Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Longitudinal Study of music Therapys Effectiveness for Premature infants and their caregivers: international randomized trial (LongSTEP)

Alternativ tittel: Longitudinell studie på musikkterapiens effektivitet for premature barn og deres foreldre: internasjonal randomisert undersøkelse (LongSTEP)

Tildelt: kr 18,7 mill.

I forskningsprosjektet LongSTEP var hovedfokus relasjonen mellom premature barn og deres foreldre, og hvordan denne viktige tidlige tilknytningen påvirkes av musikkterapi under innleggelse på nyfødtintensivavdelingen og etter utskriving fra sykehuset. Økt overlevelse blant prematurfødte barn har medført en økt bekymring for langsiktige komplikasjoner og dårligere livskvalitet. Prematurfødsel har også varige psykologiske følger for foreldrene, og foreldre-barn-relasjonen. Å støtte opp om foreldres psykiske helse og å forbedre kvaliteten på relasjonen mellom premature barn og deres foreldre i den postnatale perioden, kan styrke det emosjonelle båndet mellom dem. Det emosjonelle båndet mellom barn og foreldre er en viktig forutsetning for senere utvikling av trygg tilknytning. Å lære seg å kjenne igjen og tilpasse seg barnets signaler er sentralt. Musikkterapeuter kan veilede foreldre i hvordan de kan bruke sang og stemmebruk i samspill med barnet sitt for å hjelpe barnet til å regulere seg eller for å oppnå kontakt. LongSTEP evaluerte effekten av musikkterapi på det emosjonelle båndet mellom foreldre og barn, foreldrenes psykiske helse, og barnets utvikling. Prosjektet undersøkte effekten og gjennomførbarheten av et ressursorientert musikkterapitilbud for denne målgruppen i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng, med vekt på overgangen mellom sykehus og hjem. Musikkterapitilbudet bygget på og stimulerte foreldrenes deltakelse i kombinasjon med musikkterapeutisk støtte og veiledning, og muliggjorde at foreldrene kunne bruke egne stemmer og ressurser for å fremme utviklingstilpasset og samregulert samspill med barna sine. I prosjektet rekrutterte vi 213 familier fra 5 land (Argentina, Colombia, Israel, Norge, Polen) fra august 2018 til august 2020. Vi fulgte familiene fram til spedbarnet fylte 24 måneder korrigert alder. Deltakerne ble fordelt i grupper som mottok enten musikkterapi (3 ganger i uken) pluss standardbehandling, eller standardbehandling alene i løpet av innleggelsen på nyfødtintensivavdelingen, og til musikkterapi (7 ganger) pluss standardbehandling eller standardbehandling alene i 6 måneders etter utskriving fra sykehus. Av deltakende familier var en høy prosentandel (95%) fremdeles i studien når spedbarna var 6 måneder korrigert alder som var tidspunktet for måling av hovedutfall. Høy oppfølgingsrate er en styrke ved studien og kan vise til et høyt engasjement hos deltakende familier. Resultater ved 6 og 12 måneder korrigert alder antyder at musikkterapitilnærmingen vår var trygg for spedbarnene og godt tatt imot av foreldrene. Utfallsmålene visste derimot ingen klinisk betydningsfull effekt på det emosjonelle båndet mellom mor og spedbarn eller på foreldres psykiske helse. Foreldre i studien rapporterte i liten grad om svekket emosjonelt bånd til spedbarnet sitt, angst og depresjon ved starten av studien, noe som betyr at det var lite rom for forbedring. Våre data tyder på at musikkterapeuter på tvers av studiesiter fulgte de veiledende prinsippene for musikkterapiintervensjonen i tilfredsstillende grad, og at foreldre i høy grad opplevde å motta disse prinsippene i musikkterapitimene. Basert på resultantene fra vår studie anbefaler vi mer forskning for å utforske andre aspekter av foreldre-spedbarn-relasjonen, og for å fokusere på sårbare spedbarn og familier. LongSTEP bidrar til å fylle et viktig kunnskapshull ved å være det første prosjektet som utforsker musikkterapi over en lengre periode under og etter sykehusinnleggelse gjennom de første seks månedene etter fødsel, og ved å evaluere langsiktige resultater av musikkterapi for både spedbarn og foreldre i de første to årene av barnets liv. Erfaringer fra prosjektet har betydning for utvikling av praksis og tjenester i de fem involverte landene, inkludert Norge hvor behandlingsformen er fortsatt ganske ny. Erfaringer fra studien bidrar til kunnskap om hvordan musikkterapi kan implementeres på norske nyfødtintensivavdelinger og i oppfølging av premature.

LongSTEP-prosjektet har funnet sted i fem ulike land (Argentina, Colombia, Israel, Norge, Polen) og har slik et stort internasjonalt omfang og har fått synlighet både innenfor og utenfor musikkterapifeltet. Prosjektet har bidratt til økt forskningskompetanse hos partnerne og i kjerneteamet når det gjelder gjennomføring av pragmatiske kliniske studier. Forskningsutdanningen til to phd-kandidater har vært knyttet prosjektet, en med finansiering fra NFR og den andre med finansiering fra en partnerinstitusjon i utlandet. Kunnskapen som ble utviklet gjennom disse phd-prosjektene bidrar til høyere forskningskompetanse i feltet med en bredde av forskningsmetode. Prosjektet har ført til økt oppmerksomhet i massemedia om viktigheten av foreldres helse og betydning av deres musikalske ressurser i møte med deres premature barn. Flere oppslag i massemedia ble lansert i ulike deler av Norge etter at phd-kandidaten Gaden ble kåret for Norges beste forskningsformidler i Forsker Grand Prix. Prosjektet har ført til økt internasjonalt forskningssamarbeid blant de involverte partnerne, inkludert samarbeid på delprosjekter og oppfølgingsprosjekter knyttet prosjektets tema. Samarbeidet har ført til et bredt spekter av forskningsresultater som viser ulike sider av musikkens helsefremmende virkning på premature barn, deres foreldre, og miljøet rundt. Flertallet av sykehusene som var med i studien hadde ikke implementert musikkterapi systematisk i standardbehandling ved studiens start. Gjennom prosjektet skapte tverrfaglige team hos partnerne kunnskap om hvordan musikkterapi kunne bidra til barn og foreldres trivsel på nyfødtintensiven. Foreldrene gav uttrykk for å være fornøyde med musikkterapitilbudet under studien som motiverte noen av studiesitene til å ansette musikkterapeuter i kliniske stillinger i etterkant av studien. Slik har gjennomføring av studien bidratt til nye kliniske stillinger, økt forsknings- og klinisk kompetanse og tettere samarbeid blant musikkterapeuter og andre medlemmer i tverrfaglig team. Samlet har disse momentene ført til mer tilgjengelige kliniske tilbud på avdelingene hvor musikkterapi tidligere ikke hadde stabilt fotfeste. LongSTEP bidrar til å fylle et viktig kunnskapshull ved å være det første prosjektet som utforsker musikkterapi over en lengre periode under og etter sykehusinnleggelse gjennom de første seks månedene etter fødsel, og ved å evaluere langsiktige resultater av musikkterapi for både spedbarn og foreldre i de første to årene av barnets liv. Selv om kvantitative utfallsmål som ble valgt i studien ikke fanget betydningen av musikkterapi i studien, har kvalitativ forskning knyttet prosjektet vist til langvarige meningsfulle opplevelser blant foreldrene som deltok i studien. Prosjektets virkninger strekker seg utover de konkrete utfallsmålene i studien, og omfatter ringvirkninger på forsknings- og klinisk kompetanse, bevisstgjøring blant brukere, og internasjonalt tverrfaglig samarbeid.

Background: Preterm birth is a major medical, psychological and socio-economic problem worldwide. Music therapy (MT) is part of best practice in neonatal care in some countries, but is only emerging in Norway. A recent systematic review suggests positive effects of MT for preterm infants and parents/caregivers, but methodologically rigorous studies including long-term follow-up of infant and parental outcomes are missing. Objectives: Our aim is to provide evidence of the impact of MT on infant/caregiver bond, caregiver well-being and infant development. We will examine the effectiveness and feasibility of implementing MT within the Norwegian, European and international context, bridging specialist care and municipal health care settings. We will also provide the basis for examining cost-effectiveness and long-term outcomes beyond the project period. Methods: The study is a 2x2 factorial, international multi-center, assessor-blind pragmatic randomized controlled trial evaluating the longitudinal effect of MT on preterm infants and primary caregivers across 12 months. MT will be delivered during NICU and/or during a post-discharge 6-month period. The Postpartum Bonding Questionnaire will be used to evaluate bond. Parental depression will be assessed with Edinburgh Postnatal Depression Scale, and parental stress with Parental Stress Scale. Other standardized scales will be used to assess infant psycho- and socio-emotional development. Discussion: This study fills a gap in knowledge by assessing the longer-term impact of MT for preterm infants/caregivers, and of MT beyond the hospital context. Study outcomes are directly applicable to the development of clinical practice and will inform future research, theory and practice on a national and international level. By incorporating family-centered care, continuity of care, user involvement, and cultural relevance, this study contributes to improved rehabilitation.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering