Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen

Prosjektet Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen har munnet ut i to doktorgradsavhandlinger som på hver sin måte belyser spørsmål om fordommer og kontroversielle temaer i skolen. Erika Braanen Sterri har ved hjelp av kvantitative analyser av data fra en spørreundersøkelse i VG1 i Oslo og Akershus undersøkt holdninger til ulike religiøse og seksuelle minoriteter i henholdsvis majoritets- og minoritetsbefolkningen. Særlig har hun vært interessert i betydningen av den sosiale konteksten de unge befinner seg i, samt i hvilken grad disse holdningene bærer preg av å være stabile eller i endring som følge av økt eksponering og kontakt. Silje Andresen har gjennom klasseromsobservasjon ved to videregående skoler i Oslo og kvalitative intervjuer med elever og lærere undersøkt hvordan institusjonelle forhold muliggjør og begrenser læreres skjønnsrom og skjønnsvurderinger når de underviser om kontroversielle temaer i videregående skole. Sterris avhandling viser betydelig variasjon mellom ulike grupper med tanke på hvor utbredt negative holdninger til ulike minoriteter er. Muslimer er gruppen som i størst grad er utsatt for negative holdninger, primært fra majoriteten. Samtidig har unge med bakgrunn fra muslimske land selv mer negative holdninger til homofile. Tilbøyeligheten til å gi uttrykk for negative holdninger mot både religiøse og seksuelle minoriteter er sterkt korrelert, noe som indikerer at personer som har negative holdninger til en gruppe, også ofte har negative holdninger til andre grupper. Negative holdninger henger videre sammen med sosial bakgrunn i form av foreldres utdanning, religion og grad av religiøsitet. Funnene gir samtidig klare indikasjoner på at de unges holdninger er i bevegelse i retning av økt toleranse i takt med at unge blir mer eksponert for hverandre. Ungdom oppgir gjennomgående at de selv har et bedre inntrykk av religiøse og seksuelle minoriteter enn sine foreldre; majoritetsungdom som går på skole med mange med innvandrerbakgrunn fra muslimske land blir mindre negative til muslimer; og blant unge med innvandrerbakgrunn, og fra muslimske land spesielt, blir holdninger til homofile mer positive jo lenger familien har bodd i Norge. Funnene gir grunnlag for forsiktig optimisme knyttet til hvordan grupperelasjoner utspiller seg i dagens flerkulturelle samfunn. Holdninger er ikke fastlåste størrelser, men åpne for revisjon, både som følge av direkte eksponering for de gruppene det gjelder og generell samfunnseksponering. Samtidig reiser funnene spørsmål knyttet til potensielle konsekvenser av økende segregering i skolen. Andresens avhandling argumenterer for at lærernes bruk av skjønn i undervisningen om potensielt kontroversielle temaer bør forstås som kontekstbetinget navigasjon i et institusjonelt landskap preget av begrensninger og ressurser på ulike nivåer. Hun viser hvordan regler og retningslinjer, forhold ved den enkelte skole som kjennetegn ved elevene, lærerens relasjon til elevene og situasjonen i klasserommet, lærerens utdanningskompetanse og personlige verdier samt debatter og diskurser i samfunnet for øvrig er fem institusjonelle forhold som både muliggjør og begrenser lærernes skjønn. Lærerne må passe på at elever ikke føler seg støtt eller hengt ut, de må opprettholde konsentrasjon og ro i klasserommet, og håndtere spenningen mellom skolens overordnede dannelsesmål og mer konkrete kompetansemål. Analysene viser på den ene siden hvordan slike institusjonelle forhold kan virke, for eksempel ved at de fører til at lærerne ofte unngår de mest krevende temaene, til tross for idealer om å bruke slike temaer til kritisk refleksjon og dannelse. Samtidig kan de samme institusjonelle forholdene virke muliggjørende, ved at lærerne kan trekke på dem som et repertoar av meningsressurser i ulike situasjoner. Dette illustreres blant annet gjennom en analyse av hvordan lærere håndterer grensedragninger rundt hva det vil si å være norsk i klasserommet. Her viser Andresen kompleksiteten både i de ulike forståelsene rundt norskhet som aktiveres i klasserommet og i lærernes ulike strategier for å håndtere disse grensedragningene.

Hensikten med prosjektet har primært vært å utdanne to Phd-kandidater, og på den måten bidra til å bygge opp og formidle relevant og samfunnsnyttig kunnskap om fordommer blant ungdom og hvordan potensielt kontroversielle temaer håndteres i skolen, samt å bygge opp forskerkompetanse innenfor sentrale forskningsfelt for Fafo knyttet til ungdom, integrasjon og skole. Disse målene er nå i ferd med å nås. Den ene stipendiaten disputerte (med glans) i desember og den andre er nå svært nær ved å levere inn sin avhandling. Funnene fra avhandlingene har blant annet blitt formidlet gjennom et seminar rettet mot lærere og studenter og vil i tiden fremover formidles gjennom ulike kanaler. De to stipendiatene går inn i ordinære forskerstillinger ved Fafo og vil der ha sentrale roller i Fafos forskning på ungdom, grupperelasjoner, integrasjon og skole/utdanning.

Fafo ønsker å utlyse to stipendiatstillinger til å forske på negative holdninger mot jøder, muslimer og homofile blant ungdom i en flerkulturell kontekst, samt hvordan slike holdninger aktiveres og håndteres i skolen. Utlysningen vil inngå i Fafos strategiske satsning på forskning i skjæringsfeltet mellom etniske relasjoner og skolen som institusjon. Stipendiatene vil benytte et eksisterende kvantitativt datasett (CILS-NOR) i kombinasjon med innsamling av nye kvalitative data. Tematisk vil utlysningen være todelt. En stipendiat vil fokusere på å forklare negative holdningers utbredelse i ulike grupper og deres underliggende årsaksfaktorer, samt hvordan negative holdninger påvirker skolehverdagen til de som rammes. Relevante problemstillinger vil bl.a. være: Hvor utbredt er negative holdninger mot jøder, muslimer og homofile blant ungdommer i videregående skole? Hvordan fortolker og begrunner ungdommene slike holdninger? Hvilke sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle faktorer kan forklare utbredelsen av negative holdninger mot disse gruppene? En stipendiat vil fokusere på hvordan negative holdninger aktiveres i skole- og undervisningssituasjoner, og hvordan skolen håndterer slike spørsmål. Aktuelle problemstillinger vil bl.a. være: Hvordan former institusjonelle rammebetingelser det praktiske arbeidet med å redusere fordommer i klasserommet? Kan vi identifisere undervisningsformer eller læringsstrategier om fordommer som fungerer bedre enn andre? Hvordan opplever elevene diskusjon om slike temaer, f.eks. når de føler at det angår dem selv? Hvordan reflekterer lærere rundt egne fordommer? Kan noen lærere unngår vanskelige temaer og diskusjoner av frykt for å støte noen eller havne i vanskelige situasjoner? Stipendiatene vil knyttes til en rekke etablerte prosjekter og internasjonale nettverk i skjæringsfeltet mellom forskning på flerkulturelle spørsmål og utdanning.