How can we reduce the use of compulsion of people with severe mental illness? A cross-sectoral, multi-methods study

Helsemyndighetene i Norge har satt politiske mål for å redusere bruken av tvang ovenfor dem med alvorlige psykiske lidelser. Tvang er kontroversielt, og det er uklart hvor god overenstemmelse det er mellom de politiske føringene og perspektivene til dem som utsettes for og dem som utøver tvang. Henvisninger til tvangsbehandling kommer oftest fra fastleger eller andre kommunale tjenester. Derfor trenger vi kunnskap om både kommunale- og spesialisttjenester for å identifisere hvor potensialet for å redusere bruken av tvang ligger. Det er stor variasjon i tvangsbruken mellom tjenestene og regionene i Norge, noe som i seg selv indikerer at det kan være potensiale for reduksjon der bruken er høy. Siden det ikke finnes gode beskrivelser av omfanget av variasjonen eller analyser av hvorvidt variasjonen korrelerer med de lokale populasjonene, er potensialet for reduksjon også ukjent. Intervensjoner for å redusere tvangsbruk på sykehus har vist gode resultater. Ingen slik intervensjon har blitt utviklet eller testet for hverken kommunal setting eller den norske tjenestekonteksten. Målet med denne studien var å fylle disse kunnskapshullene. Fem arbeidspakker har svart ut følgende spørsmål: -Arbeidspakke 1: Hvordan er 'problemet' med tvang representert i offentlige politiske dokumenter, blant brukere og helsepersonell og hvor god er overensstemmelsen mellom de løsningene som presenteres der og det som gjøres i dag for å redusere tvangsbruken? -Arbeidspakke 2: Hvor stor er variasjonen i bruk av tvang mellom tjenestene og hva karakteriserer tjenester med høyt og lavt nivå av tvangsinnleggelser? -Arbeidspakke 3: Er det sammenheng mellom nivå av tvangsinnleggelser og pasientutfall? -Arbeidspakke 4: Kan en intervensjon på kommune nivå, utviklet på bakgrunn av 1-3, redusere bruken av tvangsinnleggelser? -Arbeidspakke 5: Hva er implikasjonene av 1-4 for hvordan vi skal utøve gode, etisk forsvarlige tjenester og hvordan kan denne kunnskapen implementeres i praksis?

Til tross for helsemyndighetenes politiske mål for å redusere bruken av tvang ovenfor dem med alvorlige psykiske lidelser, øker bruken av tvangsinnleggelser. Prosjektets overordnede mål var å identifisere potensialet for å redusere bruken av slike innleggelser. Dette ble undersøkt gjennom fire arbeidspakker med analyser av følgende tematikk: • Hva er ‘problemet’ med tvang? En policy analyse av konkurrerende diskurser om problemdefinisjoner og løsninger • Hvor stor er den geografiske variasjonen i bruk av tvangsinnleggelser Registerstudie • Er det sammenheng mellom nivå av tvangsinnleggelser og pasientutfall? Registerstudie • Kan en intervensjon på kommunenivå redusere bruken av tvangsinnleggelser? Samskapning og uttesting Ved avslutning av prosjektperioden er to doktorgradsavhandlinger og 10 vitenskapelige artikler publisert, med ytterligere to i sluttfasen og flere bokkapitler. Vi har holdt 74 presentasjoner i inn- og utland på vitenskapelige og faglige kongresser som har henvendt seg til brukerne av vår forskning, det vil si forskere, tjenesteledere og -utviklere, personer med egenerfaring med psykisk helsevern og tvang, og deres pårørende. Vi har også formidlet gjennom 10 oppslag i media (intervjuer, podcaster), og 7 populærvitenskapelige fagartikler, essays og innlegg. I tillegg har vi formidlet resultater gjennom ulike prosesser for nasjonal planlegging og gjennomføring av politikkutforming, tjenesteutvikling, og utdanning. Resultater fra prosjektet er spesielt relevant for økt samarbeid på tvers av tjenestenivå (primær og spesialisthelsetjenesten) i arbeidet med å nå helsepolitiske mål om redusert bruk av tvangsinnleggelser. Kunnskapen fra ReCoN har generert nye finansierte forskningsprosjekter i Norge og bidratt inn i søknader om internasjonalt forskningssamarbeid.

This project addresses the policy ambition of reducing compulsion of people with severe mental illness. Compulsion remains controversial, and it is not clear how public policy match the concerns of those subjected to compulsion and those who carry it out. As referrals for compulsion often comes from GPs or municipal services, an understanding of both primary and specialist levels of health and social care is needed to identify potential for reduction. There is significant variation in the use of compulsion across services and regions of Norway, which might indicate scope for reduction where prevalence is high. However, as the extent of service variation has not been fully established, and no analysis exits of how current compulsion levels correlate to population profiles, this remains unknown. Implementation of interventions aimed to reduce compulsion in hospital and in specialists out-patient services have shown positive outcomes. No such intervention has been developed or tested for the municipal setting nor tailored for the Norwegian service context. In this study we aim to address these knowledge gaps. Five work packages seek to answer the following questions: - WP 1: How is the 'problem' of coercion represented in public policy, among service users and health professionals and how are the identified solutions aligned with current efforts to reduce it? - WP2: What is the level of service variation in compulsion and what characterises services with high and low compulsion rates? - WP 3: What are population predictors for and effects of service variation in compulsion? - WP 4: Can a tailored intervention at the municipal level reduce the rate of compulsion? - WP5: What are the implications of findings in WP1-4 for the delivery of good quality, ethical services and how can this be implemented into services and education?