Tilbake til søkeresultatene

Ukjent-Ukjent

Hva innebærer rettssikkerhet for ofre for kriminalitet og hvordan kan den ivaretas av strafferettssystemet?

Alternativ tittel: What implies rule of law for victims of crime and how can it be safeguarded by the criminal justice system?

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

272850

Prosjektperiode:

2017 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Hva innebærer rettssikkerhet for ofre for kriminalitet og hvordan kan den ivaretas av strafferettssystemet? Denne doktorgradsavhandlingen vil undersøke hvilket ansvar straffesakskjedens ulike aktører har for å ivareta kriminalitetsofrenes rettssikkerhet og hvorledes dette ansvaret har endret seg over tid. Prosjektets nøkkelbegrep er «rettssikkerhet». Avhandlingen skal belyse hva rettssikkerhet innebærer for ofre for kriminalitet og redegjøre for hvorledes rettssikkerheten er blitt ivaretatt i nyere norsk lovgivning og gjennom retningslinjer for praksis. Utredningene utgjøres av to hoveddeler: - I en teoretisk del drøftes det hva rettssikkerhet generelt omfatter og hva det innebærer for kriminalitetsofrene. Her vil det være naturlig med en historisk fremstilling av synet på kriminalitetsofrene, samt bli redegjort for hvordan deres situasjon i møte med straffesakskjeden er blitt rettsliggjort, nasjonalt og internasjonalt. - I en empirisk og metodisk del vil relevante politiske dokumenter, samt utredninger og forskningsrapporter, bli analysert og drøftet. Formålet er å kartlegge de oppfatninger om rettssikkerhet, og måten den bør ivaretas på, som kommer til uttrykk i lovgivningspraksis og utredninger/dokumenter/forskningsarbeid, samt i den kriminalpolitiske debatten. Tidsmessig avgrenses hovedtyngden av den empiriske delen fra omtrent 1990 til i dag. Disse tre tiårene har egne særpreg. 1990-tallet var pionertiden, der kriminalitetsofrenes ønsker og behov ble anerkjent på en ny måte. 2000-tallet var reformenes tiår. Og 2010-tallet synes å være paradoksenes tiår. Kriminalitetens ofre får mer oppmerksomhet enn tidligere i forskning og utredninger. Men rettssikkerhetssituasjonen er preget av status quo. Har vi gjort nok nå? Et mål for prosjektet er å etterprøve, underbygge og dokumentere hvilke ideologiske oppfatninger og endringer i tenkemåte som har vært virksomme. Avhandlingen ble levert 9.desember 2021 til Juridisk fakultet, UiO, for vurdering til graden ph.d Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Justis- og beredskapsdepartementet.

Økt, og delvis ny, kunnskap om hvordan kriminalitetsofres rettssikkerhet er blitt ivaretatt i møtene med straffesakskjedens aktører. Områder med behov for styrking av innsatsen, eventuelt ved ytterligere forskning og utredning, er identifisert.

I FoU-strategien for justis- og beredskapssektoren 2015-2019 er ett av de prioriterte tiltakene å gjennomføre forskning om hvordan aktørene i straffesakskjeden ivaretar rettssikkerheten til kriminalitetsofrene og deres pårørende. Det er bakgrunnen for dette prosjektet. Formålet er å belyse om straffesakskjeden (justismyndighetene) ivaretar kriminalitetsofrenes rettssikkerhet på en måte som oppfyller Norges forpliktelser. Kriminalitetsofrenes rettssikkerhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner, traktater og overenskomster, nasjonal lovgivning, forskrifter, retningslinjer, praksis, ulovfestede prinsipper osv. Et viktig element i forståelsen av dagens situasjon er utviklingen i rettsikkerhetens ivaretakelse over tid. Utredningen skal belyse om rettssikkerhetsperspektivet har fått en sentral og selvstendig plass, slik det forutsettes i formelt regelverk og politiske føringer for praksis. Det må også belyses hvorvidt forskning om kriminalitetsofrenes situasjon i tilfredsstillende grad gjenspeiler seg i retts- og praksisutvikling. I prosjektet må det foretas en gjennomgang og analyse av offentlige dokumenter, som lovproposisjoner, stortingsmeldinger, NOU?er, departementale strategier, handlingsplaner og rapporter, samt relevant forskning. Formålet er å vise om, og i så fall hvordan, synet på kriminalitetsofre har endret seg, om rettssikkerheten er styrket og hvorvidt politiske målsettinger er oppfylt. Det er flere ulike delmål med prosjektet. For det første skal det lages en kunnskapsstatus. For det andre skal det undersøkes om hvorvidt internasjonale og nasjonale formelle forpliktelser er oppfylt. For det tredje skal det vurderes om politiske føringer er ivaretatt på en god måte. Og for det fjerde skal det identifiseres områder for mulige forbedringer, eventuelt også behov for ytterligere forskning.

Aktivitet:

Ukjent-Ukjent