Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Barn ut av foreldrekonflikten - samskaping av hjelpsomme tiltak for foreldre og barn som lever med høy konflikt etter samlivsbrudd.

Alternativ tittel: No kids in the middle - co-creating supportive initiatives for parents and children living with severe conflict after divorce

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektnummer:

272378

Prosjektperiode:

2017 - 2021

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Forskningsprosjektet søkte å undersøke hva det vil si å være foreldre i møte med velferdsstatens hjelpetiltak i situasjoner der det er vedvarende konflikt mellom foreldre etter samlivsbrudd. Den belyser hva deltakelse i ulike rettslige og terapeutiske tiltak innebærer for foreldre, hvordan dette oppleves, hvilke ferdigheter og forståelser som kreves og hvordan individuell erfaring er forbundet med institusjonelle prosesser og rammer. Hensikten med studien var å utvide forståelsen av kompleksiteten i tjenester rettet mot foreldre og barn som lever med høyt nivå av foreldrekonflikt etter samlivsbrudd. Det er etterhvert grundig dokumentert at det å være del av en "høykonfliktsak" - som foreldre eller som barn - er en stor belastning med potensielt alvorlige konsekvenser for opplevd livskvalitet. Antallet slike saker har økt gradvis gjennom de siste tiårene, både i Norge og det meste av den øvrige vestlige verden. Det har før til en økt opptatthet av å utvikle juridiske, samfunnsmessige og terapeutiske tiltak for å avhjelpe familier i slike situasjoner. Flere samfunnsforskere har samtidig hevdet at måten hjelpeapparatet er bygd opp på også kan bidra til å forme og opprettholde slike konflikter. Følgelig kan det tenkes at samfunnets inngripen og hjelp i seg selv bidrar til konflikt. Å forstå hvordan institusjonelle tiltak som er ment som hjelp samvirker med foreldres konflikter kan derfor være et viktig bidrag til samfunnsutviklingen. Metodisk benytter undersøkelsen en kvalitativ og etnografisk tilnærming. Forskeren deltok som observatør i en terapeutisk flerfamiliegruppe for barn og foreldre identifisert som "høykonfliktsaker," og gjorde deretter dybdeintervjuer med foreldre og terapeuter i tilknytning til denne gruppen. Videre ble det gjort intervjuer med barnevernsansatte og tingrettsdommere som hadde erfaring med å arbeide med "høykonfliktsaker," og som hadde erfaring med å henvise familier til dette konkrete gruppetilbudet. På denne måten ble et konkret tiltak for "høykonfliktsaker" utforsket både slik det ble opplevd av de som tok del i det lokalt, og i en større institusjonell eller samfunnsmessig sammenheng. Som forskningsprosjekt var undersøkelsen primært utforskende. Det innebar at tematikk og problemstillinger i noen grad ble til underveis i prosjektet, i dialog med deltakerne i forskingen. Det som utkrystalliserte seg som selve kjerneproblematikken i studien som helhet var avstanden, eller bruddet, mellom foreldres erfaring og praksiskunnskap fra eget foreldreskap på den ene siden, og den abstrakte institusjonelle virkeligheten som ulike offentlige hjelpetilbud i stor grad står til ansvar for på den andre siden. Avhandlingen består av tre publiserte vitenskapelige artikler/delstudier og en sammenfattende kappe. Den første delstudien utforsket hvordan foreldre som var del av en høykonfliktsak fremforhandlet sitt eget foreldreskap i dialog med dominerende forståelser av hva godt foreldreskap er. Gjennom analyser av foreldres fortellinger om eget hverdagsliv vises det hvordan det som fra foreldres perspektiv var forstått som forsøk på å finne en posisjon for seg selv overfor egne barn og ekspartner kunne resultere i nettopp slike handlingskjeder som profesjonelle vurderte som høykonfliktatferd. Mens foreldre begrunnet sine handlinger med at de var bekymret for barna sine og ikke opplevde det forsvarlig å slippe bekymringene bare for å skape ro, kunne det virke som om profesjonelle vurderte det samme som tegn på at foreldre ikke forsto alvoret i situasjonen for barna. Altså at det som av profesjonelle fra "utsiden" ble fortolket som konflikt, fra foreldres ståsted på "innsiden" ble forstått som uttrykk for dyp bekymring. Den andre delstudien så nærmere på hvordan det konkret gikk til at bekymrede foreldre som tok kontakt med hjelpeapparatet ble gjort om til en "sak" som kunne henvises fra en instans til en annen. Artikkelen bygger på analyse av datamateriale fra intervjuer med foreldre der de redegjorde for møter med saksbehandlere i barnevernet. Artikkelen viser hvordan fagpersonenes kompetente omgang med institusjonell kunnskap og logikk innebar en risiko for at samarbeidet mellom foreldre og profesjonelle ble koblet fra foreldrenes opplevde bekymringer, og hvordan det noen ganger førte til en opplevelse av fremmedgjøring og redusert følelse av handlefrihet. Den tredje delstudien bygger på data fra intervjuer og feltnotater fra deltakende observasjon i en flerfamiliegruppe. Artikkelen beskriver den observerte terapeutisk praksisen som en kompleks pedagogisk hendelse. Den konkluderer med at en slik klinisk praksis kan sees på som et sted hvor foreldre kan gis mulighet til å imøtegå noen av de dilemmaene som de første to delstudiene pekte på - men samtidig at deltakere i et slikt tilbud (både profesjonelle og klienter) hele tiden må manøvrere en balanse mellom faglige og institusjonelle forventninger, og livet slik det utfolder seg og oppleves i øyeblikket.

Studien bidrar til en utvidet forståelse av hvordan foreldres konflikter etter skilsmisse er knyttet samen med både en overordnet samfunnsdiskurs om foreldreskap og brudd, og med selve innretningen av det institusjonelle apparatet av tjenester som er gitt i oppgave å regulere foreldres konflikter. For praksisfeltet bidrar resultatene først og fremst til å belyse foreldres posisjon og erfaring i høykonfliktsaker. En konsekvens av det vil kunne være at fagfolk, og de institusjonelle rammene de arbeider innenfor, i større grad blir i stand til å ta hensyn til de eksistensielle sidene ved det å være foreldre i et slikt sakskompleks. Eksisterende faglige retningslinjer kan sies å adressere konflikter mellom foreldre som en form for manglende omsorg. Funnene fra denne undersøkelsen tyder på at det også kan være slik at foreldres opplevelse av at egen bekymring for barn ikke blir møtt ofte er noe av drivkraften bak det som av profesjonelle benevnes som konflikter, ikke går over.

Prosjektet vil benytte aksjonsforskningsmetodologi. Formålet med prosjektet er å utforske og videreutvikle praksis i "Barn ut av foreldrekonflikten," og å gjøre det på en måte som utvider forståelsen av tiltaket og av de ulike aktørenes rolle i det. Det vil bli gjennomført fokusgruppeintervjuer med representanter fra de forskjellige deltakergruppene med tilknytning til "Barn ut av foreldrekonflikten": ledere, terapeuter, foreldre, og representanter fra sosialt nettverk. Det er foreløpig ikke avklart om det også skal gjennomføres fokusgruppeintervju med barna. Bufetat Region Sør og ABUP, SSHF, vil samarbeide om gjennomføring og finansiering av PhD-prosjektet. Begge virksomheter har egne, aktive, FoU-avdelinger, og prosjektet vil være tilknyttet begge. Dette gir tilgang på et bredt og tverrfaglig forskningsmiljø. Samtidig vil det å ha forpliktelser overfor ulike miljøer kunne bli opplevd kompliserende. Den tiltenkte PhD-kandidaten er del av kollegiet som driver den praksisen som skal undersøkes. Dette gir fordeler i form av kjennskap til personer og virksomhet, men stiller også særlige krav til etisk gjennomføring av studien. Den praksisen som skal undersøkes, er ressurskrevende og drives av små praksisfellesskap. Det vil alltid være en fare for at uforutsette hendelser kan sette gjennomføring av "Barn ut av foreldrekonflikten" i fare. Prosjektresultatene vil ha flere anvendelsesområder. De vil bidra til styrking av samarbeid mellom de ulike virksomhetene som samhandler om praksisen, de vil bidra til optimalisering av den kliniske praksisen ved å gi økt mulighet for en mer brukersensitiv tjeneste. Resultatene vil bidra med ny kunnskap til både familievernet og psykisk helsevern når det gjelder tjenester rettet mot barn og foreldre som lever med høy konflikt etter samlivsbrudd. Lokalt vil prosjektet bidra til økt refleksjon rundt egen praksis hos deltakerne, og til å knytte klinikk tettere til forskning.

Aktivitet:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.