2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Nærings- og fiskerid

Diverse

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Programmer

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Miljøvennlig energi

Energi

Naturmangfold og miljø

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Delportefølje Internasjonalisering

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Multilingual Acquisition and Processing: Heritage Russian in Spain

Recent research highlights a need of deeper understanding of the nature of language competence and the development of this competence under heritage language bi- and multilingualism. Heritage speakers (HSs) is a population highly diverse in terms of their linguistic competence and its development. Multilingual Acquisition and Processing (MAP): Heritage Russian in Spain will provide an examination of Russian Heritage Language (HL) grammar in a previously unstudied socio-linguistic context focusing in particular on the patterns of cross-linguistic interaction at early and most unstable stages of multilingual language development. The overall research objective is to discover the patterns of language acquisition and language processing in order to find out how multilingual minds deploy their developing grammatical knowledge and how they detect and access the linguistic (morpho-syntactic) mechanisms from their two co-existing languages in real-time. The proposed empirical study will investigate the effects of linguistic proximity, individual experiential factors and the developmental patterns of cross-linguistic influence in child bilingualism. Heritage Russian in Spain will be studied with a focus on 3-7-year-old children in order to examine developmental trajectories in both languages. On the theoretical level, MAP will significantly contribute to the development of a model of heritage language grammar and add to a sub-field of multilingualism studies, Heritage Language Acquisition, by showing the patterns of cross-linguistic interaction at early stages of multilingual Russian-Spanish development. On a societal and education level, project findings will be relevant for policy makers, teachers, school principals and HSs communities in European countries. To date, most heritage language studies have focused exclusively on the minority language, MAP will fill an important gap by focusing on both languages.

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Løsningen skal utvikles, og er beregnet på salg world wide. Prosjektet er også støttet av Innovasjon Norge. 

Det skal lages apper for både Android, iPhone, Ipad og andre nettbrett, dvs. alle plattformer.

NR vil bli brukt som konsultativ rolle i sikkerhetsdesign av løsningen mv.

Forskerpool - sikker mobil kommunikasjon, IT Man Security AS

Dette forprosjektet vil legge grunnlaget for et større prosjekt med mål å utvikle nye løsninger for nettinfrastruktur for lønnsom havvind.

Prosjektet vil bidra til grønn omstilling og kvalifisering av norske industriselskap til å kunne levere teknologi og kompetanse til den internasjonale havvindindustrien. Utvikling av offshore nettløsninger og teknologi som muliggjør lønnsom havvindutbygging langt fra land vil være i fokus og områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II vil brukes som case.

Forprosjektet vil bidra til å samkjøre ulike interesser og prioriteringer blant sentrale industriaktører og forskningsmiljø, og utvikle mål og plan for en søknad om hovedprosjekt.

Nye nettløsninger for lønnsom havvindutbygging

The Deepsea2050 Green Platform will bring Norwegian maritime technology innovation to the global shipping industry and will introduce improved methods for designing better deep-sea ships and mechanisms to support the realization of innovative designs that are?energy-efficient,?seaworthy?and?manoeuvrable?in?its intended operation.?The pre-project will serve to gather the necessary competence, expertise, setting up working groups and defining activity plans for realising the envisioned platform.

Deepsea2050 - Decarbonizing international shipping with Norwegian innovations.

FN, EU, IMO og Norge har satt klare mål for utslippskutt fra maritim sektor frem mot 2050. Forprosjektet ser mot å skape et bredt konsortium for å løse problemet der dagens løsninger for karbonfrie fremdriftsløsninger over lengre seilinger mangler alternativer i en skala som vil løse dette. En vil bruke hydrogen som drivstoff i brenselcelle i megawatt-skala som vil gi nullutslippsløsning for fremdrift for maritim sektor for lengre seilingsdistanser.

ABB skal utvikle og produsere en fullskala prototype som skal testes i fullskala testsenter hos Sustainable Energy. Konsortiet bygges opp med rederier, DnVGL og forskningsintutisjoner. Bygging av en prototype i Norge vil styrke norsk teknologiutvikling og vil kunne skape flere norske grønne arbeidsplasser. Teknologien vil videre kunne eksporteres globalt fra leverandører som allerede har god markedstilgang. Prosjektet vil omfatte teknologiutvikling, sikkerhetsklareringer for hydrogen-brenselceller, fullskala testing i katapultsenter med full simulering og tett samarbeid med sluttbrukere.

Prosjektet avledes fra strategisk satsing hos ABB  som ledende teknologileverandør innen bærekraftige maritime kraft- og fremdriftssystemer og Sustainable Energy som er markedsledere på testing i stor skala. En demonstrasjon av prototype MW-brenselceller vil styrke norske teknologifordeler inn mot maritim sektor.

SCALED MARITIME HY-PILOT - Brenselcelle i MW-skala på hydrogen

Hydro has state-of-the-art primary production facilities in Norway, based on climate and energy-efficient aluminium electrolysis technology, and casting technology from Hycast. Moreover, new alloys such as Circal (75% recycled post-consumer scrap) and Reduxa (made from renewable energy claiming maximum 4.0 kg CO2e per kg aluminium produced) are projected to be combined into the next generation low carbon aluminium alloy. This baseline gives a unique opportunity to extend the regional value chains with capacity for semi-finished goods, metal forming and final assembly of large structures for markets such as; marine, maritime, road and energy infrastructure, fish and aquaculture, oil- and gas etc. Today, such value chains are dispersed or non-existing – and potentially with a non-competitive CO2 footprint. For instance, producing an aluminium ship-panel may start with primary production in China (coal-fired plants), extrusion of profiles in Belgium, Friction stir welding of panels in Sweden, pre-assembly in Poland and final installation in Norway. Integrating all these process steps regionally in Norway, utilizing Norwegian knowledge workers, enabling technology and renewable resources, improves the overall CO2 footprint, product quality, time-to-market and economy. In parallel, it establishes a new and green export industry in Norway based on added value products – not only commodities to be exported at global exchange prices. The opportunities are regarded considerable for this project in terms of penetrating new and existing markets, new technology realization, collaboration modes and establishment of new export industry in Norway based on knowledge intensive jobs. However, the risks connected to these aspects are currently regarded as too high for Hydro alone to mitigate.

Circular and Regional Value Chains for Large Aluminium Structures (CircVal)

På bygge- og anleggsprosjekter er det begrenset tilgjengelig effekt. Dette skaper utfordringer i forbindelse med lading av utslippsfrie anleggsmaskiner, som trenger mye effekt i korte perioder. Flere aktører vi har diskutert problemstillingen med, har tilsvarende ladeangst for anleggsmaskinene som vi hadde for lading av elbiler, for 10 år siden.
Totalt var det ved årsskiftet 2018/19 registrert 15 864 fremtidige byggeprosjekter, og stadig flere kommuner og fylker publiserer mål om å redusere sine utslipp med 80-100% innen 2030. Dette viser retning for at det vil stilles strengere krav til utslippsfrie byggeplasser i årene som kommer.
En undersøkelse blant innkjøpere i høst, viste at hele 82% hadde planer om å stille krav om utslippsfrie byggeplasser innen 2 år i et eller flere av sine prosjekter. Arbeidspakkene er i stor grad utarbeidet på bakgrunn av mulighetsrommet beskrevet i Nye Veiers "Sjekkliste Klimatiltak i anleggsbransjen", som de har utarbeidet i samarbeid med miljøvernorganisasjonen Zero, se vedlegg.

Arbeidspakker som skal utredes ifbm. dette prosjektet inkluderer:

1: Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
2: Drift og vedlikehold
3: Materialbruk, ressursflyt og sirkulærøkonomi
4: Planlegging, logistikk, prosess og samhandling

Sammen med våre partnere Eldrift, Solenergiklyngen og VIA-klyngen, skal vi i arbeidet med å utforme hovedprosjektet, inngå intensjonsavtaler med aktører i hele næringskjeden for de ulike arbeidspakkene, fra utbygger, rådgivere, totalendreprenører, leverandører, Arena-klynger, i tillegg til flere forskningsinstitutter.

Vi vil blant annet ha dialog med Nye Veier, Norconsult, Multiconsult, Integrate Renewables, Velde, Ølen, Foamrox, Risa, Apply, Eldrift, Ocean Sun, Norsk Solar, Beyonder, Skanska, Hære, Kruse smith, Multilux, Atea, Volvo, Nasta, Klimapartnere, Zero, Caverion, Sintef, IFE. I tillegg skal vi se nærmere på katapultene Future material og Sustainable Energi, og nasjonale forsknings og innovasjonsprosjekter om vei og anlegg.

Samarbeid for å akselerere overgangen til utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter - gjennom prosjektets livsløp.

Ubemannede fly har blitt brukt i mange anvendelser allerede. For å utløse det kommersielle potensialet må ubemannede fly integreres i delt luftrom og må kunne operere sikkert også utenfor synsvidde og over befolkede områder. Det er derfor nødvendig å sikre at ubemannede fly er luftdyktige i henhold til nye industristandarder og regelverk. Evnen til å detektere og unngå ising på ubemannede fly er en kritisk viktig utfordring for sikkert og luftdyktighet. Forskningen på dette området har vært svært begrenset og det finnes ingen kommersielt tilgjengelige løsninger. Dette prosjektet omfavner autonomi som et viktig muliggjørende konsept, og kombinerer fundamental forskning med innovative ideer i et tverrfaglig samarbeid mellom industri og sluttbrukere.

Prosjektets første mål er å utvikle validerte aerodynamiske og termodynamiske modeller, operasjonell kunnskap og numeriske verktøy som er nødvendig for å forstå og forutse ising på ubemannede fly. Basert på en bedre forståelse for de fysiske prosessene knyttet til ising på ubemannede fly er det andre målet til prosjektet å utvikle mer energi-effektive autonome metoder for deteksjon av ising og optimalisert styringssystem for å unngå de negative effektene av atmosfærisk ising på ubemannede fly.

Arbeidet i 2021 har vært fokusert på foreløpige studier, datainnsamling og etablering av nødvendige testsystemer. Master student Bogdan Løw-Hansen har utviklet en algoritme for deteksjon av is som løsner under av-ising, for å kunne effektivisere energiforbruk. Master student Ruben Kleiven har utviklet algoritmer for autopilot som er robust under situasjoner med helt eller delvis ising på vinger, inkluder usymmetrisk ising på bare en vinge.
Flere vindtunneltester er gjennomført i samarbeid med UBIQ Aerospace og VTT i Finland, der det er analysert effektforbruk for elektrotermisk avisingssystem, og aerodynamisk tap (økt luftmotstand) på grunn av ising på vinger og propell. Det er utviklet simuleringsverktøy for flyging under isingsforhold, og etablert et samarbeid med DLR i Tyskland. Maritime Robotics og UBIQ Aerospace har utviklet prototype avisingssystem på en UAV som vil bli gjort tilgjengenlig for prosjektet etter interne tester tidlig 2022. Basert på arbeidet til masterstudent Johannes Oswald er det utviklet kunstige isprofiler som kan festes på vinge under testflying utenfor isingsforhold.

Icing on UAVs is an emerging topic that has not been studied in a holistic and systematic way until now. We intend to focus on the following aspects of UAV icing that are highly relevant to enable UAV flight in icing conditions: 
1) modelling and simulation of ice accretion, including aerodynamic performance penalties due to icing and the effect of ice on flight behavior, control and stability, 
2) methods to autonomously predict and detect icing conditions using sensors and mathematical models,
3) electro-thermal mitigation strategies against inflight icing in autonomous anti-icing and de-icing modes, including mission planning approaches.

In addition to the numerical simulations, experimental testing will play a major role for this project. Experiments will be conducted in icing wind tunnels and real flights tests. Icing wind tunnels are well suited to study all research questions in a controlled environment. The data collected in these tests will be used to validate and calibrate the existing numerical icing methods. In addition to these controlled tests, testing will be conducted in collaboration with the UAV Lab at NTNU. Tests will consist of attaching artificial ice shapes (that have been generated numerically or in an icing wind tunnel) to a UAV to study the effects on flight behavior. Furthermore, prototypes of the icing detection and protection system will be tested in icing clouds at test sites near Trondheim and Andøya. The experimental work suggested here will generate data sets that will build confidence in the numerical methods, which in turn is important for understanding the effects of icing and for developing icing protection systems.

Icing effects, detection and mitigation on unmanned aerial vehicles (UAVs)

Tenk deg at du vil vurdere innvirkningen av klimaendringer på et korallrev, undersøke masser i havbunnen, eller inspisere et nett i et oppdrettsanlegg. I dag gjøres dette typisk med fjernstyrte fartøyer (ROV) som styres fra bemannede båter. Autonomous Tandem Ocean Mapping (ATOM)-prosjektet har resultert i utviklingen et system for å gjøre slike operasjoner fullstendig fjernstyrte, ubemannede og med høyere grad av autonomi, ved å kombinere en ubemannet overflatefarkost (USV) og en ubemannet undervannsfarkost (UUV). Med dette systemet kan undersøkelser og kartlegging av havbunnen som tidligere har blitt gjennomført ved bemannede operasjoner gjennomføres fullstendig fjernstyrt. Ved å erstatte et bemannet fartøy med en mindre, ubemannet båt for å frakte, sette ut, og heise inn en UUV kan dette systemet bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger maritim forskning og industri.

I løpet av dette prosjektet har prosjektpartnerne Maritime Robotics, Skarv Technologies og Ecotone utviklet en ferdig prototype for autonom kartlegging av havområder og undervannsstrukturer. Systemet består av en fire meter lang USV, Otter X, utviklet av Maritime Robotics. Otter X har blitt utstyrt med et integrert sjøsetting- og innhentingssystem (LARS) som er i stand til å frakte, sjøsette og hente inn en liten og kompakt UUV, med teknologi utviklet av Skarv Technologies. UUV-en bærer en undervanns hyperspektral sensor (UHI), utviklet av Ecotone. Denne sensoren er i stand til å identifisere ulike materialer på havbunnen ved å samle lys fra hele det elektromagnetiske spektrumet. UUV-en er koblet til USV-en med en robust ledning som muliggjør kommunikasjon mellom farkostene under operasjonen, og gjør at UUV-en kan kommunisere direkte med en operasjonssentral på land via radiolink eller 4G. Dette lar alt fra sjøsetting, planlegging, kartlegging, til innhenting gjøres fullstendig ubemannet. UHI- og videodata fra sensorer på UUV-en kan strømmes i sanntid til operatøren via et grafisk brukergrensesnitt der operatøren også har full oversikt over begge farkostenes posisjon.

Prosjektet har drevet utviklingen av Maritime Robotics’ neste generasjon av ubemannede farkoster, Otter X. Denne fire meter lange katamaranen er en litt større versjon av Maritime Robotics’ mest solgte USV, Otteren, og kan bære større nyttelaster, til og med en annen farkost. I tillegg har Maritime Robotics videreutviklet sin programvare for å støtte fjernstyrte og ubemannede operasjoner med en undervannsfarkost, samt designet, bygd og integrert et heisesystem spesielt for denne operasjonen.

Skarv Technologies har utviklet en autonom kablet undervannsfarkost basert på BlueROV plattformen. Den er utviklet for å fungere optimalt med UHI sensoren og inneholder en spesiallaget lysrigg for å optimalisere kvaliteten på innsamlet data. Den nye farkosten er en høyst avansert sensorplattform, i liten formfaktor, som muliggjør detaljert kartlegging under vann. For å muliggjøre autonome oppdrag har Skarv Technologies utviklet et navigasjon- og veiledningssystem for undervannsfarkosten. Denne prototypen har blitt kommersielt demonstrert  for Bergen kommune gjennom prosjektet Renere Havn Bergen. I dette prosjektet samlet farkosten inn data i fjorden Store Lungegårdsvann utenfor Bergen.

Maritime Robotics og Skarv Technologies har utviklet programvare for å støtte kommunikasjon og samkjøring under en slik tandemoperasjon. Dette inkluderer blant annet en kommunikasjonsprotokoll mellom fartøyene, driver for den akkustiske sensoren, samt muligheten til å definere og dele operasjonsplaner fra land, direkte til UUVen. For å opprettholde avstanden mellom farkostene under operasjonen benyttes en modus på USV som posisjonerer seg relativt til UUVen.

Ecotone har utviklet en metode for reflektans estimering basert på preliminære lysmodeller, som nå testes på virkelige opptak og videreutvikles . Ecotone har også utviklet et spesialdesignet lyssystem for UHI, det er utført vitenskapelige målinger av den nye lyskilden, og Ecotone er klare til å implementere brukergrensesnitt og tilgjengeliggjøre den utviklede reflektansestimeringen for kunder.

Prosjektarbeidet har vært en iterativ prosess, bestående av faser med kooperative felttester i Brattørkaia ved Maritime Robotics’ hovedkontor, etterfulgt av utviklingsfaser med fokus på forbedring av teknologien. Tidlig i prosjektet ble driverene for de akustiske modemene utviklet, testet og forbedret. I løpet av 2021 og 2022 ble en serie felttester uten sjøsettings- og opphentingssystemet gjennomført med Otter som USV plattform. Dette arbeidet hadde hovedfokus på nettverkskommunikasjon mellom farkostene over ledningen, fjernstyring av UUVen, samkjøring mellom farkostene, og strømming av UHI sensordata tilbake til land. Under det siste året av prosjektet ble fokuset skiftet mot utviklingen av sjøsettings- og innhentingssystemet og Otter X, slik at den komplette løsningen kunne testes.

The ATOM project will create a marine multi-vehicle sensor system combining an unmanned surface platform (USV) with an unmanned underwater platform (UUV) carrying an underwater hyperspectral imager (UHI).  The combined system will be specialized for subsea surveys to enable end users to cost-effectively run frequent surveys both in mid water and at the sea floor. The system will autonomously survey specified target areas without operator intervention, while providing live data streams. The system will be a  “swiss army knife of ocean exploration” and constitutes a fundamental shift in ocean sensing practices for the following reasons:
* It creates the ability to rapidly carry, deploy & recover a sensor-carrying platform at depth and over large areas. 
* It ensures high bandwidth data and power link from air to seabed, extending communications from sensors such as the UHI to the surface.
* It enables autonomous operation and optimization of data collection without surface ships or human interaction.
ATOM thus develops the first system to autonomously deploy and recover underwater platforms with hyperspectral sensors, capable of a wide range of applications, from environmental surveys to identification of objects based on their reflective properties.

Autonomous Tandem Ocean Mapping

En felles datainfrastruktur, 'Unified Hosting Service' (UHS), for innsamling, analyse og deling av data ombord skip har blitt opprettet av Telenor Maritime og tilgjengeliggjort for DNV. Videre ble MQTT valgt som teknologi for deling mellom mikrotjenester og applikasjoner ombord på skipet, og metoder for tilgangskontroll på data har blitt etablert av Telenor Maritime. 

DNV har utforsket hvilke 'Distributed Ledger Technologies' (DLT) som fyller kravene til prosjektet og som dekker behovene mtp. å sikre at data ikke kan manipuleres. Tidligfase lokal implementering ved bruk av IOTA og Ethereum ble først gjort, og blant flere tilgjengelige DLT løsninger skiller Ethereum 2.0 (ikke lansert på det tidspunktet) og VeChain seg ut mtp. bærekraftighet og smart contract egenskaper. VeChain ble valgt og demonstrator applikasjoner implementert og testet på UHS med data samlet av andre mikrotjenester på samme infrastruktur. Tilsammen 6 mikrotjenester som interagerer ombord (på edge/UHS) og på land (i skyen) utgjør tamperproofing demonstratoren. Data må tilgjengeliggjøres for en av mikrotjenestene ombord og etter batch hashing (e.g. hvert 10 minutt) vil brukere kunne benytte en verifiseringstjeneste ved senere behov.

Prosjektet har videre vist at 'tamperproofing' metodologien har latt seg implementere og vil kunne fungere for kritiske data samlet inn i en datainfrastruktur som støtter mikrotjenester slik UHS gjør. Videre er det vist at en verifiseringstjeneste kan benyttes både ombord i samme datainfrastruktur, eller på land hos forkjellige sluttbrukere av data og verifiseringsjekker kan automatiseres ved dataanalyse.

Today, each vendor or vessel owner collecting, storing and analysing data, needs to install and maintain the necessary HW and SW for this purpose, and each needs to arrange for access to vessel communications systems for ship-to-shore data transfer. Such solutions results in high complexity and low reliability and resource efficiency. This project will utilize Kubernetes technology as part of a unified hosting environment for managing onboard microservice applications utilising Docker containers and a tight integration with a global connectivity solution which can serve the maritime industry. 

Further, there is presently no way of verifying truthfulness of large amounts of data, as it may be manipulated voluntary or involuntary, by systems or by human interaction, by whomever has legal or illegal access to a particular system. Situations may arise where pressure, financial or otherwise, may compromise otherwise trustworthy stakeholders or individuals. Also, data integrity and quality may be affected by unintended technical tampering occurring during the multi-stage ship-to-shore data transfer. As the importance of data increases, the current situation cannot continue. There is a need to ensure and verify that data is not manipulated, fabricated or deleted. This project will develop a methodology which can utilize the containerised data infrastructure to ensure that data collected in various Docker containers are not tampered with, and allow stakeholders to verify that data has not been manipulated in any way. 

Combined, a containerized common data infrastructure for vessel microservices and the ability to verify the truthfulness of collected data, represents the substrate necessary for building a machine-to-machine economy in the maritime industry. This project will demonstrate that it is feasible to develop and integrate the different technologies required to enable the machine to machine economy in the maritime industry.

Vessel data and sharing for the machine economy

Pilot-E prosjektet "H2CarbonCat (H2CC)" har til hensikt å utvikle og pilotere en hydrogendrevet katamaranbilferge i karbonfiber som kan benyttes på lengre fergestrekninger der batteri ikke er et reelt alternativ som følge av denne teknologiens begrensninger m.h.t. rekkevidde. 

For eksempel så har Fergesambandet Hellesylt - Geiranger en overfartstid på mer enn en time hver vei og det finnes ingen lade kapasitet i Geiranger som følge av et svakt utbygd strømnett. En eventuell oppgradering av nettet i Geiranger er estimert til å koste et sted mellom 150 og 300 MNOK. En hydrogenløsning fremstår derfor som meget aktuell for dette sambandet.    

Prosjektet har stor samfunnsmessig verdi gjennom å:

A) Være et viktig steg i arbeidet med å oppskalere og verifisere hydrogenteknologien - noe som også vil øke sannsynligheten for at teknologien på litt lengre sikt også kan tas i bruk på større skip inkludert cruise. 

B) Komplettere det pågående Pilot-E prosjektet "Hellesylt Hydrogen Hub" på en god måte ved at det sikrer etablering av en helhetlig verdikjede for grønt hydrogen - fra produksjon med bruk av delvis innestengt elvekraft til anvendelse av hydrogen som drivstoff om bord i fartøyet.  

C) Gi betydelige utslippsreduksjoner da fergene som i dag opererer på Geirangerfjorden står for mellom 20 og 30% av den totale forurensing på fjorden. Reduksjon utgjør ca. 2500 tonn per år.

D) Få stor internasjonal oppmerksomhet som følge av Geirangerfjordens verdensarvstatus. Dette gir en solid markedsføringseffekt og verdiskapningspotensiale for samtlige prosjektdeltagere og hele det norske hydrogenmiljøet.

Den overordnede ideen med H2CarbonCat prosjektet (H2CC) er å utvikle og pilotere en hydrogendrevet katamaranbilferge i karbonfiber som kan benyttes på lengre fergestrekninger der batteri ikke er et reelt alternativ som følge av denne teknologiens begrensninger m.h.t. rekkevidde. 

Fergesambandet Hellesylt - Geiranger har en overfartstid på mer enn en time hver vei og det finnes ingen lade kapasitet i Geiranger som følge av et svakt utbygd strømnett. En eventuell oppgradering av nettet i Geiranger er estimert til å koste et sted mellom 150 og 300 MNOK. En hydrogenløsning fremstår derfor som meget aktuell for dette sambandet.    

Hovedarbeidet knyttet til prosjektet vil være todelt:

A) Videreutvikling og oppskalering av eksisterende karbonfiber katamaran slik at denne kan transportere både lette og tyngre kjøretøy i tillegg til passasjerer.
B) Integrering av hydrogenbaserte brenselcellesystemer i den aktuelle karbonfiber katamaranen inkludert høytrykksystemer for lagring av hydrogen.

H2CarbonCat - 
Nullutslipp karbonfiber katamaran med hydrogendrift

AutoSafe sin primære målsetning var å utvikle kunnskap, kompetanse og konseptuelle løsningsforslag for ivaretakelse av passasjerenes sikkerhet ved autonom persontransport på sjø, med liten eller ingen bemanning ombord.

Gjennom de 5-10 årene frem mot prosjektets oppstart var den maritime bransjen vitne til en betydelig utvikling innen løsninger for autonom sjøbasert transport. Et utviklingsløp hvor norsk maritim næring i dag innehar en ledende posisjon, men hvor vi ser at resten av verden er i ferd med å komme etter. En av flere viktige grunner til dette utviklingsløpet er potensialet til å oppnå reduksjoner i operasjonelle kostnader gjennom redusert bemanning om bord, og dermed også realisering av nye sjøbaserte mobilitetsløsninger. Innledningsvis var mye av arbeidet rettet mot utvikling av løsninger for effektiv og trygg autonom navigasjon og manøvrering av selve skipet, men desto færre konkrete forslag til hvordan man kan ivareta passasjersikkerheten når slike løsninger introduseres. Dvs. hvordan tilby et sikkerhetsnivå som er likeverdig med dagens løsning - gitt en (betydelig) reduksjon i bemanningen ombord? Løsninger i denne sammenhengen gjelder teknologi, menneskelige faktorer, nye prosedyrer og organisatoriske forhold. 

Passasjertransport til sjøs med lav eller ingen bemanning har et betydelig markedspotensial, også internasjonalt. Da kreves det at løsningene som utvikles tilfredsstiller gjeldene krav til sikkerhet, da dagens regelverk i beste fall er mangelfull innen maritime autonome systemer. I lys av overnevnte ble følgende hovedaktiviteter førende for prosjektets aktiviteter:  
1. Identifisering av aktuelle operasjonelle farer, med tilhørende sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak.
2. Utvikle metodikk for identifisering av relevante faremomenter, inkludert aktuelle barrierer og risiko reduserende tiltak. 
3. Utvikle nye designkriterier og konseptuelle sikkerhetsløsninger for autonome passasjerskip.
4. Bidra med metoder og verktøy til støtte for dokumentasjon ved utvikling av nye sikkerhetsrelaterte løsninger for norsk maritim industri.

With reference to the described project objectives, the project results will contribute to realise the approval of lower or no onboard safety manning for small and medium sized autonomous passenger vessels operating near-shore. 

The last 5-10 years we have witnessed a significant upswing in the global interest in – and development of – technology and technological solutions for realising autonomous transport solutions at sea. With the Norwegian maritime cluster being in the absolute forefront of development. So far, systems and solutions enabling safe navigation (e.g. auto-crossing, auto-docking and anti-collision) has been main areas of focus. One important objective behind this development is the potential for reduced operational cost through reduced manning. However, in order to realise this potential, there is an explicit need to develop new knowledge on how to design novel automated safety systems for small- and medium-sized passenger vessels (pax capacity 15-100). As such, AutoSafe will build the required knowledge and thereby contribute to close a critical gap towards the realisation of seabased autonomous passenger transport solutions. 

The AutoSafe project will provide the first holistic analysis of the risks associated with uncrewed passenger transport. This includes a novel method for assessment of risks and crewing requirements. It is also expected that the project will develop new methods, systems, and design principles for ensuring passenger safety as well as a method for approval of passenger safety on uncrewed ships.

The project partnership is highly interdisciplinary, covering key elements of the maritime value chain by combining world leading research and industry partners. This is necessary to reach the ambitious objectives and all partners are committed to contribute to this goal.

Automated safety solutions for passenger ferries

Mye av veinettet rundt Oslo er overbelastet. Dette gjelder spesielt for E18, Slemmestadveien og Røykenveien. Mange pendlere kjører inn og ut av Oslo, noe som fører til køer, utslipp av klimagasser, dårlig fremkommelighet for buss- og yrkestrafikk og i noen tilfeller også ulykker. Norled, Slemmestad Brygge AS og Brødrene Aa mener at mye av pendlertrafikken kan flyttes over til elektriske lavutslippshurtigbåter som vil gå regelmessig fra områdene rundt Oslofjorden og inn til Aker brygge. De vil nå utvikle et helhetlig transportsystem med stor kapasitet bestående av elektriske energieffektive hurtigbåter. Båtene vil kunne transportere 1 250 000 personer årlig. 

En hoveddel av prosjektet er knyttet til utvikling av løsninger av energieffektive fartøy som medfører redusert kostander, energibesparelse og vektbesparelse på fartøyet. Hurtigbåter er energikrevende og vektsensitive. Det vil forskes på nye fartøykonsept og modeller med lav vekt for å kunne utvikle fartøy som kan holde en viss fart og ha plass til batterier.  Prosjektet skal også utvikle infrastruktur på land som ladeinfrastruktur, brygger, publikumsfasiliteter og enkel overgang til busser, sykkel og bil.

Miljøeffekten fra prosjektet vil være betydelig. El-båt rutetilbud med årlig kapasitet på 1 250 000 passasjerer gir en CO2 reduksjon på 1877 tonn per år i forhold til hurtigbåter med diesel drift og en reduksjon på 4628 tonn per år i forhold til privatbil.

Prosjektet har som ambisjon at utvikle, produsere og drifte et nytt utslippsfritt hurtigbåtkonsept for indre Oslofjord. De mest sentrale FoU-utfordringene i prosjektet er: 

1.) FoU på fartøydesign
2.) FoU på energioverføring til fartøy
3.) FoU på behovsprognoser

Prosjektet skal utvikle et helhetlig transportsystem med stor kapasitet som driftes av energieffektive elektriske hurtigbåter. Transportsystemet skal gi en trygg, komfortabel, forutsigbar og god reiseopplevelse. Prosjektet skal også utvikle løsninger for energioverføring til fartøy som reduserer kostnader, energibruk og vekt på fartøyet.  
I tillegg skal prosjektet utvikle infrastruktur på land som innebærer; brygger med ladeinfrastruktur, fasiliteter for passasjerene og tilrettelegging for effektiv samhandling med matebusser, sykkel og bil.  FoU-innsatsen i prosjektet ivaretar sikkerhet og funksjonskrav i utviklingen av transportsystemet.

Målet med prosjektet er å utvikle en serie med nye fartøy som kan frakte flere tusen passasjerer hver dag, og dermed flytte passasjerer fra bil til båt og avlaste veinettet i regionen. Potensialet til CO2 reduksjon er beregnet til 1 877 tonn årlig, sammenliknet med samme fartøy med dieseldrift. 

Prosjektet har en lang og bred verdikjede. Den overordnede innovative dele er samfunnsutviklingen som vil skje som følge av det nye transportsystemet. Nye og fremtidsrettede arbeidsplasser vil bli skapt i hele verdikjeden og publikums brukeropplevelse knyttet til båttilbudet skal være betydelig bedre enn i dag.

Prosjektet har også et stort internasjonalt potensial, da ideen kan videreføres i andre land.

Utslippsfrie Hurtigbåter i Oslofjorden
Et helhetlig transportsystem

The primary goal for FISHY is to define the main project under the "Grønn Plattform" that will demonstrate a new metal hydride hydrogen storage tank, integrated with a PEM fuel cell system, on a 10-15m fishing vessel. The core group at IFE will identify relevant partners both from industry and research institutes and establish a consortium of relevant stakeholders along the entire maritime hydrogen value chain. Together with the consortium partners, the detailed scope and ambition of the main project will be defined, as well as detailing tasks and roles within the project.

As shown by the coming demands for zero emission solutions in ferries, aquaculture vessels and high-speed ferries, there will be a significant demand for maritime hydrogen solutions in the near future. This offers a great potential for Norwegian industry. However, there are still needs to improve safety and reduce costs.

The FISHY project will develop and demonstrate a new hydrogen solution, including ship installation and refueling infrastructure, that forms a platform from which many ship types can achieve zero-emission operation. It is anticipated that this project will enable significant climate gass emission reductions from the fishing fleet, and later other vessel types, as well as generating new green jobs and industry.

Hydrogen powered fishing vessels (FISHY)
Pre-project

Med 5G vil mobilnettverk for første gang adressere bruksområder utover mobil tale og bredbånd for forbruker- og forretningsmarkeder. Eksempler på nye anvendelser for 5G inkluderer industrielle kontrollsystemer, helse, energi og transport. Siden 5G har målsetning om å tilby trådløs kommunikasjon som tilfredsstiller industrielle krav, har flere store internasjonale automasjonsselskaper offentliggjort at de er i ferd med å utvikle 5G-baserte løsninger for integrasjon med deres industrielle kontrollsystemer. Med dette som bakgrunn er hovedmålsetningen med prosjektet å identifisere og utvikle forretningsmodeller og tekniske spesifikasjoner for maritime 5G-baserte løsninger, og å implementere pilotapplikasjoner for demonstrasjon. 

I første fase av prosjektet har det blir gjennomført analyser av 5G teknologi og operatørmodeller på generelt grunnlag, kombinert med identifisering av innledende bruksområder og forretningsmodeller for maritim 5G. Prosjektet har også en pågående dialog med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet angående fremtidig regulering av frekvenser for maritim 5G.

With the introduction of 5G, mobile communication networks will for the first time address use cases beyond mobile voice and broadband for the consumer and business market. Examples of target applications include industrial control systems, remote medical surgery, smart grid, and transportation. The promising target requirements and key performance indicators for 5G systems have triggered interest from the industry, and several large international automation companies have recently revealed that they are developing 5G-based solutions for integration with their industrial control systems. 5G pilots and projects are also in development in other areas like airports, harbors, and autonomous vehicles. It is expected that similar initiatives will soon be announced within the maritime industries. On this background, the overarching vision of this project is to maintain and strengthen the position of Kongsberg Maritime (KM) as a world leading supplier of solutions for maritime automation, control, navigation, and autonomy through an early adoption of 5G technology. This ambition will be achieved through the primary objective of the project, which is to identify and develop business cases and technical specifications for maritime 5G-based solutions, and implement pilot applications to be demonstrated in realistic environments. Kongsberg Maritime will be supported by three research organizations, with SINTEF Digital and the University of Oslo providing competence on technical analysis and performance evaluation of 5G technologies and solutions, while SINTEF Ocean will assist in the development of user needs and requirements for maritime 5G applications.

Maritime 5G

Det er et økende behov for fjerninspeksjons-tjenester, akselerert av COVID-19-pandemien og relaterte restriksjoner for reiser, for å inspisere skip og andre industrielle eiendeler. Regelmessige inspeksjoner er nødvendig for å sikre sikkerheten til eiendelene. Fjerninspeksjoner vil muliggjøre mer fleksible inspeksjonsregimer. Dette vil redusere inspeksjonskostnadene. Robotbaserte inspeksjoner vil muliggjøre mer objektive, konsistente, standardiserte inspeksjoner og rapportering, og forhåpentligvis også bidra til økt inspeksjonskvalitet. Droneroboter reduserer også behovet for mennesker til å gå inn i skipstanker som er skitne og potensielt skadelig. Det skjer fortsatt ulykker. Bruk av roboter i stedet for mennesker i disse miljøene reduserer risikoen for mennesker. Det er imidlertid ingen triviell oppgave å lage droneroboter som kan gjøre en inspeksjonsjobb på lik linje med en kvalifisert menneskelig inspektør. Nye teknologier må utvikles. Dette inkluderer mikrodroner som kan gå inn og navigere i svært trange ballasttanker; kunstig intelligens-basert datasyn som kan oppdage skader på tilsvarende nivå som menneskelige inspektører, og all omkringliggende infrastruktur som kreves for disse nye, digitale inspeksjonsprosessene.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifiseringsselskap og innovatør, i samarbeid med Altera Infrastructure, en skytteltankskipsoperatør i dette prosjektet, Klaveness, en bulkskipsoperatør i dette prosjektet, Scout Drone Inspection, et nylig etablert firma som leverer dronetjenester, og NTNUs avdeling for kybernetikk.

Ett år inn i prosjektet har prosjektpartnerne gjort tyslige fremskritt mot å kunne utføre en prototyp fjerninspeksjon med drone i slutten av 2023. Noen utvalgte prestasjoner presenteres i de følgende avsnittene.

DNV har oppnådd målbar fremgang i ytelsen til defektdeteksjonsalgoritmer. Ytelsen til korrosjonsdeteksjonsalgoritmen har blitt sammenlignet med den til menneskelige inspektører. Algoritmen er nå på et nivå der den anses å ha en ytelse på nivå med menneskelige inspetører når de evaluerer enkeltbilder med hensyn til korrosjonstilstand.

Scout Drone Inspection har utviklet en simulator der de kan gjøre droneflyvninger i simulerte miljøer av fartøystankene som skal inspiseres. Dette vil i 2022 være et flott miljø for å utvikle og eksperimentere med en ny inspeksjonsprosess og demonstrere droneautonomialgoritmer.

Teamet ved NTNU som jobber med inspeksjon av ballasttanker har gjort betydelige forbedringer i utforskings-, lokaliserings- og kartleggingsalgoritmene. Den samme teknologien som brukes til ballasttankinspeksjon, ble også brukt i dronene som ble brukt da de var en del av vinnerlaget i DARPA Subterranean Challenge.

Eksisterende krav til fjerninspeksjon er identifisert, og foreslåtte forbedringer for inspeksjonsprosessen er diskutert med skipseierne Klaveness og Altera. Dette er viktige innspill til den nye inspeksjonsprosessen som er under utvikling.

REDHUS will demonstrate a remote  ship cargo hold/tank  survey, based on a new survey process utilizing new automated drone inspection technologies and new automated analysis technologies of drone inspection video data for the ship structure. By making the proposed survey a future standard procedure, DNV GL expects more loyal customers and will enable economic gains for ship owners and ship managers by more flexible and less costly surveys, and at the same time opening up market opportunities for drone services suppliers.

REDHUS is proposed today to respond to a growing need for remote services, accelerated by the COVID-19 pandemic and relating restrictions to access industrial assets for traditional inspection, as well as previously existing but largely unmet customer needs for less intrusive, more flexible survey campaigns and more consistent, standardized reporting for international fleets. By developing new technologies, and eventually demonstrating a remote drone-based ship cargo hold/tank survey in real-life conditions, REDHUS will enable drone-based ship hull inspection as industrial standard and realize economic and health, safety benefits.

The key technology developments, building blocks, to enable the above are: 
A.	Automated generation and verification of drone inspection flight plan, based on metrics and simulation
B.	Automated execution of drone flight , new guidelines for drone inspection and data standard
C.	Automated analysis of inspection data/video for cracks , corrosion, coating damage, deformation, leakage detachment and display of findings such that remote surveyor becomes situationally aware
D.	A new survey process to maximize benefits from remote data collection and automated analysis 
E.	A new micro drone technology capable of navigating through confined ballast water tanks

REmote Drone-based ship HUll Survey

Det overordnede målet til LIACi er å utvikle et adaptivt beslutningsstøttesystem som forbedrer effektiviteten av videobaserte inspeksjoner med automatisk rapportgenerering og utvidet bruk av inspeksjonsdata for beslutningsstøtte. POSICOM samarbeider med SINTEF og NTNU for å videreutvikle sitt Seekuence videohåndteringssystem (https://www.posicom.no/inspection) med ny AI/ML-funksjonalitet. Dette vil gi POSICOM en unik fordel i å levere nye, innovative løsninger som betjener den maritime sektoren  representert ved DNV, VUVI, Island Offshore og Mainstay AS.

Hovedmålet er å ta ledelsen i transformasjonen fra manuell inspeksjon til fjerninspeksjon ved å tilby den mest effektive videobaserte løsningen for datainnsamling, lagring, gjenfinning og rapportering med utvidede muligheter for kontekstualisert analyse. Innovasjonen vil bli realisert ved å bruke "Deep Learning"-teknikker og nye konsepter relatert til "Active Learning", "Cooperative Machine Learning" og "Explainable AI" i kombinasjon med kunnskapsgrafer.

De planlagte målene og innovasjonene i prosjektet er:

1. Machine Learning-basert Collaborative Video Tagging Module: En ny tjeneste som gjør sanntidsmerking av videosekvenser (f.eks. klassifisering og merking av anoder og marin groe i en skipsinspeksjonsvideo).
2. Video Contextualization Module: En ny tjeneste som integrerer ulike datakilder som kan gi ekstra verdi og kontekst til merkede videosekvenser.
3. Query Module for Report Generation: En ny tjeneste som lar sluttbrukeren generere skreddersydde rapporter for en spesifikk inspeksjon eller vedlikeholdsprosedyre.
4. Forretningsmodell for å tilby LIACi på markedsplassen Veracity av DNV.

Companies across oil & gas, maritime and fish farming value chains are seeking quicker, more accessible, and cost-effective ways to ensure technical safety and performance of projects and operations. Increasingly more of those companies are using digital technologies to virtually bring inspectors and surveyors to sites in order to witness and verify the quality and integrity of equipment and assets to company specifications or industry standards. 

The overall goal of LIACi is to develop an adaptive decision support system that improves efficiency of video-based inspections with automatic report generation and extended use of inspection data for decision support. Posicom will use the leading competence of SINTEF and NTNU to extend its video inspection system with these features; a) AI supported tagging of objects and events, and b) Contextualization of video with additional information. This will give Posicom a unique advantage in serving the maritime and oil & gas market segments represented by DNVGL, VUVI, Island Offshore and Kongsberg Ferrotech.

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Forskerpool - sikker mobil kommunikasjon, IT Man Security AS

Tildelt: kr 68 499

Sammendrag

Budsjettformål:

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Finansieringskilder

Temaer og emner