Barns reelle deltakelse i barnevernets beslutninger

Tema for prosjektet er barns deltakelse i barnevernets arbeidsprosesser, der vi har utforsket barnas deltakelse i de ulike aktivitetene og arbeidsprosessene som barnevernet utfører i kontakt med barn og familier. Hovedproblemstillingen for studien er; Hvordan blir deltakelse forstått i barnevernets praksisfelt, og hvilke former for deltakelsespraksiser beskrives i barnevernet? Målet med studien har vært å få innsikt i hvilke sammenhenger som er viktige å vektlegge i utvikling av deltakelsespraksiser med barn i barnevernets ulike arbeidsprosesser. Studien utforsker ulike forståelser av deltakelse, og de prosesser for dialog og handlinger som de uttrykkes gjennom. Dette har ført fram til drøftinger om hva som påvirker praksisen som beskrives i dokumenter og i intervjuer. Studien utforsker hvordan barneverntjenester, ulike avdelinger, team og ansatte sin oppfatning av hva som aktuelt og mulig at barn deltar i, blir bestemmende for deltakelsespraksis, og de posisjoner som gjøres tilgjengelig for barns deltakelse. Studiens tema er utforsket gjennom å anvende flere metoder: 1: Litteraturstudie av studier på barns deltakelse i barnevernet. 44 studier fra 13 land publisert i perioden 2009 til 2020. 2: Dokumentanalyse av barnevernjournaler for 216 barn. Journalene er innhentet for 3 tidspunkt i perioden 2013-2016. 3: Fokusgruppeintervju med 34 ansatte fra fire tjenester. Litteraturstudien utforsker forskernes forståelse for begrepet deltakelse og hvordan de redegjør for kontekstene studiene er gjennomført. Formålet med litteraturstudien har vært å gi en oversikt over hvordan kompleksiteten i feltet barns deltakelse i barnevernet er beskrevet og tolkningene av begrepet. Analysen av artiklene indikerer at deltakelse kan innebære ulike forståelser og definisjoner av begrepet, samt at det i ulike grad redegjøres for sammenhengen deltakelsen foregår i. Gjennom å analysere dokumentene barnevernet både produserer selv og mottar fra andre, har vi undersøkt omfang av deltakelse og hva som kan forutsi ulike aspekter og former for deltakelse som finnes i barnevernets arbeidsfaser (undersøkelse, tiltak og omsorg). Målet med dokumentanalysen har vært å få oppdatert kunnskap om omfanget av dokumentert deltakelse fra barn, og hva som kan påvirke deltakelsen. Resultater fra dokumentanalysen viser at det er sammenhenger mellom hva som dokumenteres av deltakelse og deltakelsens innhold og form. Hvem som er tilstede når barnevernsarbeideren snakker med barnet (barnet er alene, sammen med andre eller om det er andre enn barnevernsarbeideren som har snakket med barnet), innvirker på hva og hvordan deltakelse dokumenteres. Innholdet i samtalene kan være relatert til det barnevernssaken handler om eller generelle tema. Analysene viste at enesamtaler med barnevernsarbeideren om barnevernsrelaterte tema, øker muligheten for at barnets synspunkter blir dokumentert. Fokusgruppeintervjuene utforsket barnevernsarbeidernes oppfatning av hva barns deltakelse innebærer, hvilke begrunnelser som finnes for hvorfor barn skal delta, og hvordan deltakelsen praktiseres i ulike arbeidsfaser. Målet med intervjuene var å få innsikt i hvordan deltakelse blir forstått og praktisert i ulike faser av barnevernssaker. Analysene av fokusgruppeintervju viste at informantene legger ulike forståelser til grunn for hvordan deltakelse kan forstås og beskriver ulike deltakelsespraksiser. Når deltakelsen er direkte, og temaet er barnevernsrelatert, er samtalen knyttet til barnevernssaken og barnets spesifikke situasjon. Selv om barnet er i sentrum for hvorfor fagpersoner snakker sammen, kan deltakelse sikres ved observasjon og formidling av barnets synspunkt fra andre, som foreldre og fagpersoner. Indirekte deltakelse begrunnes både av hensyn til at barna trenger beskyttelse, at voksne har mer valid kunnskap og at vurderinger og beslutninger kan fattes uten barnas deltakelse. Rettighetene til å delta gjelder alle barn, men sier ikke noe om hvordan det enkelte barn skal snakkes med eller representeres av andre. I praksis møter de offisielle kravene til deltakelse ikke bare utfordringer knyttet til barnevernsarbeideres etablerte praksis for hvordan man kan gi hjelp til foreldre og barn, men også ulike forståelser av begrepet deltakelse og hva det innebærer. Hvordan deltakelse skal gjennomføres bør avklares i forhold til det enkelte barn og barna bør tilbys kontinuitet i relasjoner i hjelpesystemene.

Dette prosjektet er knyttet opp til realiseringen av Trondheim kommunes samfunnsplan for perioden 2020-2032, kalt Trondheimsløftet. Trondheim kommune har som mål å utvikle egen forskerkompetanse, blant annet gjennom ordningen med offentlig PhD. Prosjektet er forankret hos kommunaldirektøren for Oppvekst og utdanning, og inngår i kommunens satsing på å involvere innbyggere og i å anvende forskningsbasert kunnskap i evaluering og utviklingsarbeid. Kunnskap fra prosjektet anvendes i dag og vil få betydning for oppfølgingsområder der kommunens administrasjon samarbeider med de lokale tjenesteområder, skole, barnehage og ulike avdelinger innenfor barne- og familietjenester. Prosjektet har gitt oppdatert kunnskap om omfanget av barns deltakelse og faktorer som innvirker på barns deltakelse. Prosjektets resultater tas inn i pågående endringer av rutiner der målet er at barn skal delta på en trygg måte. Resultater fra prosjektet vil få en vesentlig rolle i hvordan ansatte sin kompetanse skal styrkes, både gjennom opplæringsmoduler og utvikling av verktøy og rutiner. Kunnskapen er i dag sentral i satsningsarbeidet " FNs barnekonvensjon- et satsingsområde 2022-2024 for Malvik, Stjørdal og Trondheim kommune". En del av måloppnåelsen i prosjektet er at kunnskapen skal komme til nytte utover barneverntjenesten og til flere kommuner. Doktorgradsprosjektet utgjør en langsiktig investering for kommunen, der forskningen som genereres gjennom prosjektet forventes å gi viktige bidrag til kommunens arbeid mot å fremme en bærekraftig praksis i velferdstjenester i fremtiden. Kandidatens spisskompetanse på et fagområde og forskerkompetanse er viktig for at kommunen skal arbeide kunnskapsbasert. Funn fra studien vil ha relevans for barnevernet, og andre offentlige tjenester der barn inngår. Resultatene forventes å kunne påvirke hvordan politikere og statlig og kommunalt barnevern tenker om hva deltakelse innebærer. Prosjektet vil kunne påvirke beslutningene som berører barnevernets ressurser, kompetansekrav og organisatoriske forhold, både når det gjelder ledelse, arbeidsprosesser og tverrfaglig samarbeid. Dette prosjektet gir innsikt i hvilke sammenhenger som er viktige å vektlegge i utvikling av deltakelsespraksiser med barn. Prosjektet har resultert i samarbeid med Childs Rights Institute ved Universitetet i Lund. Trondheim kommune har dratt nytte av forskning som er utviklet i Lund, og da særlig kunnskap fra samarbeidsprosjektet med Malmø kommune knyttet til realisering av FN`s barnekonvensjon. Samarbeidet med det nordiske nettverket “Nordisk Netværk for Børns Ret til Involvering i Socialt og Pædagogisk arbejde (NNBI), vil også fortsette. Ut i fra prosjektets internasjonale interesse og utviklingen av interessesamarbeid er en fortsatt kunnskapsutveksling og samarbeid i tråd med kommunens mål som universitetskommune og målsettingen om å anvende forskningsbasert kunnskap i evaluering og utviklingsarbeid.

Med bakgrunn i økt fokus på barn og unges medvirkning i barnevernet, endringer i lovverk og forskrifter, samt omfattende kompetanseheving i barnevernarbeideres ferdigheter i samtaler med barn, gjennomføres en oppfølging undersøkelsen fra 2010 (Skauge, 2010). En tverrsnittsstudie for 2000 og 2009 viste at det var færre barn som kom til orde i 2009 enn i 2000. Resultatene fra den gang medførte et kritisk blikk på egen praksis. Helsetilsynets tilsyn året etter (Helsetilsynet, 2012)bekreftet funnene fra 2010. Siden den gang har barnevernloven blitt endret flere ganger for å sikre at barn blir informert, får gitt uttrykk for sin opplevelse og deres meninger skal tas på alvor i vurderinger og beslutninger som angår dem. Likevel viser nyere forskning at barnets meninger fortsatt blir utelatt i barnevernets dokumenter og de deltar ikke i barnevernets prosesser ( Vis, 201,Skivenes,2015,Lurie,Tjelflaat, Kvaran Sørlie, 2015). Årsaken til at myndighetenes retningslinjer ikke gjenspeiles i praksis kan være sammensatt. Holdninger og kompetanse antas å virke inn på om barnevernarbeidere involverer barna. Undersøkelseskommunen har investert i kompetanseheving av barnevernansatte i samtalemetodikk og ønsker å evaluere effekten av innsatsen. Fører økt kompetanse i å snakke med barn til at barns rettigheter blir reelle erfaringer for barna? Dokumentanalyse av 200 journaler over en periode på 3 år vil kunne vise om trenden fra forrige studie har snudd. Finner vi nå en økende tendens til at barna blir involvert? Datainnsamlingen vil bli fulgt opp med fokusintervju av ansatte for å utforske funn fra datainnsamling og søke etter sammenhenger. Hva fremmer og hva hemmer barns deltakelse? Prosjektet vil gi vitenskapelig kunnskap om barns deltakelse i barnevernets beslutninger. Det vil være et viktig bidrag til et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for barnevernets i arbeidet med å utvikle verktøy for å oppnå nåværende og framtidige lovkrav om barns deltakelse