Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Trajectories of Emotional Disorders: Predictors and Why More Women? Testing a Bio-psycho-social Model

Alternativ tittel: Spesialundervisning: Effekt og seleksjonsprosesser (SPEDU-EFFECT)

Tildelt: kr 15,0 mill.

Emosjonelle vansker (angst og depresjon) og relaterte problemer (søvnvansker, selvskading, spiseproblemer) innebærer betydelig lidelse og funksjonssvikt, og de rammer fra 2 til 10 ganger flere kvinner enn menn. Emosjonelle vansker starter ofte i tenårene, og det er her kjønnsforskjellen utvikler seg. For å belyse utvikling av emosjonelle vansker og kjønnsforskjeller i disse benytter vi data fra undersøkelsen Tidlig trygg i Trondheim. Et utvalg av 1042 barn 2003 og 2004 kullene i Trondheim blir undersøkt ved hjelp av kliniske intervjuer, tester, observasjoner og spørreskjema annet hvert år fra de var 4 til 16 år. Vi henter informasjon fra barna selv, foreldre, lærere og registre. Biologiske, psykologiske og sosiale data innhentes gjennom en 4-5 timers undersøkelse. Den 7. datainnsamlingsrunden startet i 20919. På grunn av COVID-19 (nedstengninger, karantene) har det vært forsinket fremdrift, men datainnsamlingen ble avsluttet i november 2021. Utvalgte resultater: Forekomst og stabilitet i emosjonelle vansker: Vi har identifisert 5 ulike betydninger av «stabilitet». 1) I form: selv om forekomsten av depresjon er svært lav i tidlig barndom og de ulike symptomene på depresjon er ulikt vanlige i barne- og ungdomsår, er betydningen av de ulike symptomene like viktig – depresjon er mao et stabilt fenomen på tvers av alder. 2) På gruppenivå: Depresjon øker kraftig fra 12 år, mens noen typer angst (fobi, sosial fobi og generalisert angstlidelse) begynner å øke allerede fra 8 år. 3) Relativt til gruppen: Korrelasjonen mellom antall symptomer på ett tidspunkt og antall symptomer 2 år senere var lav i tidlige barneår, men ble sterkere mot ungdomsalder. Det er ingen stabilitet i hverken depresjon eller angst ved 4 eller 6 år og slike vansker i ungdomsalder. 4) Relativt til seg selv: Det er en sterkere stabilitet i sitt eget nivå av emosjonelle vansker enn til relativt til jevnaldrende. 5) I endringer: Når emosjonelle vansker minsker eller øker, er det en tendens til at denne endringen fortsetter, også når alle umålte tidsinvariante faktorer er tatt hensyn til. En symptomlette synes mao å predikere videre symptomlette, noe som kan gi både forebyggings- og behandlingsoptimisme. Søvnvansker: Vi viser at mens gutter oftere lider av insomni i barneårene, snur dette ved inngangen til ungdomsalderen. Ikke bare øker forekomsten, men det blir nær dobbelt så mange jenter som gutter som har insomi. I et annet arbeid viser vi at insomi øker risikoen for å utvikle symptomer på en rekke psykiske lidelser. I ytterligere et arbeid finner vi at det er to kjennetegn ved barnet/ungdommen som øker risikoen for å utvikle insomni, nemlig høy grad av emosjonell reaktivitet (reagerer sterkt og negativt på hendelser) og vansker med å regulere slike emosjoner ned når de først har oppstått. Kjønnsforskjeller i skjermbruk, bruk av sosiale media og gaming -- konsekvenser for emosjonelle vansker: I et tidlig arbeid viste at i hovedsak er det lav sosiale kompetanse som predikerer mer gaming, ikke omvendt. Ett viktig unntak finnes dog: selv om jenter gamer mindre enn gutter, predikerer mer gaming hos jenter ved 10 år dårligere kompetanse ved 12 år, en sammenheng som ikke finnes hos gutter. I senere arbeider har vi undersøkt den gjensidige sammenhengen mellom symptomer på Internet Gaming Disorder (IGD) og andre psykiske lidelser. Resultatene viste at når man justerer for alle umålte tids-invariante bakenforliggende forhold er det ikke noen sammenheng mellom symptomer på IGD og andre psykiske lidelser over tid. Et negativt kroppsbilde er antatt å øke risikoen for ikke bare spiseforstyrrelser—som er langt mer utbredt hos jenter, men også for depresjon. Vi viser at en type bruke av sosiale medier, andre-orientert bruk—som består av å kommentere og «like» andres poster (snarere enn å selv poste og dermed fremstille seg selv)—øker sjansen for å utvikle et negativt syn på egen kropp, men denne sammenhengen finnes bare hos jenter—ikke gutter. Foreldres personlighetsforstyrrelser og utvikling av angst og depresjon: man kan anta at foreldrenes personlighetsvansker vil kunne øke risikoen for emosjonelle vansker hos deres barn, men dette er i meget liten grad undersøkt. Vi viser ved data fra Tidlig trygg at høyere grad av symptomer i cluster A og cluster C predikerte mer angst hos barna, mens mer av cluster B predikerte mere symptomer på depresjon hos barna. Kjønnsforskjeller i depresjon: Før 12-års alder er jenter og gutter like ofte deprimert, mens etter 12 år er jenter oftere deprimert enn gutter. Vi undersøkte om to av de tydeligste risikofaktorene for å utvikle depresjon, nemlig negative livshendelser og å bli mobbet, kunne forklare fremveksten av denne kjønnsforskjellen. Vi undersøkte t mulige forklaringer. Først, at jenter blir mer utsatt for slikt sosialt stress like før fremveksten av depresjon og dernest om jenter er mer sårbare for slikt stress enn gutter. Dataene gå støtte til den siste forklaringen, men ikke den første.

Women outnumber men by 2:1 to 10:1 with respect to emotional and related disorders, which are leading causes of distress and disability. Prevention and treatment efforts are therefore called for, but at present they are only moderate to modestly effective. Such interventions should be built on etiological knowledge, which is generally lacking. Emotional disorders typically have their debut in adolescence and are fairly stable into adulthood. The gender disparity is caused by a sudden increase in girls' emotional disorders during the early teenage years. The keys to unlock the etiology of young women?s emotional disorders therefore lies in the identification of (i) predictors of adolescents' emotional and related disorders and (ii) processes responsible for the gender disparity. Towards these ends, we employ a bio-psycho-social model. Despite stability in disorders, many manage or eventually overcome their problems. Since knowledge about factors responsible for such favorable long-term trajectories may be particularly important to treatment and selective/indicated prevention, we will ascertain these reasons. Even with their higher rate of disorders taken into account, women more often seek help for their problems. Combining two models of health service use we will test factors responsible for this gender gap. The 2003 & 2004 birth cohorts in Trondheim have been screened with the SDQ (N=3,800) and a stratified sample of 1,250 children (82% consent) have been drawn to participate in a more intensive study. The proposed research imply that participants will be tested biennially with similar protocols over 12 years. Parents and children complete a structured diagnostic interview. Biological (pubertal timing, body composition, genetics), psychological (e.g., personality, executive function, emotion regulation, social skills, self-esteem, attachment) and social (e.g., parent-child interaction, social exclusion, media impact) factors are recorded during a 4-5 hour session.

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet