Vi har god kunnskap om hva som er den beste behandlingen i akutt og subakutt fase for pasienter som rammes av hjerneslag. Dessverre kan vi ikke si det samme om oppfølgingen på lang sikt.
Hovedformålet med LAST-long er å etablere en forskningsbasert, kostnadseffektiv og persontilpasset modell for langtidsoppfølging som har til hensikt å forebygge funksjonssvikt, kognitiv svikt og nye alvorlige hendelser for personer som rammes av hjerneslag. For å nå dette målet vil vi gjennomføre flere delstudier.
Først har vi brukt data fra Nor-COAST studien med til sammen 815 deltagere som er fulgt fra akutt fase til tre år etter hjerneslaget for å identifisere hvilke modifiserbare og ikke-modifiserbare faktorer som bidrar til å opprettholde god funksjon på lang sikt. Så langt er trajectory analyser benyttet til å identifisere fire unike forløp av fysisk aktivitet. Regresjonsanalyse vil bli benyttet til å undersøke sammenhengen mellom disse forløpene og hjernehelse.
Videre vil vi evaluere hvordan pakkeforløpet for hjerneslag, som ble innført i 2018, påvirker funksjon og selvrapportert helse. Det vil vi gjøre ved å sammenligne data fra Norsk hjerneslagregister fra 2017 med data fra 2019. De første resultatene som ble publisert av ph.d. student Elin Berg og kolleger i International Journal of Stroke høsten 2022, viser ingen forskjell i funksjon fra før til etter innføringen av pakkeforløpet. Artikkel 2 som undersøker sammenhengen mellom god måloppnåelse i pakkeforløpet og funksjon 3 måneder senere, er nå under review hos BMC Health Service Research, mens artikkel 3 som undersøker sammenhengen mellom måloppnåelse i pakkeforløpet og selvopplevd helse vil bli sendt inn til et tidsskrift i løpet av oktober 2024.
Den mest omfattende delen av LAST-long er en randomisert kontrollert studie hvor formålet er å undersøke om regelmessig oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator over 18 måneder vil forebygge og hindre tap av funksjon etter hjerneslag. Vi ønsker også å undersøke i hvilken grad oppfølging av en slagkoordinator er kostnadseffektivt. Det er rekruttert 301 deltagere fra slagenheten ved St. Olavs Hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus og Ålesund sjukehus. Halvparten av disse er trukket ut til oppfølging av en koordinator, mens den andre halvparten følges opp på vanlig måte av fastlege og kommunehelsetjenesten i tråd med det som vi i dag mener er det beste tilbudet. Alle deltagere, uavhengig av hvilken gruppe de blir trukket ut til, vil undersøkes grundig med tanke på fysisk funksjon og selvopplevd helse ved inklusjon i studien, i tillegg til 6, 12 og 18 måneder etter inklusjon. Datainnsamlingen ble avsluttet i august 2024 og arbeidet med å kvalitetssikre data er påbegynt. Når det er ferdig, vil analysearbeidet starte med målsetting om å presentere hovedresultatene på European Stroke Organization Conference (ESOC) i mai 2025.
Yearly about 12 000 Norwegians suffer from stroke, and the number of stroke survivors is increasing. The Norwegian guidelines recommend acute treatment in a stroke unit and further follow up by an early supported discharge service. The guidelines are vaguer on the recommendations for the long-term follow up, leaving a gap in the evidence for treatment to maintain optimal function in the long term. The evidence for non-pharmacological secondary prevention in order to prevent functional decline and stroke recurrence is also sparse. Hence, there is a need for research aiming to improve clinical practice for long-term follow-up after stroke.
The overall aim of the LAST-long project is to establish an evidence based, cost effective, multimodal approach to long-term follow up after stroke, in order to prevent functional decline, cognitive decline, recurrent cerebrovascular events and to reduce the burden of stroke to the patients, their families and to the health care system.
Six work packages (WPs) will be established to achieve the aim of the project. The main objectives are: WP1: To adequately manage and control the project and to ensure timely achievement of the overall objectives, milestones, and deliverables at the highest possible quality. WP2: To identify distinct trajectories for function in the long term after stroke. WP3: To evaluate how the introduction of the standardized pathway of stroke care is related to outcome after stroke. WP4: To investigate the benefit of regular follow-up by a health-coordinator who promotes an individualized multimodal treatment to prevent functional decline in the long term. WP5: To investigate how costs varies during the pathway of stroke, in a long-term perspective, and to investigate whether new stroke interventions are cost-effective. WP6: To develop a dissemination and implementation strategy for the project results focusing on dissemination to the scientific community, stakeholders, public community and end users.
