Stipendiatstillinger til NINA (2017-2022)

Mehlhoop: Den menneskelige påvirkningen på naturen er stor og økende over hele verden. Arealbruk knyttet til teknisk infrastruktur, som veibygging eller kraftnettsystemer, fører til forringelse av naturlig habitat og bidrar til 23 % av menneskeskapte klimagassutslipp globalt. Resultatet er redusert biologisk mangfold og, som følge av dette, nedgang i økosystemfunksjoner. Likevel øker den menneskelig mobiliteten og utviklingen av teknisk infrastruktur ytterligere. I både veibyggings- og kraftnettprosjekter er store områder påvirket av anleggsarbeid, og følgelig blir naturområder fragmentert og tapt. En tilnærming for å bekjempe tap av biologisk mangfold på grunn av infrastrukturutvikling er å anvende prinsippene og ideene for økologisk restaurering i planlegging og gjennomføring av avbøtende tiltak. Målet med oppgaven var dels å få oversikt over de negative effektene store infrastrukturprosjekter har på naturmangfoldet i Norge, dels å studere avbøtende tiltak som er utført for å redusere disse negative konsekvensene og å evaluere effektiviteten av slike avbøtende tiltak. Dette ble løst ved å bruke landsskogtakseringsdata for å undersøke effektene av avstand til veier og hus på elgbeite, og en mulig kaskadeeffekt på rekruttering av tre. Videre ble landskapsfragmentering og avbøtende tiltak for elg og hjort, i form av plassering og bruk av viltoverganger, undersøkt med en ny metode (Equivalent Connected Habitat). Til slutt ble effektiviteten av revegeteringstiltak i store infrastrukturkonstruksjoner evaluert med en vegetasjonsanalyse, og ulike revegeteringstiltak ble sammenlignet samt at ulike nivåer av undersøkelsesdetaljer ble studert. Eriksen: Fjelløkosystemer er særlig utsatt for økt temperatur, kortere vintre, redusert snødekke og endrede nedbørsmønstre som en følge av klimaendringer. For mange arter som lever i fjellet, har vi lite kunnskap om hvilken betydning klimavariasjon har for ulike egenskaper som evnen til å overleve eller hvor mange avkom et individ får. Det gjør det vanskelig å forutse hvordan populasjoner vil utvikle seg i et klima i endring. Lirype er en ikonisk og kulturelt viktig art i norske fjell, med en viktig rolle i fjelløkosystemet. Gjennom dette doktorgradsarbeidet er det sett på hvordan klimavariasjoner påvirker overlevelse, reproduksjonssuksess og forflytning hos lirype, ved bruk av data fra to studieområder (Dovrefjell og Lierne). Resultatene viser at økte vårtemperaturer framskyndet tidspunktet for egglegging, og tidlig egglegging førte til et høyere antall kyllinger, men antall egg som lirypene legger var uavhengig av kroppsstørrelse og alder. Studiepopulasjonen i Lierne er delvis migrerende, og gjennom prosjektet ble det avdekket at sannsynligheten for at ungfugler migrerer øker med lav kroppsvekt. Senere snøfall om høsten ga høyere våroverlevelse for unge individer, og mindre snø om våren ga høyere overlevelse for både unge og voksne. Resultatene viser at lirypa er sensitiv for kortsiktig variasjon i klima.

Mehlhoop: Effektiviteten av dyrelivskryssingsstrukturer og revegeteringstiltak i samband med stor infrastruktur er vurdert. Den avbøtende effekten av viltoverganger kan være liten dersom landskapet rundt blir degradert. Tid er viktigst for vellykket revegetering, mens valg av revegeteringstiltak er av mindre betydning. Naturlig revegetering vil kunne gi bedre eller like gode resultater med tanke på vegetasjonsutvikling. Denne oppgaven påviser mangel på overvåking av avbøtende tiltak. For å kunne beskytte og gjenopprette det biologiske mangfoldet må vi kjenne til effekten av avbøtende tiltak, og derfor er det nødvendig med en godt planlagt, gjennomtenkt, repeterbar og målrettet overvåking av avbøtende tiltak, helst over en lengre tidsperiode. Det anbefales en BACI (Before-after-control-impact)-tilnærming for større prosjekter, noe som innebærer at det også må samles data før byggestart. Eriksen: Doktorgradsarbeidet har demonstrert at kunnskapen om klimapåvirkninger på fjelløkosystemer er mangelfull og svært viktig å bygge opp. Forvaltningsmessig er det både sentralt og lokalt etterspurt kunnskap om hvilke andre påvirkningsfaktorer utenom jakt som påvirker rypebestander, og med spesielt stort fokus på effekter av klimavariasjoner. Studiene har vist at senere snøfall om høsten ga høyere våroverlevelse for unge individer, og mindre snø om våren ga høyere overlevelse for både unge og voksne. Videre ga både tidligere vår og varmere vår høyere reproduksjonssuksess. Migrasjonsmønstre hos lirype var også påvirket av individuelle forskjeller. Resultatene har gitt ny kunnskap og viktige bidrag for å forstå fremtidig populasjonsutvikling for lirype og dens påvirkning på økosystemet.