Risk factors for gambling problems. Registry-based studies (REGGAM)

I dette prosjektet har vi brukt registerdata om pengespillatferd og helse for å identifisere risikofaktorer for å utvikle pengespillproblemer. Data om pengespillatferd (fra perioden 2011-2018) er levert av Norsk Tipping (NT). Data om patologisk pengespillidelse er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) for perioden 2008-2018. Disse dataene er koplet til Folkeregisteret der informasjon om fødested/statsborgerskap og skilsmisse inngår, til FD-trygd - der informasjon om inntekt, sykemelding, arbeidsledighetstrygd, og uføretrygd er hentet ut, og til reseptregisteret der det er hentet ut informasjon om resepter mot Parkinson og depresjon og informasjon om ruslidelser. En har så undersøke om disse faktorene er risikofaktorer for å utvikle problemer med pengespill. Til nå er 6 artikler fra prosjektet publisert, mens 5 er innsendt for publisering: 1) Alder: I denne artikkelen brukte en data fra Norsk Tipping fra alle som hadde spilt på Norsk Tippings spilleautomater (Multix). Generelt ble det funnet at eldre hadde høyere teoretiske tap (diskrepansen mellom innsats og gjennomsnittlig tilbakebetalingsprosent). Blant de mest intense spillerne hadde kvinner høyere tap enn menn. Det konkluderes at blant spilleautomatspillere utgjør eldre og kvinner en sårbar gruppe. Artikkelen er publisert i International Gambling Studies (https://doi.org/10.1080/14459795.2023.2199051). 2) Kjønn: Denne artikkelen undersøkte om kvinner raskere enn menn utvikler spillproblemer enn menn (teleskoping-effekt). Data var hentet fra Norsk Tipping. Kvinner var eldre enn menn da de fikk sin spilldebut. Median tid til en nådde tapsgrense var kortene (46 mnd) for kvinner enn for menn (55 mnd). Det konkluderes med at kvinner fortere enn menn utvikler spillproblemer (nådde tapsgrense). Studien gir støtte til teleskoping-effekten. Artikkelen er publisert i Psychology of Addictive Behaviors (DOI: 10.1037/adb0000844). 3) Etnisitet: Her brukte en data fra Norsk Pasientregister og undersøkte om fødested (proxy for etnisitet) kunne predikere diagnosestatus med pengespillidelse. En kontrollgruppe fra befolkningen generelt og fra Norsk Pasientregister uten pengespillidelse inngikk. Når en kontrollerte for kjønn og alder var det redusert sannsynlighet for et etniske minoriteter fikk diagnosen pengespillidelse. Når en derimot også kontrollerte for statsborgerskap og antall år en hadde bodd i Norge ble funnene i stor fra snudd og personer født utenfor Norge (andre nordiske land, Asia og Afrika) hadde da større sannsynlighet for å ha fått diagnosen pengespillidelse enn de født i Norge. Det konkluderes med at pengespillproblemer trolig er mer utbredt blant etniske minoriteter, men at de underforbruker helsetjenester knyttet til pengespillproblemer inntil de har fått statsborgerskap og/eller har bodd i Norge en tid. Artikkelen er publisert i BMC Psychology (https://doi.org/10.1186/s40359-023-01391-0). 4) Inntekt: Data fra Norsk Pasientregister og en kontrollgruppe fra befolkningen generelt og en kontrollgruppe fra Norsk Pasientregister uten pengespillidelse ble brukt. Personer med pengespillidelse hadde større sannsynlighet enn begge kontrollgruppene å tilhøre laveste inntektskvartil. Forventet inntekt for de med pengespillidelse var lavere enn for gjennomsnittet i befolkningen. Gruppe-basert utviklingsmodellering ble gjort for å identifisere inntektsgrupper innad blant de med pengespillidelse. I alt 7 grupper ble funnet. Menn tilhørte typisk gruppene med høyest inntekt, mens kvinner og unge tilhørte typisk gruppene med lavest inntekt. Funnene er publisert i SSM Population Health (https://doi.org/10.1016/j.ssmph.2023.101504). 5) Substansmisbrukslidelser: I dette arbeidet undersøkte vi det temporale forholdet mellom substansmisbrukslidelser og pengespillidelse. Funnene viste en signifikant sti fra substansmisbrukslidelse til pengespillidelse, men ikke motsatt retning. Funnene ble vist for 4 misbrukstilstander. Det konkluderes med at funnene gir støtte til antakelsen om at substansmisbrukslidelse er en risikofaktor for senere pengespillidelse. Artikkelen er publisert i Addictive Behaviors Report (https://doi.org/10.1016/j.abrep.2023.100501). 6) Sivilstatus: Blant de som var gift viste resultatene at å bli skilt økte sannsynligheten for å få pengespillidelse som diagnose sammenliknet med de som forble gifte. Blant de som i utgangspunket var ugifte ble sannsynligheten for å få pengespillidelse redusert blant de som ble gift sammenliknet med de som forble ugift. Funnene indikerer at status som singel er en risikofaktor for å utvikle pengespillidelse. Funnene er publisert i BMC Psychiatry (DOI: 10.1186/s12888-023-04697-w). Artikler om følgende risikofaktorer: Uføretrygd, arbeidsledighet, sykefravær, dopaminagonioster og depresjon er sendt inn for publisering. Når alle artiklene er publisert vil en brukervennlig oversikt over identifiserte risikofaktorer for pengespillproblemer utarbeides.

I alt 6 artikler fra prosjektet er publisert og 5 er innsendt for publikasjon. Når alle artiklene er publisert vil det bli laget en enkel brosjyre/folder som oppsummerer funnene og som peker på identifiserte risikofaktorer for pengespillproblemer. Funnene vil være relevant for de som driver med forebygging, behandling, rådgivning, og informasjon om pengespillproblem. Sentrale aktører her er klinikere/behandlere, selvhjelpsgrupper, myndigheter, spillselskap og pårørende. Ved å peke på risikofaktorer kan en bedre forebygge, rådgi og behandle (inklusive å forebygge tilbakefall) pengespillproblemer.

In the present project, the state gambling monopolist in Norway, Norsk Tipping, will provide player-account data that the company has collected from all players since 2009, when such data, linking a player card to the social security number, became mandatory. Gambling behavior in terms of time gambled, number of sessions, money staked and money lost, times met daily and monthly loss limits, and PlayScan status (indicating degree of problems) will be used. Norsk Tipping has in total 2.2 million players, and over 100 000 play on slot machines (Multix). In Norway, there are in addition several well-kept population and health registries, also linked to the social security number. One is the Norwegian Social Insurance Database, containing information about income, sick leave compensation, disability pension and marital status. Other registries are the Norwegian Prescription Database, monitoring all drugs dispensed by prescription in Norway. Further registries are the Norwegian Patient Registry (NPR), covering all inpatient and outpatient hospital care in Norway containing detailed data on diagnoses and the Norwegian Population Registry holding information about, among other things, citizenship of all people living in Norway. We aim to link data from these registries, overall covering a seven-year period. Linking of data will be conducted by Statistics Norway, after approval of the Norwegian Data Protection Authority. Through this we will objectively investigate how potential risk factors such as age, gender, change in marital status, ethnicity, income, sick leave, unemployment, disability pension, dopamine agonists, depression and use of antidepressants, and alcohol use disorder influence gambling intensity and gambling problems, longitudinally. A user group comprising gambling authorities, gambling operators, clinicians and patients/next of kin will be established and will act as consultants throughout the project period.