Dette året har vi fortsatt med å analysere dataene våre som består av klasseromsobservasjon, workshoper for å videreutviklere lærernes kompetanse, gruppeintervju med elever og spørreskjemaer til elever.
Våre analyser av klasseromsobservasjon viser at lærerne sjelden brukte pedagogisk transspråking eller la til rette for at elevene kunne bruke sine fullstendige språklige ressurser. I en av workshopene våre som hadde transspråking som tema, var imidlertid lærerne aktivt med i diskusjonen og delte sine refleksjoner rundt språkutvikling og bruk av pedagogisk transspråking. Dette var selv om funnene våre viser at de for det meste sammenlignet oversettelse av vokabular og det var heller ikke noen eksempler på krysslingvistiske forskjeller og likheter av grammatiske strukturer som ordrekkefølge eller verbformer. I tillegg var det bare norsk og andre nabospråk som det ble referert til og dermed så lærerne bort fra det språklige mangfoldet i klasserommene sine. Lærerne ga også uttrykk for sin egen usikkerhet rundt elevers språklige feil og misforståelser, forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, skriftlige standarder og språklig purisme. Vi har fortsatt arbeidet vårt med læreres kompetanseutvikling hvor vi introduserer pedagogisk transspråking for å gi engelsklærere med redskaper og ressurser de kan bruke i sine språklig mangfoldige klasserom.
I en undersøkelse av elevers metalingvistiske innsikt, ga vi en test til 120 elever i ordinære klasser på 5. til 7. trinn. De ble delt inn i tre språklige grupper basert på opplysninger de hadde gitt i tidligere om sitt hjemmespråk: en gruppe som hadde norsk som førstespråk og hjemmespråk, en flerspråklig gruppe som hadde ikke engelsk som et av språkene hjemme og en flerspråklig gruppe som hadde engelsk som et av språkene hjemme. Mens en enkel sammenlikning av gjennomsnittsscore viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene, viste en multippel regresjonsanalyse som hadde klassetrinn og akademisk nivå som ekstra prediktorer at språklig gruppe var en signifikant prediktor for resultat på den metalingvistiske testen når de andre variablene var isolert: den flerspråklige gruppen scoret høyere enn gruppen som hadde norsk som førstespråk. Gruppen med engelsk som et av hjemmespråkene scoret høyest. Funnene våre for den flerspråklige gruppen sammenlignet med gruppen med norsk som førstespråk, er oppmuntrende siden det viser at det i en norsk kontekst er ønskelig med mer undervisning som fokuserer på utvikling av elevenes analytiske evner og mulighet for refleksjon rundt metaspråklig innsikt i engelsk. Dette vil være til hjelp for alle elevene, uavhengig av språklig bakgrunn, siden det vil legge vekt på elevenes kunnskaper i norsk i tillegg til andre hjemmespråk.
Våre egne masterstudenter har også arbeidet med prosjekter om flerspråklighet. Dette inkluderer et prosjekt om effekten av kunnskaper i språk en allerede kan når en lærer engelsk som skolefag samt et prosjekt om fordeler og ulemper unge flerspråklige elever har når de lærer engelsk.
En gjesteforelesning med tittelen ‘Creating spaces for multilingualism in language education: The implications of the project Acquisition of English in the multilingual classroom’ er blitt avholdt ved universitetet i Innsbruck. Vi har også holdt flere innlegg på internasjonale konferanser. En artikkel ble utgitt i et vitenskapelig tidsskrift i 2022, i tillegg til en antologi. En monografi er klar til publisering av et internasjonalt forlag og to andre bøker er i produksjon. Vi er overbevist om at arbeidet vårt har hatt påvirkning på forskning og politiske føringer angående viktigheten av flerspråklighet i fremmedspråkslæring og engelskundervisning.
I fagseksjon for engelsk og fremmedspråk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU fremhever vi ulike deler av flerspråklighet og flerkulturalitet i læringsutbytteformuleringene for emnene våre, spesielt på masternivå. Vi håper at dette også vil ha en positiv påvirkning på rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til våre program innenfor lærerutdanning og i tillegg vise at vårt institutt har et flerspråklig og flerkulturelt arbeidsmiljø som de kan identifisere seg med.
Prosjektets nettside: https://www.ntnu.no/ilu/acengmulcla
Norway is becoming a more multicultural and multilingual society. At the same time knowledge of foreign languages is central in a world with increased mobility. There is a focus on foreign language skills, notably the world's major language for intercultural communication, English, is needed for international collaboration and communication. However, there is a lack of focus on English in teaching people with multilingual background in Norway. This project seeks to investigate how multilingualism affects acquisition of English as a foreign language in Norwegian schools. We will examine what multilingual language learners are able to do in English (their language 'patterns') at different levels of proficiency. We will also examine whether these 'patterns' correspond to the learning aims in the national curriculum for the different years of schooling. English teachers also need to know more about acquisition about English and language development among multilingual learners. Likewise, professional development for teachers in schools and collaboration between teacher educators and practicing English teachers is needed. We will work in close collaboration with a local Trondheim school, Ila school, with a sheltered programme with recently arrived students with multilingual background. We want to identify the skills and practical abilities teachers need to make English language teaching in multilingual settings more efficient and to be able to draw on students' resources in the classroom. Multilingualism is also a focus in the new MA programme in English Education at NTNU and the findings will directly inform our teaching on the MA programme which as a focus on multilingualism and multiculturalism. We would like to examine how Master students best can be involved in research projects on multilingualism in the English classroom. The strength of the proposed project is the close links between research, teaching and professional practice and development.
