HEALTH-GAP. Health, maturity, and the gender gap in education

Utdanningsnivået har økt i mange år, men siden cirka 1980 har det utviklet seg økende kjønnsforskjeller i utdanningsnivå, i kvinners favør. I 29 av 34 OECD-land, utgjorde kvinner i 2015 mer enn 50 % og opptil 70 % av alle studenter som fullførte høyere utdanning. I Norge gjør jenter det bedre på ungdomsskolen og videre gjennom hele utdanningssystemet. Bakgrunnen for prosjektet var at årsakene til kjønnsforskjellene i utdanning – og konsekvensene av dem – er ukjente. Problemstillinger knyttet til kjønnsforskjeller i skolen har fått økende oppmerksomhet de siste årene, ikke minst på grunn av Stoltenberg-utvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring» (NOU 2019:3). Vi har fortsatt med å formidle problemstillingen i massemedier og gjennom populærvitenskapelige foredrag. I har vi argumentert for at en ordning med progresjonsbasert opptak i videregående skole bør prøves ut. I 2023 har vi basert på funn i prosjektet argumentert for at en fleksibel skolestart bør prøves ut systematisk. Ved å studere norske barn som deltar i MoBa-studien har vi funnet at jenter ligger foran gutter når det gjelder lesing, regning og sosial adferd allerede før de begynner på skolen (Brandlistuen mfl., 2020). Vi har videre funnet at lav utdanning hos foreldre antakelig er en årsak til problemer som er mer vanlige hos gutter enn hos jenter, nemlig barns symptomer på ADHD og svakere skoleprestasjoner (Torvik mfl., 2020). Vi har studert sammenhengen mellom pubertetsutvikling og karakterer ved 16 års alder i data fra den britiske studien TEDS (Torvik mfl., 2021). Vi fant at tidlig pubertet, målt som tidspunkt for vekstspurt, var assosiert med bedre skoleresultater for både gutter og jenter. Om lag en fjerdedel av kjønnsforskjellen i skoleresultater kunne relateres til forskjeller i vekstspurt, men en del av dette forholdet kan forklares ved forskjeller før pubertet og delte genetiske risikofaktorer. Vi har undersøkt andre mulige årsaker til kjønnsforskjeller i skolen, men ikke funnet noen like tydelige som modenhet og pubertet. I en artikkel (Nordmo mfl., 2022) undersøker vi hvorvidt 176 helsevariabler forklarer skoleprestasjoner. Vi finner at en rekke helsetilstander henger sammen med reduserte skoleprestasjoner, og at ADHD er den diagnosen som i størst grad bidrar til reduserte skoleresultater. Likevel kan ikke ADHD forklare kjønnsforskjellene i skolen. Selv om færre jenter rammes, rammes de jentene som har ADHD-diagnose hardere enn guttene. I en annen artikkel (Sunde mfl., 2022), fokuserer vi spesifikt på skoleforløp blant barn med ADHD. Vi finner at ADHD henger sammen med lavere karakterer i alle fag, men at forskjellen mellom elever med og uten ADHD i noen tilfeller er omtrent like stor som kjønnsforskjellene. Det vil si at jenter med ADHD gjør det omtrent like bra i norsk som gutter uten ADHD. Vi har også benyttet oss av genetiske data for å undersøke hvordan skolemiljø samspiller med genetikk. I to artikler (Cheesman mfl., 2022a, 220b) finner vi at skoler i ulik grad klarer å motvirke genetiske disposisjon for å gjøre det dårlig i skolen eller ha ADHD. Vi har studert to utfall i voksenlivet: pardannelse og tidlig død. Blant gutter er lave karakterer assosiert med lavere sannsynlighet for å finne seg en partner og denne assosiasjonen øker med alderen (Wörn mfl.). I tidlig voksen alder har kvinner med lave karakterer noe høyere sannsynlighet for å finne seg en partner, men blant 30 år gamle kvinner har de med høye karakterer oftest partner. Risiko for tidlig død er sterkt assosiert med grunnskolepoeng og med kjønn (Reme mfl., 2023). Gutter og barn med lave karakterer har høyere risiko for å dø tidlig. Tar man høyde for egne grunnskolepoeng er ikke lenger foreldres inntekt og utdanning av betydning. Den viktigste dødsårsaken blant gutter med lave karakterer er overdosedødsfall. Til sist har vi studert konsekvensene av at skolepsykologiske kontorer utførte modenhetstester før skolestart på 1950- til 1970-tallet (Flatø mfl., 2023). Barn som ble vurdert som umodne for alderen ble tilrådet å utsette skolestart med ett år. Denne testingen medførte at flere gutter og barn født sent på året utsatte skolestart. Mot slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet ble praksisen strammere. I dag begynner nesten alle barn på skolen det året de fyller seks og kun 1 % har utsatt skolestart. Vår studie viser effektene av dette. Som voksne var det høyere inntekt blant barn som ble født om høsten, dersom de var dekket av et skolepsykologisk kontor. På den andre siden oppnådde menn kortere utdanning etter at praksisen ble strammet inn. Effektene var størst blant barn fra familier med lav inntekt. Det er uvisst akkurat hvilke effekter en gjeninnføring av modenhetstesting og fleksibel skolestart ville hatt i dagens samfunn.

Prosjektbeskrivelsen nevner tre målgrupper: akademia, myndigheter og befolkningen. Prosjektet har hatt virkninger for disse gruppene. Overfor akademia kommer virkningene fra prosjektet gjennom vitenskapelige publikasjoner og presentasjoner av disse. Vi har satt fokus på modenhet, både før skolealder og i puberteten. Vi har funnet måter å måle pubertet på som gjør det meningsfullt å studere kjønnsforskjeller. Videre har vi gjennom våre vitenskapelige publikasjoner har vi vist at kjønnsforskjeller i skolen er verdt å studere som et tema i seg selv, og ikke bare forhold som skal kontrolleres for. Vi har også kartlagt en reform – innføringen av skolepsykologiske kontorer – som hittil ikke har blitt brukt i forskning. Prosjektet kan også ha virkninger gjennom myndighetene. Vi har presentert resultatene av prosjektet for både ansatte i Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet. Gjennom et åpent avslutningsseminar nådde vi brukere i ulike etater, kommuner og interesseorganisasjoner. Dette har gjort at prosjektets tema har blitt satt på dagsorden. To av prosjektmedlemmene er også medlemmer i det regjeringsoppnevnte mannsutvalget. Befolkningen for øvrig kan også oppleve virkninger av prosjektet, i hovedsak gjennom vår deltakelse i den offentlige debatten. Vi har skrevet kronikker, deltatt i debatter i aviser, på radio og TV og formidlet forskning. Dette har ført til at stor offentlig oppmerksomhet rundt kjønnsforskjeller i skolen og diskusjon om dette. Det siste året har vårt forslag om systematisk utprøving av fleksibel skolestart fått mest oppmerksomhet. Langsiktige effekter av prosjektet kan ikke fastslås med sikkerhet. Det er likevel sannsynlig at den økte kunnskapen og bevisstheten om kjønnsforskjeller i skolen kan bidra til innføring av tiltak som bedrer gjennomføring av utdanning og dermed reduserer utenforskap. Vi har gjennom prosjektet undersøkt sosiale forskjeller parallelt med kjønnsforskjeller. Vi har argumentert for at skolen i større grad bør tillate individuell variasjon i gjennomføring og tidspunkt for oppstart. Langsiktige effekter kan komme av at denne kunnskapen er meddelt akademia, myndigheter og befolkningen.

The background for the project is the recent change in educational attainment for men and women. Women have caught up and surpassed men in educational performance in most high income societies. Girls are outperforming boys in secondary schools at the time of puberty development. Girls are on the average almost two years earlier in physical maturing. We want to understand the relationship between the timing of physical maturity and cognitive functioning, and hypothesize that grades in secondary schools are to a large extent determining future educational attainment. There is a large literature that links higher education to better health. However, it is not known to which extent the present gender gap in education leads to worse health outcomes for men compared to women. To respond to these challenges, we will use existing data in three cohorts, the Norwegian Mother and Child Cohort Study, YOUNG-HUNT and Fit Futures in Tromsø, to measure the timing of maturity and link that timing, within and between genders, to cognitive functioning, educational attainment and health. In addition, we will make extensive use of registries. The project will be placed in the newly funded Centre of Excellence at the Norwegian Institute of Public Health, in close collaboration with national and international research institutions.