Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Kompetanse for bedre tjenester - betydning av kompetansesatsing rettet mot ansatte som møter brukere som kan være truende og voldelige

Alternativ tittel: Competence to improve services: the impact of strategic competence-development on encounters with threatening or violent service-users

Tildelt: kr 1,4 mill.

Mennesker med psykiske lidelser og/eller ruslidelser er oftere å finne på statistikker over ofre for vold og trusler, enn som utøvere. Likevel blir ansatte som jobber med denne brukergruppen tidvis utsatt for vold og trusler i forbindelse med sin tjenesteutøvelse. Konsekvensene av dette kan være svært negative for den ansatte, men brukeren vil også oppleve negative konsekvenser. Vi ser ofte at tjenestetilbudet til brukeren forringes og at kontinuiteten i oppfølgingen svekkes etter slike hendelser. Undersøkelser har vist at ansatte etterspør mer kompetanse for bedre å kunne forebygge og håndtere uønskede hendelser. For å øke kompetansen blant ansatte og sikre tjenestenes kvalitet og kontinuitet overfor brukerne, har Helseetaten i Oslo kommune siden 2010 drevet systematiske kompetansetiltak rettet mot ansatte som utøver sitt arbeid i brukernes hjem. Rundt 4000 personer har til nå deltatt på de ulike kompetansetiltakene. Formålet med dette kvalitative forskningsprosjektet har vært å utforske hvordan kompetansetiltakene og egne kompetanse- og praksisutviklingsstøttende verktøy utviklet av Helseetaten, Oslo kommune har bidratt til utvikling av kompetanse og forståelse av praksis i tjenestene som har deltatt. Forskningsspørsmålene i dette forskningsprosjektet er blitt besvart gjennom intervjuer med deltakere på ulike kurs- og kompetansetiltak i regi av Helseetaten og ledere av tjenester i bydelene som jobber ambulant og i brukernes hjem som har hatt deltakere på disse kurs- og kompetansetiltakene og som har anvendt Helseetatens kompetanse- og praksisutviklingsstøttende vertkøy. I tre delstudier har vi funnet at forståelsen av praksis blant ansatte i kommunale psykisk helse- og rustjenester er sammensatt og varierer i betydelig grad mellom deltakerne. Forståelsene varierer etter i hvilken grad de fokuserer på observasjon av brukeres atferd og helseorganisasjonenes ansvar for å iverksette tiltak som ivaretar ansattes sikkerhet, personlige egenskaper og kvaliteter ved den ansatte selv, teamet som ressurs og støtte i utvikling og gjennomføring av forebyggende og håndterende tiltak og involvering av brukeren og brukerens perspektiver. I vår forskning har vi funnet at den mest hensiktsmessige og virkningsfulle praksisen henger sammen med forståelser som inkorporerer alle disse faktorene og som tillater en effektiv og fleksibel bevegelse mellom disse dimensjonene for den ansatte som møter brukere som kan være truende og/eller voldelige. Bidraget fra Helseetatens kompetansetiltak har vi funnet å være moderat, men betydningsfullt for enkeltdeltakere. Særlig synes det som at bidraget fra kompetansetiltakene har hatt størst betydning i tjenester der flere deltakere fra samme arbeidssted deltar samtidig, som en del av en bevisst lokal kompetanse- og praksisutviklingsstrategi. Dette har allerede fått betydning for Helseetatens egen virksomhet gjennom en større satsing på lokalbaserte kompetansetiltak, tilpasset tjenestenes egne behov og målsetninger. I den siste av delstudiene i dette forskningsprosjektet har vi funnet at lederne av lokalbaserte psykiske helse- og rustjenester har erfart at kompetansetiltakene og de kompetanse- og praksisutviklingsstøttende tiltakene utviklet av Helseetaten, Oslo kommune har bidratt til utvikling av ansattes bevissthet og forståelse knyttet til vold og trusler i eget arbeid. I tillegg har maktforhold i tjenestene og mellom tjenestenivåer blitt mer utjevnet som resultat av at tjenestene har blitt mer myndiggjort i samarbeidet med brukeren og andre aktører i de psykiske helse- og rustjenestene. Deltakelse i kompetanseutviklingstiltak og anvendelse av kompetanse- og praksisutviklingsstøttende verktøy har også ført til en redefinering og omstrukturering av ledernes ansvar og egne arbeidsoppgaver knyttet til forebygging og håndtering av trusler og vold i egne tjenester. I dette forskningsprosjektet har vi belyst ansattes perspektiver på og forståelser av praksis i møte med brukere som kan være truende og/eller voldelige. Aggresjon, vold og trusler i ikke-institusjonelle, lokalbaserte settinger er et forsknings- og praksisområde preget av en betydelig kunnskapsmangel. I dette lyset har forskningsprosjektet ikke bare tilført kunnskap om betydningen av å delta på kompetansetiltak rettet mot ansatte i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, men det har også bidratt til å beskrive praksiser og forståelser av praksiser i forebygging og håndtering av trusler og vold i lokalbaserte psykiske helsetjenester som tidligere ikke er blitt beskrevet. På denne måten kan funnene i dette prosjektet også danne utgangspunkt for videre forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

Med dette forskningsprosjektet har Helseetaten, Oslo kommune, oppnådd å utvikle kunnskap om betydningen av kurs og kompetansetiltak rettet mot ansatte i psykiske helsetjenester som samarbeider med brukere som kan være truende og/eller voldelige. Økt kunnskap om tilretteleggelse av læring og utvikling av praksis er også blitt oppnådd. I forskningen har vi også identifisert tilnærminger og praksiser som er forbundet med god og hensiktsmessig forebygging og håndtering av trusler og vold i kommunale psykiske helsetjenester. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for utviklingen og tilretteleggelsen av nye kompetansetiltak rettet mot ansatte i psykiske helsetjenester i Oslo kommune. Det er en stor kunnskapsmangel om trusler og vold i lokalbasert psykisk helsearbeid, nasjonalt og internasjonalt. Vi mener funnene fra dette forskningsprosjektet vil kunne få betydning og danne et utgangspunkt for senere forskning på vold og trusler i kommunale psykiske helse- og rustjenester.

Forskningsprosjektet søker å etablere kunnskap om hvordan deltakere og deres ledere vurderer praktisk nytte og utvikling av egen kompetanse etter, deltakelse på Helseetatens ulike kompetansetiltak om forebygging og håndtering av vold og trusler. Kompetansetiltakene omfatter generelle kurs rettet mot ansatte i kommunale hjemmebaserte tjenester rettet mot brukere med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk, samt spesialiserte kurs, seminarer og videreutdanninger til ressurspersoner i tjenestene. Kompetansetilbudene gis også til spesialisthelsetjenesten i Oslo. Målgruppen for prosjektet er ansatte i Oslo kommune som arbeider i hjemmebaserte tjenester for mennesker med psykiske helseutfordringer eller rusmiddelproblematikk. Prosjektet er gitt et kvalitativt deskriptivt eksplorativt design. Det vil i tillegg bli samlet inn demografiske bakgrunnsvariabler fra deltakerne. Formålet med denne enkle metodetrianguleringen er å kunne benytte et bredt sammensatt datasett i analysen, og beskrive evt. sammenhenger og mønster i datamaterialet. Forskningsprosjektet søker med dette også å utvide det forskningsbaserte grunnlaget for hva som er virkningene av kurs-og kompetansetiltak i regi av kommuner. Perspektiver vedrørende samhandling med spesialisthelsetjenesten, vil også bli inkludert, for å undersøke eventuelle samhandlingseffekter av økt felles forståelse og kunnskapsgrunnlag om vold og trusler mot ansatte. De organisasjonsmessige effektene av kompetansetiltakene vil videre bli forsøkt belyst gjennom å inkludere ledere av tjenestene i bydelene som informanter. Forskningsspørsmålene vil bli søkt belyst gjennom individuelle intervjuer av deltakere på generelle kurs (før og etter kurs), to-stegs fokusgruppeintervjuer av ressurspersoner og to-stegs fokusgruppeintervjuer av ledere av hjemmebaserte bydelstjenester som har deltatt i kompetansetiltakene. Fokuset i intervjuene vil være på deltakernes vurderinger av betydning for egen praksis.

Budsjettformål:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune