Decisions and Justifications in Child Protection Services(CPS)

Prosjektets hovedmål er å identifisere hvordan tolkninger av prinsippet om 'barnets beste' gjenspeiles i barnevernets begrunnelser for beslutningene de fatter. Prosjektet retter særlig oppmerksomhet mot hvordan kulturelle verdier, etnisitet og minoritetsstatus påvirker beslutningene. I boka Verdier i barnevern (2020), diskuterer forskere som deltar i prosjektet hvordan barnevernets arbeid er verdiladet, og preget av samfunnsverdier, kulturelle verdier og personlige verdier. Dette gjøres for å vise hvordan rammer, ideologier og moralske oppfatninger kan og bør prege barnevernets arbeid med utsatte barn og unge. Prosjektets er delt i flere «arbeidspakker» der prosjektdeltakerne har undersøkt hvordan praksis og avgjørelser blir begrunnet: Hvordan tolkes og anvendes prinsippet om brukermedvirkning i vedtak om omsorgsovertakelse og familieråd og arbeid med minoritetsfamilier? Hvordan følger barnevernet opp ungdommenes skolegang? Hvilke kunnskapsbegreper og normer for begrunnelse reflekteres i tolkninger av barns beste? I boka Child Welfare and the Significance of Family vises det hvordan barnevernsarbeid er blitt mer komplekst når barnevernstjenesten skal veie barns rett til trygg og god oppvekt opp i mot barnets rett til familieliv. Videre belyses familiens betydning for barn som vokser opp i familie med store belastninger og boka inneholder også etiske diskusjoner av dommene i Menneskerettighetsdomstolen i Haag.

Prosjektet har produsert to vitenskapelige antologier og flere vitenskapelige artikler som inngår som pensum på våre BA - og MA- utdanninger i sosialt arbeid og barnevern og som har gitt oss mulighet til å bidra med fersk forskningsbasert undervisning inn i utdanningene. Mens forskningsarbeidet pågikk, etablerte vi en master i Barnevern ved Høgskolen i Innlandet og kunnskap fra prosjektet har hatt stor innvirkning på hvordan denne ble organisert. Masterstudenter har også valgt å skrive masteroppgaver innenfor prosjektets temaer og har derved fått anledning til å delta i forskerfellesskapet. Videre har vi arrangert et etterutdanningskurs for ansatte Gran, Gjøvik og Land barneverntjenester hvor hensikten var å styrke saksbehandleres kompetanse i å gjøre relevante barnevernsfaglige vurderinger med utgangspunkt i vurderinger av barns beste samt og dokumentere dette. Det ble avholdt 4 samlinger, hvor intensjonen var at alle ansatte som jobbet ,med undersøkelsessaker skulle delta. Forskningsprosjektet inviterer til en stor sluttkonferanse i september 2024, hvor vi vil formidle resultater fra prosjektet samt annen nyere relevant forskning om barnevern. Konferanse er gratis, og retter seg mot praksisfeltet, studenter og forskere innenfor barnevernsfeltet. Prosjektet har også skapt økt tverrfaglig forskningssamarbeid internt på høgskolen og med andre høgskoler. Vi samarbeider fortiden med VID- vitenskapelige høgskole og Handelshøgskolen ved Høgskolen i Innlandet og NAV om et forskningsprosjekt som blant annet utforske hvordan kommuner som lykkes med å få utsatte barn og unge inn i utdanning eller arbeid jobber. Dette er et innovasjonsprosjekt som også innebærer tett samarbeid med praksisfeltet.

The research project focuses on how decisions and interventions in Norway's Child Protection Services (CPS) are to be understood as justificatory practices that express interpretations of the principle of the Best Interest of the Child (BIC). Seven work packages (WPs) adhere to this main objective. WP1 focuses on how BIC and related values influence norms of justification in Norwegian CPS with decisions made in relevant similar services in other countries. WP2 explores how decisions on BIC regarding minority families reflect cultural differences and values related to ethnic background and social and economic factors. WP3 looks at justifications of care orders made by the County Social Welfare Boards. WP4 focuses on the CPSs work with parents and other welfare organizations in families where the parents have serious psychological or addiction problems. WP5 studies family council conferences, an alternative model for decisions in CPS compared to more traditional proceedings. WP6 scrutinizes justifications for CPS-interventions separating new-borns from parents. WP7 analyses justifications of decisions and interpretations of BIC found in WP1-6, in light of critical philosophy and criteria for sound justification. The project uses qualitative methods: individual and group interviews, observations, document analysis and in-depth literature studies. The research aspires to implement methodological principles in which participation is considered a method in itself. The project is tailored to strengthen research-based education, service-improvement, innovation and user-participation. Users of services, students, collaborating academics, agencies and professionals from the the practice field will be involved throughout the research. The results will be shared in the Norwegian community of teachers and researchers in the field and provide a novel knowlegde base applicable to a range of educational programs and academic institutions in Norway and comparable countries.