Negotiating Jewish Identity - Jewish Life in 21st Century Norway

Jøder i dagens Norge er ikke en synlig minoritet. Hverken hudfarge, språk, kleskoder, eller sosioøkonomisk status skiller dem ut. I tillegg er de få i antall, rundt 1500. Som minoritetsgruppe har de likevel mange kategoriale betegnelser, som religiøs -, nasjonal, - kulturell, - og etnisk minoritet (ideen om ett folk). Den jødiske minoriteten har altså en tydelig befestet status som minoritetsgruppe samtidig som typiske kriterier for å identifisere personer som minoriteter, er fraværende. Kombinasjonen av synlig og usynlig er av betydning for videreføring av tradisjoner og identitet. Forskningsprosjektets overordnede formål har vært å identifisere hvordan jødisk identitet videreføres og nyskapes i et samfunn med så få jøder som i Norge. Jødisk identitet aktualiseres og (re)forhandles frem i ulike sammenhenger, som i møte med storsamfunnet, innad i jødiske miljøer, i relasjoner til andre minoriteter – og i minnekulturen etter holocaust. Hva det vil si å være jødisk har ulike betydninger i ulike sammenhenger. Prosjektet består av 9 studier basert på et stort intervjumateriale samt en spørreundersøkelse. Til sammen avdekker studiene vilkårene for jødisk identitet i følgende kontekster: Menighetsliv. Tre studier viser at menighetsliv anses som essensielt for å opprettholde jødisk liv, og institusjonene har stor støtte i minoriteten. Forsamlingene (Trondheim og Oslo) er like fullt preget av noen interne spenninger. Studiene viser at spenninger er særlig knyttet til kjønnssegregering i synagogen, regler for hvem som kan gravlegges på den jødiske gravlunden og spenninger mellom jøder med lang historikk i Norge og de med nyere migrasjonsbakgrunn. Forsamlingene har et økende antall jøder med utenlandsk bakgrunn. Studiene kartellegger også utfordringer menighetene har i møte med storsamfunnet, som forbudet mot rituell slakt, motstand mot omskjæringsritualet, samt sikkerhetsrutiner forbundet med antisemittisme. Prosjektet inneholder også en studie av gudstjenestelivet i menigheten i Oslo. Den tar for seg bruken av hebraisk og arameisk og resepsjonen liturgien har. Studien visser også at tradisjoner er i endring: Barns deltagelse i gudstjenesten de siste årene tolkes som en kompensering for den strenge kjønnsdelingen som en ortodoks guds¬tjeneste innebærer. Israel. Israel er en viktig dimensjon i jødisk identitet, men også en vanskelig identitetsfaktor. Norske jøder med israelsk bakgrunn erfarer at det er enklere å stå frem med en jødisk enn en israelsk identitet da sistnevnte er tydeligere politisert. Når Midtøsten-konflikten er gjenstand for debatt øker frykten for antisemittisme. Opphold i Israel omtales imidlertid som positive. Kulturelt repertoar herfra har bidratt til å utvide grensene hva som kan være jødisk også i Norge. Erfaringer om «en annen måte å være jøde på», har utvidet kriterier som i Norge gjerne er bundet av ortodokse rammer. Offentlig debatt. En skarp offentlig debatt om omskjæring av guttebarn har påvirket jødiske foreldre: omskjæring har for mange blitt et vanskelig valg. Likevel opprettholder et flertall den rituelle praksisen fordi ritualet gir en klar identitetsmarkør. Endring har også funnet sted: noen anser ikke jødisk identitet som avhengig av et fysisk inngrep. Men også disse var positive til loven fra 2015 (som sikrer retten til omskjæring), fordi omskjæring anses som svært viktig for andre i gruppen de tilhører. «Muslimene». Minoritetsdimensjonen ved jødisk identitet har endret karakter: den er av en mer universell art enn den historisk sett har vært. En samling av offentlige uttalelser og taler viser at jøder trekker paralleller til muslimer som minoritetsgruppe samtidig som en jødisk identitet trer frem. Studien viser også hvordan selvrepresentasjon av jødisk identitet – som en minoritet blant flere - har endret seg i takt med endringer av hvordan antisemittisme som fenomen fremtrer i offentligheten: som ett av flere beslektede fenomener. Holocaust. En doktorgradsavhandling om hvordan barnebarnsgenerasjonen etter overlevende fra holocaust opplever minnekulturen om holocaust i ulike sosiale kontekster (familien, i skolen og i hverdagen), viser at bestemte forpliktelser knytter seg til minnet om holocaust, som å delta i offentlig minnekultur, gjøre riktige livsvalg for seg selv, ta ansvar i eget liv og videreføre en jødisk identitet. For noen også å delta i antirasistisk arbeid. En annen studie analyserer jødiske stemmer i debattene hendelser forbundet med deportasjonen av jødene og viser en økt grad av pluralisme innenfor jødisk deltakelse i konstruksjonene av en nasjonal minnekultur etter holocaust. Alle studiene er representert i en utgivelse fra Universitetsforlaget: Jødisk. Identitet, praksis og minnekultur (2022). Forskningsprosjektet hadde avslutningskonferanse 31. oktober 2022. For en populærformidling av hovedfunn, se: https://www.youtube.com/watch?v=XPpy0k5Kd6I

Ny kunnskap om den jødiske minoriteten er etablert og foreligger i form av lett tilgjengelige publikasjoner. De ulike studiene har bidratt med nye perspektiver på identitetskonstruksjoner innenfor en liten minoritetsgruppe, og med det har prosjektet bidratt til å fylle ut et hittill blankt felt innenfor den stadig voksende faglitteraturen om minorites-majoritetsrelasjoner. Tidligere studier har vært sentrert rundt deportasjonen av jødene under andre verdenskrig, med dette prosjektet foreligger den første omfattende samtidsstudien av den jødiske minoriteten. Prosjektet har også identifisert noen utfordringer den jødiske minoriteten har i lys av storsamfunnet, noe som kan bidra til å tydeliggjøre rettigheter den jødiske minoriteten har i kraft av status som nasjonal minoritet. Samlet viser studiene at jødisk identitet og praksis er mangefasetert og formidlingen av dette vil kunne bidra til å motarbeide stereotypiske bilder av den jødiske minoriteten.

This project aims to establish new empirical and theoretical knowledge on the cultural and social practices of Jewish life in Norway in the 21st century. It also explores how Jews articulate and negotiate their identities and the complexities of belonging to a minority in a multicultural society. The project builds on the theoretical assumption that 'Jewishness' - as any group identity - is always enlivened, reinterpreted and contested, both within the Jewish community and in relation to the Norwegian majority and other minorities. The project will also investigate how the conditions for being a Jew have been affected by societal and cultural changes in the last decades. More specifically, these changes relate to macro-level factors such as anti-Semitic incidents, increased migration and nationalism in Europe, Israeli politics and meso- or group-level factors like the role of Jewish institutions in a secularized and diverse Norway, divergent theological definitions of Jewish traditions as well as identity politics amongst Jews. The proposal highlights a contemporary approach to Jewish life, but the Holocaust is a powerful backdrop and the researchers will investigate on what terms the Holocaust is memorized, and to what extent this collective memory is a component of a Norwegian Jewish Identity. The specific Norwegian-Jewish history is also crucial for understanding how Norwegian-Jewish identities and culture have been and still are developed. The project is divided into two interconnected fields of inquiry, consisting of seven individual studies: first, the role of institutions surrounding Jewish life (organizations, cultural practices, rituals and collective memories), and secondly, being Jewish in a multicultural society (relational studies, individual experiences, anti-Semitism, mass-media). The project includes studies ranging from fieldwork, interviews to text-studies, discourse analysis and surveys on attitudes towards and between minorities.