Resultatevaluering av Omsorg2020

Omsorg 2020 var regjeringens plan for omsorgssektoren i perioden 2015-2020. I planen skrev de: «I møte med fremtidens omsorgsutfordringer vil regjeringen i tråd med allerede vedtatt politikk, oppfordre kommunene til å sette fornyelse og forbedring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og løfter frem fem hovedsatsingsområder». De fem hovedsatsingsområdene var: sammen med bruker, pasient og pårørende, en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, moderne boformer, den nye hjemmetjenesten og fornyelse og innovasjon I vår evaluering var målene: - å evaluere om staten gjennom tilskuddsordningen klarer å stimulere kommunene til å investere i omsorgsplasser. - Å analysere om kommunene klarer å omstille tjenesteytingen til endringer i demografi med spesiell vekt på økningen i antall eldre. - Å analysere effekter av de «nye» innsatsfaktorene: brukermedvirkning, helsefremmende arbeid og nye boformer med vekt på tilfredshet hos brukere og pårørende - Å analysere målet om økt tidlig innsats i omsorgstjenestene, med hovedvekt på tjenestetilbudet for to utvalgte grupper: personer med demens og personer som mottar hverdagsrehabilitering Selv om det så langt ikke er dokumentert klare effekter av investeringstilskuddet på antall nye plasser og på langtidsopphold, finner vi i denne analysen at kommuner som har fått utbetalt tilskudd i perioden 2017-2020 har økt antall avlastningsopphold og tidsavgrensede opphold. Det at flere brukere får slike opphold kan bety at investeringene som skjer i institusjonene har bidratt til å øke antall korttidsplasser. Samtidig viser analyser at antall langtidsopphold er stabilt. Samlet sett indikerer dette at institusjonskapasiteten i kommunene har økt noe. En mulig ulempe med investeringstilskuddet er at det kan påvirke kommunenes satsinger på andre områder. Det kan også tenkes at tilskuddet påvirker kommunenes økonomiske balanse negativt. Vi finner ingen signifikant negativ effekt av tilskudd utbetalt på satsing på skolesektoren i analysene som er rapportert her. Resultatene endres imidlertid noe dersom vi tar med alle godkjente prosjekter (ikke bare ferdigstilte), og om vi endrer analysemetode. Vi er derfor noe varsomme med konklusjonen her. Det er ikke en negativ effekt av tilskudd utbetalt på kommunens økonomiske balanse. Resultatene fra analysene som er rapportert er robuste overfor alternative modelleringer og for om vi inkluderer totalt antall prosjekter eller ferdigstilte (tilskudd utbetalt) prosjekter Når det gjelder omstilling og tilpasning av tjenester finner vi at casekommunene i stor grad har omstilt sine omsorgstjenester til en situasjon preget av et økt antall eldre med tjenestebehov, men at det i liten grad er en direkte konsekvens av Omsorg 2020 Det har også vært et sterkt fokus på forebygging, rehabilitering og mestring i våre case kommuner. De statlige virkemidlene for å etablere dagaktivitetstilbud til personer med demens har vært sterke og har ført til et utvidet tilbud. Tidlig innsats er vektlagt, men det kan være krevende for kommunene å kanalisere ressurser til dette samtidig som de skal ivareta personer med omfattende omsorgsbehov. En utfordring er også involveringen av fastlegene i utviklingen av tjenester til personer med demens. Fastlegene er nøkkelpersoner, men de er svært presset på tid.

Prosjektet har styrket kompetansen på registerbaserte analyser ved HELED, og har vært et viktig grunnlag for prosjektet INOREG (prosjektnummer 302782). Forskning initiert i forbindelse med prosjektet fortsetter etter at prosjektperioden er over. Bedre utnyttelse av registerdata til forskning vil på sikt gi bedre tjenester for brukere av omsorgstjenester. Resultatene fra prosjektet kan også benyttes av nasjonale beslutningstakere i utviklingen av helse- og omsorgspolitikken.

De statlige handlingsplanene innenfor omsorgstjenestene har i all hovedsak nådd målene som har vært satt. Dette gjaldt også Omsorgsplan 2015 (Hagen m.fl. 2015, Hagen og Tingvold 2017) der målsettingen om 12 000 nye årsverk ble nådd selv om årsverksveksten i perioden var marginalt svakere enn tidstrenden. En nådde også målet om å gi tilskudd til 12 000 nye omsorgsplasser, primært fordi tilskuddssatsene ble økt betydelig i siste fase av planperioden. Omsorg2020 viderefører tilskuddsordningen til omsorgsplasser. I tillegg oppfordres kommunene til økt innovasjon, samarbeid med næringslivet og omstillingsevne for å møte framtidige omsorgsutfordringer. Delprosjekt A har som mål å studere kommunenes omstilling til endringer i demografi ved analyser av drifts- og investeringsnivået innenfor omsorgstjenestene på tre måter: (1) ved en nærmere beskrivelse av drifts- og investeringsnivået i kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden fram til 2020, (2) ved en nærmere analyse av forklaringer på kommunenes tilpasning basert på tradisjonelle tilbuds- og etterspørselsvariabler, og (3) ved nærmere analyse av effektene av virkemidlene i Omsorg2020, herunder investeringstilskuddene fra Husbanken, den enkelte kommunes omsorgsplaner og andre lokale institusjonelle og politiske forhold. I delprosjekt B konsentreres analysene om brukerinvolvering, helsefremmende arbeid og eldres bosituasjon som vi betrakter som de «nye» innsatsfaktorene i omsorgstjenestene. Gjennom analysene er målene (1) å beskrive kommunenes strategier på de tre områdene og (2) klargjøre effekter for brukernes opplevelse av tjenestene, pårørendes opplevelses av tjenestene og ansattes opplevelse av tjenestene. Delprosjekt C har som mål å undersøke hvordan tjenester for demente og tjenester forbundet med hverdagsrehabilitering utvikles samt se på effekter av ulike modeller. Vi vil eksperimentere med kvantitative analyser der vi utnytter data fra samtlige relevante registre, og gjøre kvalitative intervjuer.