Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Acquisition of English in the multilingual classroom

Alternativ tittel: Tilegnelse av engelsk i det flerspråklige klasserommet

Tildelt: kr 10,8 mill.

I det siste året av prosjektet har arbeidet vårt fokusert på analyse av gruppeintervju med elever og spørreskjemaer, samt videre analyse av workshoper for lærere. En stor milepæl var utgivelsen av den vitenskapelige monografien Multilingual Approach to Diversity in Education (MADE). A Methodology for Linguistically and Culturally Diverse Classrooms. Boken beskriver en observasjonsprotokoll for bruk i klasserommet og et planleggingsverktøy for undervisning som ble utviklet spesifikt som del av prosjektet. Våre klasseromsobservasjonsdata viser at lærerne sjelden ga flerspråklige elever mulighet til å bruke sine fulle språklige ressurser. Totale sett brukte eller aktiverte engelsklærerne sjelden andre språk enn norsk og engelsk i klasserommet. Det var heller ingen synlig utvikling i lærernes praksiser for bruk av språk i klasserommet i løpet av toårsperioden observasjonene foregikk. Det var imidlertid en ganske tydelig forskjell mellom lærerne på hvordan de arbeidet med språk: mens det var engelsk, norsk og fri bruk av språk i muntlige aktiviteter i noen klasserom, var dette ikke tilfelle i andre klasserom. Ifølge lærerne selv er det behov for å endre innstillingen deres til lærernes undervisningspraksiser til også å ta med en oversikt over alle språkene til elevene sine. Lærerne ga også uttrykk for at de er usikre på hvordan de skal arbeide med elevers språkfeil og bruk av språk i skriftlige og muntlige modaliteter: hvilken type bruk av språk og hvilke språklige standarder skal være mål i ulike kontekster? Mens lærerne var klar over læringsmålene i læreplanen for engelskfaget som fremhever bruk av alle språkene elevene kan i læring av engelsk, var de på samme tid redd for å miste kontroll og oversikt i klasserommet. Vi la også merke til at det var de samme lærerne som aktivt støttet bruk av andre språk enn engelsk og norsk som mest aktivt diskuterte ulike aspekter av flerspråklige undervisningsmetoder i workshopene. Lærerne var imidlertid usikre på hvordan de skal implementere disse målene i egen undervisning og hvordan de skal evaluere egne elevers evne til å bruke språkene de allerede kan når de lærer flere språk. En detaljert undersøkelse av elevers metaspråklige bevissthet ble utført blant tolv elever fra sjette trinn. Av disse hadde seks norsk som sitt eneste hjemmespråk, mens de andre seks i tillegg hadde ett eller flere andre hjemmespråk. Vi var interessert i å få vite hvilke typer metaspråklig bevissthet disse unge elevene hadde og om det var forskjeller mellom elevene avhengig av språklig bakgrunn. Vi utførte to tester: en som målte evne til fonemisk segmentering og en annen som målte grammatisk bevissthet. Mens det var ingen systematiske forskjeller mellom de to gruppene av elever, dvs. gruppen med norsk som førstespråk og gruppen med flerspråklige elever i evne til fonemisk segmentering, noe som begge gruppene var gode til, var det tydeligere forskjeller mellom de to gruppene i testen som målte grammatisk bevissthet. Resultatene fra den grammatiske bevisshetstesten viser også at det er stor grad av individuelle forskjeller i nivået av grammatisk bevissthet, men totalt sett manglet de fleste deltakerne et metaspråk eller språklig terminologi. Kanskje viktigst var funnet at det var de tre flerspråklige parene av elever som hadde de beste resultatene mens elevene med norsk som førstespråk hadde klart dårligere resultater. De fleste elevene befant seg mellom disse ytterpunktene, men det var elevene som brukte mer norsk enn engelsk som var de som snakket minst. Resultatene indikerer at en flerspråklig bakgrunn gir et høyere nivå av grammatisk språklig bevissthet blant unge elever som lærer språk. Disse resultatene har implikasjoner for språkundervisning. Tre gjesteforelesninger med titlene Communication and interaction in linguistically and culturally diverse classrooms, Language teaching and ideology: From mono- to multilingualism, og Teacher education and the multilingual turn: Using DLC to awaken teachers’ multilingual identities er blitt avholdt ved universitetet i Innsbruck. Vi har også holdt innlegg ved flere internasjonale konferanser. Fire tidsskriftsartikler er blitt publisert hittil i 2023, samt et bokkapittel og en vitenskapelig monografi. Arbeidet vårt får gode tilbakemeldinger fra kolleger og lærere i skolen. Prosjektets nettside: https://www.ntnu.no/ilu/acengmulcla

Et prosjekt om flerspråklighet i engelskfaget har vært viktig på grunn av endringene i grunnskolens læreplaner for engelsk og språkfagene generelt. Flerspråklighet er vektlagt som en ressurs og elevene skal bli i stand til å sammenligne målspråket, som engelsk, med språk de allerede kan, og bruke dette i sin egen språklæring. Lærerne skal være i stand til å veilede elevenes videre læring og språklige utvikling. I prosjektet beskriver vi elevenes utvikling, hvordan de bruker språk og hvordan lærerne kan støtte dette i sin undervisning. Vårt arbeid med lærere i prosjektet viser at det er nødvendig med faglig etterutdanning, og at det tar lang tid å endre undervisningspraksiser. En stor milepæl i 2023 var derfor utgivelsen av den vitenskapelige monografien Multilingual Approach to Diversity in Education (MADE). A Methodology for Linguistically and Culturally Diverse Classrooms. Boken beskriver en observasjonsprotokoll og et planleggingsverktøy for undervisning i flerspråklige klasserom som ble utviklet spesifikt som del av prosjektet. Boken vil kunne bli brukt av forskere, studenter og lærere som arbeider med flerspråklige elever internasjonalt. Flerspråklighet er vektlagt i engelsk grunnskolelærerutdanning ved NTNU, og funnene våre brukes spesielt i emnene på masternivå. Mens et av emnene er spesifikt bygd rundt planleggingsverktøyet for undervisning i flerspråklige klasserom som ble utviklet i prosjektet, tar hele masterprogrammet opp elementer av flerspråklighet og flerkulturalitet i skolen. Vi har undersøkt hvordan våre egne masterstudenter kan være del av et forskningsprosjekt og arbeide med prosjekter om flerspråklighet. Dette har inkludert prosjekter om effekten av kunnskaper i språk en allerede kan når en lærer engelsk som skolefag samt fordeler og ulemper unge flerspråklige elever har når de lærer engelsk. Vi håper at dette også vil ha en positiv påvirkning på rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til våre program innenfor lærerutdanning og i tillegg vise at vårt institutt har et flerspråklig og flerkulturelt arbeidsmiljø som de kan identifisere seg med. En rekke internasjonale gjesteforelesninger har blitt gitt innenfor tema som er relevante for læreres faglige utviklingsarbeid og undervisning i flerspråklighet for studenter. Disse er blitt godt mottatt i fagmiljøene og vi har fortsatt vårt samarbeid med forskere ved disse institusjonene. Vi har også holdt workshoper og seminarer for fremmedspråklærere i regionen og vi samarbeider videre med Trondheim kommune om å arbeide med flerspråklighet i skolen. I tillegg har vi vært organisert et symposium, et panel og gitt flere innlegg på internasjonale konferanser. Prosjektet har pr. i dag resultert i 1 monografi, 4 antologier, 6 bokkapitler og 5 tidsskriftsartikler. Vi er overbevist om at arbeidet vårt har hatt påvirkning på forskning og politiske føringer angående viktigheten av flerspråklighet i fremmedspråkslæring og engelskundervisning.

Norway is becoming a more multicultural and multilingual society. At the same time knowledge of foreign languages is central in a world with increased mobility. There is a focus on foreign language skills, notably the world's major language for intercultural communication, English, is needed for international collaboration and communication. However, there is a lack of focus on English in teaching people with multilingual background in Norway. This project seeks to investigate how multilingualism affects acquisition of English as a foreign language in Norwegian schools. We will examine what multilingual language learners are able to do in English (their language 'patterns') at different levels of proficiency. We will also examine whether these 'patterns' correspond to the learning aims in the national curriculum for the different years of schooling. English teachers also need to know more about acquisition about English and language development among multilingual learners. Likewise, professional development for teachers in schools and collaboration between teacher educators and practicing English teachers is needed. We will work in close collaboration with a local Trondheim school, Ila school, with a sheltered programme with recently arrived students with multilingual background. We want to identify the skills and practical abilities teachers need to make English language teaching in multilingual settings more efficient and to be able to draw on students' resources in the classroom. Multilingualism is also a focus in the new MA programme in English Education at NTNU and the findings will directly inform our teaching on the MA programme which as a focus on multilingualism and multiculturalism. We would like to examine how Master students best can be involved in research projects on multilingualism in the English classroom. The strength of the proposed project is the close links between research, teaching and professional practice and development.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder