Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

How can we reduce the use of compulsion of people with severe mental illness? A cross-sectoral, multi-methods study

Alternativ tittel: Hvordan kan vi redusere bruken av tvang?

Tildelt: kr 15,3 mill.

Helsemyndighetene i Norge har satt politiske mål for å redusere bruken av tvang ovenfor dem med alvorlige psykiske lidelser. Tvang er kontroversielt, og det er uklart hvor god overenstemmelse det er mellom de politiske føringene og perspektivene til dem som utsettes for og dem som utøver tvang. Henvisninger til tvangsbehandling kommer oftest fra fastleger eller andre kommunale tjenester. Derfor trenger vi kunnskap om både kommunale- og spesialisttjenester for å identifisere hvor potensialet for å redusere bruken av tvang ligger. Det er stor variasjon i tvangsbruken mellom tjenestene og regionene i Norge, noe som i seg selv indikerer at det kan være potensiale for reduksjon der bruken er høy. Siden det ikke finnes gode beskrivelser av omfanget av variasjonen eller analyser av hvorvidt variasjonen korrelerer med de lokale populasjonene, er potensialet for reduksjon også ukjent. Intervensjoner for å redusere tvangsbruk på sykehus har vist gode resultater. Ingen slik intervensjon har blitt utviklet eller testet for hverken kommunal setting eller den norske tjenestekonteksten. Med denne studien vil vi fylle disse kunnskapshullene. Fem arbeidspakker vil svare på følgende spørsmål: -Arbeidspakke 1: Hvordan er 'problemet' med tvang representert i offentlige politiske dokumenter, blant brukere og helsepersonell og hvor god er overensstemmelsen mellom de løsningene som presenteres der og det som gjøres i dag for å redusere tvangsbruken? -Arbeidspakke 2: Hvor stor er variasjonen i bruk av tvang mellom tjenestene og hva karakteriserer tjenester med høyt og lavt nivå av tvangsbruk? -Arbeidspakke 3: Hva er prediktorer for og utfallene av variasjon i bruken av tvang? -Arbeidspakke 4: Kan en intervensjon på kommune nivå, utviklet på bakgrunn av 1-3, redusere bruken av tvang? -Arbeidspakke 5: Hva er implikasjonene av 1-4 for hvordan vi skal utøve gode, etisk forsvarlige tjenester og hvordan kan denne kunnskapen implementeres i praksis? Progresjon desember 2022: I arbeidspakke 1 holder vi på med en stor systematisk litteraturgjennomgang av 250 internasjonale forskningsartikler om pasienters syn på negative virkninger av tvang, og hvordan de mener disse best kan unngås. I arbeidspakke 2 og 3 bruker vi komplette data på all bruk av tvungent psykisk helsevern fra Norsk pasientregister 2014-19. Vi har så langt publisert tre artikler, som viser betydelig variasjon mellom opptaksområder i bruk av tvang. Disse har fått bred mediedekning, noe som viser samfunnsmessig interesse i arbeidet. Tore Hofstads doktorgradsavhandling på dette temaet skal forsvares 9. desember 2022 ved Universitetet i Oslo. I arbeidspakke 4 har vi, i samskapning med fem norske kommuner, utviklet en intervensjon på kommunenivå for å redusere antall henvisninger til og innleggelse på tvang. Kommunene testet ut denne i en klyngerandomisert studie i 2021. Tre artikler er publisert på bakgrunn av et kartleggingsarbeid av dagens praksis som ble utført for å utvikle intervensjonen, og disse fokuserer på hva som karakteriserer veiene inn mot tvang, og hvor de som jobber i kommunalt psykisk helsearbeid ser potensialet for redusert bruk av tvang. Dette la grunnlaget for Irene Wormdahl sitt doktorgradsprosjekt, og hun disputerte i juni 2022. Vi venter på data fra Norsk pasientregister for å måle effekten på antall tvangsinnleggelser, og en artikkel som evaluerer implementeringsprosessen er under arbeid. I arbeidspakke 5 har vi publisert en artikkel om etiske problemstillinger knyttet til geografisk variasjon i bruk av tvangsinnleggelser. Alle publikasjonene fra prosjektet er publisert 'Open Access' og dermed tilgjengelige for alle.

-

This project addresses the policy ambition of reducing compulsion of people with severe mental illness. Compulsion remains controversial, and it is not clear how public policy match the concerns of those subjected to compulsion and those who carry it out. As referrals for compulsion often comes from GPs or municipal services, an understanding of both primary and specialist levels of health and social care is needed to identify potential for reduction. There is significant variation in the use of compulsion across services and regions of Norway, which might indicate scope for reduction where prevalence is high. However, as the extent of service variation has not been fully established, and no analysis exits of how current compulsion levels correlate to population profiles, this remains unknown. Implementation of interventions aimed to reduce compulsion in hospital and in specialists out-patient services have shown positive outcomes. No such intervention has been developed or tested for the municipal setting nor tailored for the Norwegian service context. In this study we aim to address these knowledge gaps. Five work packages seek to answer the following questions: - WP 1: How is the 'problem' of coercion represented in public policy, among service users and health professionals and how are the identified solutions aligned with current efforts to reduce it? - WP2: What is the level of service variation in compulsion and what characterises services with high and low compulsion rates? - WP 3: What are population predictors for and effects of service variation in compulsion? - WP 4: Can a tailored intervention at the municipal level reduce the rate of compulsion? - WP5: What are the implications of findings in WP1-4 for the delivery of good quality, ethical services and how can this be implemented into services and education?

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester