Nylig innvandrede kvinner utgjør en større del av de som føder barn enn bare for noen år siden. Tidligere internasjonale og norske studier har vist at innvandrerkvinner fra visse regioner og land har økt sjanse for komplikasjoner i svangerskapet eller for den nyfødte sammenlignet med resten av befolkningen. Mange årsaksfaktorer kan spille inn, slik som mangel på god kommunikasjon mellom brukere og helsesektoren, manglende helsekunnskap og egenomsorg og manglende tilrettelegging av tjenester for en heterogen befolkning. Få studier har studert denne sammenhengen fra brukerne, eller de gravide, sitt perspektiv, og blant nyinnvandrede kvinner med kort botid i Norge.
Formålet med forskningsstudien MIPREG var å bedre svangerskaps- og fødselsomsorgen for nylig innvandrede (botid <5 år) kvinner i Oslo ved å fylle dette kunnskapsgapet og prøve ut en intervensjon innenfor eksisterende svangerskapsomsorg. Studien bestod av flere faser. I første fase brukte vi fødsels- og innvandringsregistre til å gjøre opp status for hvordan uheldig svangerskapsutfall for mor og barn varierer etter hvor mor selv er født. I andre fase intervjuet vi 400 nylig innvandrede kvinner etter fødsel for å få vite hvordan de opplevde svangerskapsomsorgen i Norge. Vi utførte dybdeintervjuer av 20 kvinner samt ti jordmødre/leger både ved helsestasjoner i Oslo og på tre fødeavdelinger om hvorvidt svangerskapsomsorgen er tilpasset en uensartet befolkning. Basert på kunnskapen som ble ervervet fra de to første fasene av prosjektet, designet vi en intervensjon der 150 nylig innvandrede kvinner og hennes partner fikk tilgang til en mobil applikasjon som informerte om faresignaler i svangerskapet, samt at hun ble henvist til en ekstra ultralydkontroll på avdelingen der de skulle føde.
Prosjektets resultater har bidratt til bedre tolketjeneste ved OUS og øvrige sykehus i regionen, og til at en har tatt tolkeapper i bruk på OUS.
Minoritetsbakgrunn er tatt inn i flere kapitler i nasjonal veileder for fødselshjelp som en sårbarhetsfaktor som skal ivaretaes.
Prosjektet var et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nasjonalt forskningssenter for kvinnehelse, Fødeavdelingene ved OUS og AHUS og Oslo Kommune Helseetaten. Prosjektet har knyttet disse institusjonene nærmere sammen og flere nye prosjekter har hatt utspring i dette samarbeidet.
Background:
The health care needs of migrant women is a growing concern. Previous studies have shown a higher risk of pregnancy complications among migrant subgroups compared to non-migrant women. Factors responsible for this gap in maternal health might be related to inadequate communication and misinterpretations of expectations and norms; however, studies exploring migrants own perspectives is missing. This MIPREG proposal aims to fill this knowledge gap by incorporating migrant womens view on their own care, and based on this insight pilot an appropriate intervention package to assure Migrant Friendly Care.
Aims:
The primary aim of the present study was therefore to identify the health-care related factors that contribute to inequity in maternity outcomes among recent migrant women, and address these factors to ultimately improve health outcomes.
Secondary aims are:
- to determine disparities in pregnancy outcomes according to migration status
- to map current maternity service challenges
- to measure user satisfaction, and perceived quality of care
- to design and pilot a Migrant Friendly Maternity Care Package
Material and methods:
We use a health systems design with a mixed methods approach.
in two stages . Stage 1 aims through both quantitative (linked registry studies and postnatal validated questionnaires) and qualitative (in-depth interviews with migrant women and health staff) approaches to establish new knowledge of where the gaps are in migrant maternal care.
Stage 2 aims to, based on result from stage 1, develop and pilot an intervention based on elements from successful interventions elsewhere. Four work packages with specific actions is defined.
Anticipated use of the results:
Generated knowledge will improve services for migrant women, engender empowerment by users and improve existing training programs for health staff interacting with migrant populations. The results can be used in efforts to scale up Migrant Friendly care to women elsewhere.