Skolen som mulighetsarena (SSM) Demokratiforståelse og forebygging av gruppebaserte fordommer

Forskningsprosjekt For å utvikle skolen som mulighetsarena for demokratiforståelse og forebygging av gruppebasert hets og fordommer har formålet med prosjektet vært å gi ny kunnskap om hvilke felles mekanismer som ligger bak ulike fordommer i skolen i dag, og hvordan dette har vært håndtert tidligere. Både interseksjonelle og historiske perspektiver gir viktige bidrag til hvordan vi i dag nærmer oss temaer som undertrykkelse, diskriminering og antisemittisme, så vel som toleranse, fredelig sameksistens og mindre vektlegging av forskjeller. Et viktig formål for prosjektene har vært å - undersøke hvordan gruppebasert hets og fordommer oppstår og konstrueres, vedlikeholdes og forhandles, både i klasserommet og i skolehverdagen for øvrig - frembringe ny kunnskap om hvordan skolen som mulighetsarena kan bidra til å nyansere, problematisere og dekonstruere fastlåste stereotypier og etablerte fiendebilder I doktorgradsprosjektet, Fordoms makt : Elevers fortellinger om andregjøring ? bruk, praksis og erfaringer (2021), undersøker Solveig Moldrheim hva som karakteriserer praksiser med gruppebaserte krenkelser og fordomsbruk blant elever på videregående trinn. Studien viser at: - Fordommer brukes mer enn at noen «har» fordommer. - Regler som skapes i skolegården bidrar både til å rekonstruere og dekonstruere historiske maktrelasjoner. - Humor utgjør en vesentlig del av fordomsbruken i skolen, både som krenkelse og som motstand mot fordommene. I doktorgradsprosjektet, Usynlig minoritet i skolen, har Økland intervjuet ni unge jøder i alderen 18-32 år om deres erfaringer fra skole- og ungdomstid. Foreløpige funn fra delstudien viser at: - Noen av ungdommene har erfaringer med antisemittisme og diskriminering, mens andre ikke har slike erfaringer eller nedtoner betydningen av disse. - På bakgrunn av egne og andres erfaringer med fordommer vurderer unge jøder når, hvor og til hvem de skal fortelle om sin jødiske bakgrunn - Noen unge jøder overkommer frykten for å fortelle om sin bakgrunn, når de får støtte fra venner og lærere, og når de erfarer at andre ikke ønsker å diskriminere dem. Det er forventet at Økland vil disputere i juni 2022. Aktiviteter Resultater fra prosjektet er så langt presentert på konferanser og workshops. I oktober 2021 ble det avholdt en felles sluttkonferanse sammen med de andre fordomsprosjektene ved HVL, OsloMet og Fafo. Her ble også resultatene lagt frem for aktuelle målgrupper som lærere og lærerstudenter. Vi har også hatt møter med prosjektleder og deltakere i prosjektet "Informasjonstiltak mot antisemittisme". Publikasjoner Prosjektet har hatt som mål å bidra med to monografier (PhD) og en vitenskapelig antologi. - I oktober 2021 disputerte Moldrheim med avhandlingen Fordoms makt Elevers fortellinger om andregjøring ? bruk, praksis og erfaringer: https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2824837/archive.pdf?sequence=1&isAllowed=y. - Som del av prosjektet har vi også publisert en vitenskapelig antologi: Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering (2021). Marie von der Lippe (red.) Oslo: Universitetsforlaget: https://www.idunn.no/fordommer_i_skolen. - Her har flere av prosjektdeltakerne bidratt med et eget kapittel. Undervisning Som en del av prosjektet har vi utviklet et studietilbud for lærere om hvordan man kan undervise i kontroversielle tema i historie- og religionsfagene i skolen. Studiet ble første gang gjennomført i 2019 og ble gjennomført for andre gang i 2021. For å styrke undervisning om fordommer, rasisme og gruppefiendtlige holdninger i lektorutdanningen ved UiB har kjernegruppen i prosjektet også inngått partnerskap med DEMBRA lærerutdanning i perioden 2020-2021. I den forbindelse har vi også utviklet to nye didaktikkemner i lektorutdanningen med fokus på demokrati og medborgerskap, mangfold og forebygging av fordommer. Disse ble første gang gjennomført våren 2021 (masternivå). I dette arbeidet er målet å samarbeide med lærere i skolen og vi har derfor hatt flere felles samlinger med lærerstudenter og lærere.

Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for forskningsfeltet knyttet til fordommer, rasisme og antisemittisme. Særlig bidrar historie- og religionsdidaktiske perspektiver til ny kunnskap. De empiriske doktorgradsprosjektene til Moldrheim og Økland bidrar med ny og viktig innsikt på fordomsfeltet, særlig knyttet til ungdom og skole. Resultatene vil også ha betydning for lærerutdanningen. Prosjektet har også resultert i en vitenskapelig antologi. Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering (von der Lippe, red.). Denne publikasjonen er planlagt som pensum for masterstudenter i lektorutdanningen fra og med våren 2022. Resultatene vil også brukes inn mot skolefeltet og har allerede vakt oppmerksomhet blant skoleledere og lærere.

Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2016?2020 (2016) peker på utfordringer det norske samfunn står overfor knyttet til antisemittisme, samt rasisme, hets og udemokratiske holdninger overfor ulike minoritetsgrupper. Nyere forskning viser samtidig at lærere opplever det som krevende å ta opp kontroversielle spørsmål i skolen, og at de mangler grunnleggende kompetanse til å håndtere denne type komplekse problemstillinger. For å kunne utvikle nye strategier som kan bidra til å heve kompetansen blant lærerstudenter og lærere i skolen er formålet med prosjektet å fremskaffe mer kunnskap på dette feltet. Dagens mediebilde og offentlige ordskifte preges av en polarisert verdidebatt og til dels skarpe skillelinjer i forståelsen av forholdet mellom majoritet og minoritet. Enkeltindivider med minoritetsbakgrunn opplever at de stigmatiseres som gruppe, enten stigmaet knyttes til etnisitet, farge, religion/livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Ofte er flere stigma koblet sammen og mye tyder på at kryssende stigma er ekstra belastende. Fordommer og stigmatisering kan også bidra til radikalisering både av enkeltindivider og grupper. For å utvikle skolen som mulighetsarena for demokratiforståelse og forebygging av gruppebaserte fordommer er formålet med prosjektet å gi ny kunnskap om hvilke felles mekanismer som ligger bak ulike gruppebaserte fordommer i skolen i dag, og hvordan dette har vært håndtert tidligere. Både interseksjonelle og historiske perspektiver vil gi viktige bidrag til hvordan vi i dag nærmer oss temaer som undertrykkelse, diskriminering og antisemittisme, så vel som toleranse, fredelig sameksistens og mindre vektlegging av forskjeller. Prosjektet har et særlig fokus på lærerstudenters og læreres bevissthet om egne holdninger, samt deres kompetanse til å håndtere kontroversielle temaer i undervisningen knyttet til gruppebaserte fordommer.