rundt skjønnlitteraturens og litteraturundervisningens verdi, forteller flere av dem hvordan de finner det å trene forestillings- og samtaleevnen nyttig. Andre ser skjønnlitteraturen som en kilde til følelsesmessig innsikt. Forskningsprosjektet bygger på Ricoeurs tenkning om mimesis som en treleddet kjede av handlinger og knytter videre an til en forståelse av at metaforer kan ha en erkjennelsesutvidende kraft.

Studien gir kunnskap om hvordan læreres tenkning omkring litteraturundervisingens verdi gir seg utslag i elevenes opplæring. På tvers av ulike skoleslag står noen kjerneverdier frem: litteraturens potensiale for selvutvikling og autonom tenkning, trening av innlevelses- og samtaleevnen. Forskningen viser hvordan en både blant lærerne og avgangselevene kan finne tanker om at litteraturen og litteraturundervisningen bidrar med ideer, refleksjoner og samtalestoff som på et komplekst vis er vevd sammen med og har innvirkning på deres livsverden. Avhandlingen bidrar med praksisbeskrivelser og didaktiske begrunnelser som kan danne bakgrunn for diskusjoner i fagkollegiet om hva som kjennetegner god undervisning. Forskningen kan bidra til endringer av undervisning. Ved at den forskende læreren, fagfeller og skoleledelsen har kommet tettere i kontakt med forskning som fenomen, har studien i seg selv en egenverdi.

Dette forskningsprosjektet er knyttet til skjønnlitterær lesing i norskfaget, og skal være en studie av litteraturundervisningas metodikk ved studieforberedende avdeling i den videregående skole, henholdsvis i Danmark og Norge. Norsk er det største faget på studieforberedende linje med et timetall på 4 /4/6 t. i uken på vg 1, 2 og 3. I nyere norsk forskning som er gjort på lærerprofesjonen, finner en i sluttrapporten fra prosjektet «Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og tenkning under Kunnskapsløftet», at lærerne gjennomgående uttrykker seg positivt til ideen om lærerens autonomi, men likevel er de seg i liten grad bevisst prinsippet om metodefrihet i LK06. (Hodgson, Rønning&Tomlinson, 2012). Lærerne gir sin tilslutning til LK06 sitt krav om variasjon i arbeidsmåter, men det ser ikke ut til at dette har resultert i en mer variert metodebruk (ibid). Ser vi til litteraturundervisninga i nabolandet vårt, Danmark, forteller styringsdokument at både lærer og elev, i faget dansk, skal ha et bevisst forhold til litterære metoder. I faget dansk skal eleven kunne innta et metaperspektiv med tanke på egen leserrolle, samt være seg bevisst at teksten kan gi ulike svar alt etter hvilke typer spørsmål man stiller til den. Også Ludvigsen-utvalget har, i sitt arbeide med å fornye dagens læreplan, sett til Danmark i søken etter å tydeliggjøre at kompetanse i fag handler om kunnskaper og ferdigheter innenfor fagenes rammer, i tillegg til fagovergripende kompetanser (NOU 2015:8).Å være bevisst hvilken litterær metode en bruker i litteraturundervisninga, er viktig fordi enhver metode bygger på et verdigrunnlag og dermed har ulike mål (Skardhamar, 2011). Gjennom studien vil vi få mer inngående kunnskap om og forståelse av litterære metoder, samt viten om hvordan litteraturvitenskapen plasserer seg metodisk i forhold til andre fag i den videregående skolen, ikke bare i et norsk, men i et nordisk perspektiv.