Response Technology and Student-Centred Approaches in Language Education

Doktorgradsprosjektet «Responsteknologi og elevsentrerte tilnærminger til språkopplæring» er en av fire doktorgradsprosjekter under Universitetsskolesamarbeidet mellom NTNU, Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim Kommune. Prosjektet studerer hvordan responsteknologi kan anvendes for å skape en språkopplæring der elevens deltakelse, medbestemmelse, motivasjon og læring forsterkes. Responsteknologi er klasseromsteknologi som lar elever svare på spørsmål og andre forespørsler og samhandle ved hjelp av små, håndholdte enheter, hvorpå svarene deres blir telt opp, redusert og presentert på en skjerm som grunnlag for videre aktiviteter. I dag er disse enhetene ofte smart-telefoner, nettbrett og datamaskiner, og på disse anvendes programmer som iLike, Kahoot!, Socrative og PeLe som alle har variert funksjonalitet. De to viktigste kvalitetene med mye av responsteknologien er at eleven kan være anonym og benytte enheter i klasseromskommunikasjonen som de bruker ellers i hverdagen. Dette gjør at terskelen for å svare på lærerens spørsmål blir lavere, fordi det krever lite innsats å svare, og fordi man unngår alle sosiale utfordringer knyttet til identitet, gruppestatus og vurdering. Så snart denne investeringen i læringsprosessen har blitt gjort, har både elever og lærer noe de kan bygge videre på, og derfor ligger verdien av slike redskaper ligger i måten de anvendes på, i oppstart og oppfølging. Prosjektet benytter klasseromsobservasjoner, intervjuer og spørreskjema for å få innblikk i måtene responsteknologien anvendes på og hvordan denne anvendelsen oppleves av lærere og elever. Spesielt interessant er deltakelsen og medbestemmelsen som en ekstra kommunikasjonskanal i undervisningen muliggjør, særlig i språkfag. Denne informasjonen analyseres og følges opp i målrettet anvendelse med et utvalg av lærere og klasser. Slik sikres det at konklusjonene fra prosjektet vil være nyttig for skolen og de som har sitt daglige virke i klasserommet.

Virkninger fra stipendiatens arbeidet og veiledning på universitetsskolen der data ble innsamlet og bearbeidet i form av språkfaglige og digitaldidaktisk kunnskap og metoder. Stipendiaten bidro gjennom sitt forskningsprosjekt til en utvidet forståelse av FoU-arbeid ved Universitetsskolen Videreføring av kandidaten skjer ved en pilotering av en forskerlærerstilling i kjølvannet av prosjektet.

Prosjektet "Responsteknologi og elevsentrerte tilnærminger til språkopplæring" vil kartlegge og tolke undervisningstilnærminger i anvendelsen av responsteknologi i språkopplæring i norsk videregående skole, og dermed skape et korpus av metodiske kunnskaper til bruk i undervisningen. Mange lærere bruker allerede denne teknologien i klasserommet, men metodene de bruker har kun i begrenset grad vært gjenstand for målrettet forskning. Dette er til tross for at det er stort behov for forskning disse metoden, da det meste av den begrensede forskningen har vært rettet mot de tekniske egenskapene til programvaren og høyere utdanningsnivå (Aljaloud, Gromik, Billingsley, og Kwan, 2015). Likeledes har det meste av forskningen vært rettet mot STEM fag (science, technology, engineering and mathematics), og det er derfor et kunnskap- og forskningsgap i områder som blant andre språkopplæring (Kay & LeSage, 2009). Responsteknologi (RT) brukes her som et samlebegrep for teknologier som bruker digital kommunikasjon til å samle inn, analysere og behandle innspill fra et stort antall deltakere. I en pedagogisk setting kan bruken av slike systemer innebære endret samspill i klasserommet og et behov for tilnærminger som tar dette samspillet i betraktning. Prosjektet vil ha en mixed methods-tilnærming til problemstillingen "Hvordan kan lærere fremme elevsentrert læring gjennom bruk av responsteknologi?". Med utgangspunkt i konstruksjonistisk epistemologi og i samsvar med et pragmatisk og fenomenologisk teoretisk perspektiv (Crotty, 1998), vil dette målet etterstrebes i samarbeid med lærere i norsk morsmål, engelsk som andrespråk (ESL) og fremmedspråkslærere ved studiespesialiserende fag og yrkesfag ved Charlottenlund videregående skole. Data vil bli samlet inn hovedsakelig gjennom observasjoner, intervjuer og spørreundersøkelser over en periode på 15 undervisningsmåneder, fra august 2016 til desember 2017. Se for øvrig vedlagt prosjektbeskrivelse for mer.