DigiHand - The emergence of handwriting skills in the digital classrooms

DigiHand-prosjektet undersøkjer korleis bruken av ulike skriveverktøy påverkar læraren sin praksis og dei 585 elevane i første klasse si handskrift og skriftspråksutvikling over 2 år. Det er stor variasjon i korleis bokstavar og handskrift blir eksplisitt undervist i i skulane. Nokre skular har utsett handskriftsinstruksjon til andre året og innført nettbrett med avansert talestøtte, medan andre lærer elevane handskrift frå første klasse i kombinasjon med nettbrett eller anna digitalt verktøy. Det manglar stadig forsking på fordelar og ulemper med den nye praksisem, men foreløpige resultat viser at utvikling av handskrift skjer uansett praksis. Føremålet med studien er todelt. Først undersøkjer vi elevars skrivekompetanse i ulike vilkår, samt kva som kjenneteiknar kvalitet i slike læringskontekstar i 33 klasserom over 2 år. Resultata viser at det er nokre forskjellar i lærarar sin bruk av digitale verktøy, bokstavprogresjon og feedbackpraksisar. Først lærer elevane å skrive på tastatur, for så å starte med handskriftsopplæringa seinare. I andre klasserom er det fortsatt den tradisjonelle praksisen som gjeld, der elevane lærer å skrive for hand frå første skuledag, anten i kombinasjon med nettbrett eller med andre digitale verktøy. Det har vore lite forsking på fordelar og ulemper ved dei ulike praksisane, men erfaringar tyder på at elevar i ulike vilkår lærer å skrive for hand. I prosjektet undersøker vi korleis elevane si skriving på nettbrett og for hand utviklar seg blant dei forskjellige vilkåra, og kva for undervisningspraksisar som kjem til syne i 33 klasserom gjennom 2 år.Foreløpige resultat viser at det er forskjeller i korleis det vert arbeidd med digitale verktøy og bokstavprogresjon og tilbakemeldingspraksisar. Resultata viser at hverken modalitet eller handskriftsinstruksjon påverkar i større grad korleis elevar skriv frå starten til slutten av første klasse.

Resultat av ulike studiar i DigiHand viser at eit tidlegare anten- eller syn på nettbrett i denne studien blir moderert til eit «både- og», noko som kan ha konsekvensar for korleis lærarar nyttar nettbrett i skriveopplæringa si (Kobberstad m.fl, 2020; Spilling m.fl, 2021).Vidare viser resultat at elevar allereie i byrjinga av første klasse i utvalet har bokstavkunnskap og er i stand til å skrive samanhengande tekstar med meining, om oppgåvene er tilpassa elevgruppa (Rogne m.fl, 2021; Spilling, 2021). Det kjem også fram at kvaliteten på lærar- og elevinteraksjonar er lik i ulike vilkår, men viser likevel at det er noko lågare kvalitet mellom kategoriane positivt klima i klasseromet, omsyn til elevperspektivet og språkmodellering i undervisning for elevar med nettbrett, i forhold til elevar utan nettbrett (Øvereng & Gamlem, 2022).

The Norwegian curriculum requires teachers of early grade classrooms to involve digital tools in literacy instruction, without any specification of how and to what extent digital tools should be used. As a consequence, Norwegian classrooms display a large variation in how letters and handwriting are explicitly taught and trained. Over recent years, teacher training institutions have faced a new phenomenon; elementary schools dismissing pen and paper until the second grade for the benefit of writing applications with advanced text/letter-to-speech synthesis on digital tablets. Research on the gains and pitfalls of these new practices is lacking. There is a need for knowledge and understanding on how these practices give implications for different groups of disadvantaged students as well as for general learning outcome. DigiHand is a longitudinal natural experiment investigating how the use of different writing tools influence teachers' practice and students’ handwriting and letter knowledge, word reading, spelling, and student’s text writing competence from 1st to 2nd grade (students 6 yrs in 1st grade).The mainstay of the design is a logging handwriting supplemented with systematic video observation using classroom assessment scoring system (CLASS) combined with qualitative case-studies. 33 schools (n=585 students) were recruited from three actually occurring conditions. Students in these conditions either: 1) learn to write on a tablet while postponing handwriting, 2) learn both to handwrite and write on a tablet, 3) learn to handwrite. This design allows us to investigate the effects of the use of different writing tools in beginning writing instruction. Effect analyses will be conducted on three main domains of measures i) Students’ letter knowledge, spelling competence and word reading competence, ii) Students’ handwriting fluency, and iii) Students’ text writing competence. This protocol describes background, design, pre- and outcome measures for the study. DigiHand is a joint effort of Volda University College (VUC) and the University of Stavanger (UIS). In addition to the innovative initiative to current societal changes inherent in DigiHand, the formal competency building at VUC is a central goal of the project. This approach has the potential of providing a comprehensive knowledge base for early literacy instruction and a new research base to investigate the ongoing keyboard/pen controversy.