2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Programmer

Canada

Storbritannia

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Organisasjon og ledelse

Tjenesterettet FoU

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på år

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på fylker

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på fagområde

Well Conveyor designer og utvikler ett batteridrevet trekkeverktøy for å kunne dra nytt og eksisterende utstyr inn i horisontale brønner uten bruk av elektrisk kraft gjennom kabel. Man kan dermed utføre intervensjoner og spesielt loggeoperasjoner på en mer økonomisk måte ved bruk av lettere intervensjons utstyr.

Well Conveyor utvikler først en variant som fortrinnsvis er ment å anvende i landbrønner, men ønsker i dette prosjektet å avdekke behovet for ett batteridrevet trekkeverktøy for offshore applikasjoner.

Besøke potensielle partnere for å sikre videre arbeid og finansiering, og for å sikre pilotbrønner først onshore og videre offshore brønner på norsk sokkel.

Etablere kunde og/eller sluttbruker avtaler for å sikre pilot testing av intervensjonsverktøyet først onshore for senere på norsk sokkel

Brunalger fra havet inneholder verdifulle næringsstoffer, og har tradisjonelt vært brukt som gjødsel i kyststrøk. Makroalger kan også brukes til andre formål, f.eks. som fôrtilskudd til husdyr. I dette prosjektet undersøker vi om rester fra makroalger kan spres på eng i store mengder, uten å skade  plantene.

The project "Amplifying SeaSoil: Demonstrating seaweed fertilisation effects on perennial ley" (BlueBioSeaSoilDemo) will be carried out by the Norwegian Centre for Organic Agriculture (NORSØK) in collaboration with The Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Nofima and SeaSoil industry partners from Norway and Ireland. SeaSoil is the main project that BlueBioSeaSoilDemo will amplify. The industry partners have delivered seven seaweed materials which are tested in field at NORSØK (Tingvoll, NW Norway) during the growing season of 2023 in a demonstration trial with one set of experimental plots (no replicates), as a part of SeaSoil.  The effect of seaweed application to a 1st year perennial grass-clover ley is recorded by measurement of yields (2 cuts) and chemical composition of plant material. In BlueBioSeaSoilDemo, the demo-trial is expanded by regular visual documentation (photo + video) of the crop growth and development. Further, the industry partners and SeaSoil researchers from Norway, Denmark, Estonia and Croatia will communicate to search for explanations of the observed plant growth. NORSØK will prepare the materials required for such communication, and produce a final video where SeaSoil researchers and industry partners comment on the products and the output of their application in field. This will be a valuable dissemination product for SeaSoil, and the main project will provide a good environment for creating interest for this video among various relevant stakeholders. For this, the SeaSoil multiactor platform will be useful.

ERA-NET: (FORSTERK) Amplifying SeaSoil: Demonstrating seaweed fertilisation effects on perennial ley

N2 Applied utvikler en maskin som benytter plasmateknologi for fiksering av nitrogen fra luft, og absorberer nitrogenoksider i organisk avfall. Produktet etter behandling ("N2-prosessen"), NEO, er anriket med nitrat og nitritt, som øker gjødselverdien i det organiske avfallet og erstatter behov for kunstgjødsel. Prosessen reduserer også tapet av ammoniakknitrogen, som bedrer gjødselverdien ytterligere, og den stanser utslipp av metan, en potent drivhusgass. 

En mulig akilleshæl ved prosessen er mikrobiologisk denitrifikasjon, der en andel av tilført nitrogen omdannes til klimaskadelig lystgass. I et tidligere Forskningsrådstøttet prosjekt, ble det identifisert betingelser der denne denitrifikasjonen kunne unngås, også under langtidslagring på gården. Samtidig ble det også oppdaget et kjemisk utslipp av lystgass. Utslippet var betydelig lavere enn det som ville oppstått ved denitrifikasjon, men fordi lystgass er en potent drivhusgass er det allikevel viktig å utvikle en prosess som reduserer lystgassproduksjonen. 

Prosjektet vil ta utgangspunkt i forståelsen for nitrogentransformasjoner oppnådd gjennom en rekke forskningsprosjekter, og utvikle en oppgradert plasma-absorbsjonsprosess som reduserer tap av nitrogen og dermed lystgassutslippet. Dette vil maksimere gjødselproduktets agronomisk gevinst og miljøeffekt.

N2 Applied utvikler en maskin som benytter plasmateknologi for fiksering av nitrogen fra luft, og absorberer nitrogenoksider i organisk avfall. Produktet etter behandling ("N2-prosessen"), NEO, er anriket med nitrat og nitritt, som øker gjødselverdien i det organiske avfallet og erstatter behov for kunstgjødsel. Tidligere prosjekter (295979) har fokusert på optimalisering av drift for å begrense kjemisk og biologisk ustabilitet i ferdig produkt, og denne delen av prosessen er nå godt kartlagt. 

Selv om nitritt (NO2-) har en effekt som gjødsel så er det en komponent som skaper utfordringer knyttet til kjemisk nitrogentap under lagring, og noe av NO2- tapes som lystgass (N2O). N2O er en sterk drivhusgass, og reduserer noe av den positive innvirkningen på klimagassutslipp fra landbruk som ellers tilkommer ved bruk av N2-prosessen. Miljøgevinsten blir altså enda større dersom prosjektet lykkes i sitt mål. Innledende tester har vist at tilsats av oksidanter effektivt reduserer nitrittkonsentrasjon i NEO, og lystgassutslipp er mer eller mindre eliminert fra produktet etter tilsats. Bruk av både oksidanter medfører store endringer på opprinnelig prosess og produktksammensetning, og prosjektet tar for seg å kartlegge alle relevante aspekter for bruk av denne løsningen på kommersiell maskin. Det ønskes svar på hvor stor dose oksidant som er nødvendig for å oppnå ønsket fjerningsgrad av nitritt, hvor i prosessen tilsatsen gir best effekt, hvordan andre egenskaper ved NEO påvirkes, hvordan lagringsstabilitet på NEO endres og de agronomiske påvirkningene når produktet skal spres.

Videreutvikling av N2 Applieds nitrogenanrikede gjødsel ved hjelp av en oppgradert produksjonsprosess

Dagens treindustri trenger innovasjon! InnoTLT-prosjektet skal utvikle dagens krysslimtre (CLT) mot skreddersydde limtreprodukter (TLT). 
Prosjektet har tre hovedpartnere, KIT - Karlsruher Institut für Technologie, LTH - Lunds Tekniska Högskola og Omtre AS.
TLT-konseptet inkluderer bruksområder som vegger og etasjeskillere, samt forbindelser mellom TLT-elementene. Målet er at TLT skal ha forbedret styrke, stivhet og varmeisolasjon. TLT gir ny utforming til, og baseres på, dagens produksjon og bruk av krysslimtre. 
Prosjektet består av litteraturstudier, workshops med partnere, eksperimentelle undersøkelser og teoretiske undersøkelser med analytiske og numeriske metoder.
Prosjektet avklarer det tekniske potensialet til TLT-innovasjonen, verifiserer miljø- og klimagevinster i forhold til andre
materialer, eksemplifiserer rollen til en sirkulær byggesektor og foreslår nye sammenføyningsteknikker som også kan brukes på dagens krysslimtre-produkter.
TLT vil påvirke utviklingen av trekonstruksjoner generelt, spesielt når det gjelder nye konsepter i fremtidige produktstandarder og design. Gjennom forbedrede trebaserte komponenter forberedes også byggesektoren og samfunn for neste generasjon. Vi skal bygge og leve med tre i lang tid fremover. I dette vil prosjektet bidra til fremtiden konkurranseevnen til den skogbaserte sektoren generelt og trevare- og trekonstruksjonssektorene spesielt.

Hovedmålet med InnoTLT-prosjektet er å utvikle dagens standard massivtre - krysslimtre (kl-tre) - mot skreddersydde produkter ("skreddersydd laminert tre" - TLT). TLT-konseptet inkluderer bruksområder som vegger og gulvbjelker samt forbindelser mellom TLT-elementer. Målet er at TLT skal ha en forbedret ytelse når det gjelder for eksempel styrke, stivhet og varmeisolasjon. Hypotesen er at konseptene som er utviklet i dette prosjektet vil føre til 20 % forbedring av de ovennevnte parameterne sammenlignet med dagens KL-treprodukter.  

Mulige konsepter som studeres inkluderer tilpasning av orienteringen av lagene avhengig av applikasjonen, bruk av løvtre og returtre, og inhomogene oppbygninger, med tomrom. Prosjektet skal vise det tekniske potensialet til innovasjonen, miljø- og klimafordeler i forhold til andre materialer skal dokumenteres, innovasjonens rolle i en sirkulær byggenæring skal eksemplifiseres. Nye tilnærminger når det gjelder sammenføyningsteknikker vil også kunne brukes i dagens konstruksjoner i kl-tre. 

Oppnådde prosjektmål vil påvirke utviklingen av massivtrekonstruksjoner generelt, spesielt når det gjelder å åpne for nye konsepter i fremtidige produktstandarder og design. Prosjektet skal legge til rette for fremtidig produksjon av TLT-plater uten større innsats for å tilpasse dagens kl-treproduksjon. Det er mulige økonomiske fordeler for interessenter langs verdikjeden. Arkitekter, byggherrer og sluttbrukere kan dra nytte av større fleksibilitet og økonomisk effektivitet takket være integrerte funksjoner, forbedret materialeffektivitet og bruk av returtre.  

Ved å utvikle forbedrede trebaserte komponenter vil prosjektet bidra til å forberede byggesektoren og samfunnet for neste generasjon av å bygge og leve med tre. Prosjektet skal i dette bidra til fremtidig konkurransekraft for den skogbaserte sektoren generelt og trebyggeri spesielt.

Innovative Timber Construction with Tailored Laminated Timber

Tre kan fungere som langsiktig karbonlager, og derfor kan økt bruk av tre i bygninger være en metode for å redusere de negative effektene av klimaendringer. Som en konsekvens er det viktig å produsere mest mulig trelast med god nok kvalitet til at den kan brukes i bygg, møbler og andre produkter med lang levetid. Når byggeindustrien bruker mer tre, blir det enda viktigere å bruke tre så effektivt som mulig. 

Skanning av tømmer med industriell computertomografi (CT) er i ferd med å bli mer utbredt i trelastindustrien, og det har bidratt til betydelig økt produksjon av trelast med god kvalitet. CT skanning av tømmer før skjæring gir informasjon om de indre egenskapene, og dette kan bli tatt hensyn til når man optimaliserer skjæringen. 

De største utfordringene med CT er å detektere størrelsen på kvister i yteveden og overgangen mellom frisk og tørr kvist. Kviststørrelse og om kvisten er frisk eller tørr er viktige kvalitetsfaktorer, men kravene varierer mellom ulike produkter. Kviststørrelse er en begrensning for konstruksjonsvirke siden den påvirker styrken og stivheten. For trelast som skal brukes i treprodukter hvor utseendet har betydning, er det i tillegg ulike krav til friske og tørre kvister. En mer nøyaktig deteksjon av kvistegenskaper i CT skanning vil derfor forbedre prediksjonen av kvalitet og bidra til mer effektiv bruk av tømmerressursene.

Kvistegenskapene er relatert til kroneutviklingen og greinene til trærne og kan estimeres fra ytre målinger på trærne og data fra skogen. Prosjektet har som mål å forbedre algoritmene for deteksjon av kvist i CT skanning ved hjelp av kunstig intelligens (AI) gjennom å kombinere data fra CT skanning med fysiske målinger av kvister og data fra skogen, og å utvikle nye modeller for å estimere kvistegenskaper, styrke og stivhet til trelast.

Knot-extraction methodology from CT log scans will be developed with more details and a higher accuracy than those of existing algorithms. This will correspond to a significant improvement over existing methods. Industrial CT scanning of logs is becoming a more widespread tool in sawmill production and has proven to considerably increase the volume of high-value sawn timber. Still, there is great potential in improving its accuracy. The novel image analysis methods based on deep learning and neural network approaches, in combination with improved models, will enable a more precise production optimisation from forestry to log and final end-product (sawn-timber). The project is divided into 9 WPs covering different levels of the processing chain, centering the branch/knot structure, and linking tree (crown, growth) and mechanical wood (strength, stiffness) properties.
A unique database will be created and will be used for the following purposes: 
- AI-based algorithms for better extraction of knots from CT images, combined with statistical modelling based on the training data sets.
- Combination of forest inventory data and detailed tree growth data, external stem, crown and branch measurements and knot properties with data from CT scanning to improve sawing simulations. It will also make systems for more optimal bucking of stems possible, and feedback to forestry and silviculture, and therefore the forest value chain will be more sustainable due to a higher material efficiency.
- Systematically compare CT measurements of stem/knot structure in green and dry conditions with manual, physical measurements of the same properties in order to improve algorithms for knot extraction from CT images.
- Development of new grading models for estimating strength and stiffness of virtual boards based on CT data.

Wood Artificial Intelligence — Knot modeling by Computed Tomography

Skogbruket i Sør-Norge er dominert av verdikjeden for gran med utstrakt planting, hogst og foredling av gran, hovedsakelig til papirproduksjon og trelast. Fremtidens skoger må brukes bærekraftig og tilpasses det endrede klimaet. Gran er imidlertid følsom for klimaendringer. Derfor taper gran allerede terreng i mange deler av Europa. Hvordan kan vi redusere risikoen fra tørke og storm, opprettholde verdiskapingen og samtidig forbedre situasjonen for biologisk mangfold og andre skogøkosystemtjenester med et klima i rask endring? Edelløvtrær er bedre tilpasset et varmere klima og vinterstormer enn gran. Å plante mer edelløvtrær for produksjon av tømmer av høy kvalitet, kan derfor bidra til å fremme skog som er bedre tilpasset fremtidens klima. I tillegg vil dette være bra for det biologiske mangfoldet. Uten utstrakt planting vil imidlertid ikke eik og andre varmekjære løvtrær kunne spre seg like raskt som klima endrer seg. Selv om en overgang fra granproduksjon til løvtreproduksjon tilsynelatende er lovende, er det mange utfordringer. I dette samarbeidsprosjektet studerer vi hvordan en overgang til økt edelløvtreproduksjon kan realiseres for Norge. Skogøkologer og lokale skogforvaltere studerer skogforyngelse og hvordan eiketrærne kan beskyttes mot beiting fra rådyr, elg og hjort. Økonomer studerer den mulige økonomiske og samfunnsmessige nytten ved å forvalte unge blandingsskoger for kvalitetstømmer av eik og andre økosystemtjenester. Samfunnsvitere, representanter for skoginteresser, og politiske eksperter analyserer samfunnsstøtten for, og utfordringene ved en mulig overgang mot en økt produksjon av edelløvtre. Til slutt leder partnere innen treteknologi og industri produktutvikling basert på norsk høykvalitetstømmer for å øke etterspørselen etter norske edelløvtrær. Økt etterspørsel og bruk av norskprodusert edelløvtre kan muliggjøre nødvendige endringer innen skogbruket for å tilpasse verdikjeden til fremtidens klima.

As part of the green transition, new sustainable uses of forests and wood need to be developed to meet several challenges, for example adaptation to climate change. While doing so, co-benefits and synergies between production and ecosystem services should be exploited as drivers of change, whenever possible. Climate risks and their associated costs in spruce-dominated forestry motivate an increased focus on temperate broadleaf (TBL) trees, and higher demand for high-quality timber from, and planting of, these trees can assist their dispersal and climate tracking. At the same time, a higher share of TBL trees has important co-benefits for biodiversity. In this trans-sectorial project, we will identify bottlenecks and opportunities for diversifying the market with TBL wood, using oak as an example. By involving important private and public stakeholders in an effective collaborative effort we focus on four key areas to enable the described transition: 1) creating new products and value chains based on Norwegian oak, 2) overcoming the practical challenges of converting (storm-damaged) spruce forest to oak forest considering the unsustainably high browsing pressures, 3) developing the potential for sustainable high-quality oak timber production by management of recent mixed forests with spruce, and 4) analysing the opportunities for a transition to TBL production ensuing from national and international policy and regulations. We also analyse possible cultural and socio-economic bottlenecks of importance for a deeper understanding barrier for a transition to more broadleaf trees in Norwegian forestry. The project is a collaboration between forestry partners and small enterprises from southern Norway, and researchers in the fields of wood technology, forestry, ecology, environmental economics, and social sciences. The project is unique by its constructive, collaborative and integrative approach to increasing climate resilience and forest sustainability of Nordic forestry.

Enabling synergies among value creation, climate adaptation, biodiversity, and sustainable use of temperate broadleaf forests

Landbruksjord er mottakere av plastforurensninger. I Norge representerer fire prosesser sentrale kilder: bruk av avløpsslam som gjødsel, bruk av plastforurenset avfall fra biogassproduksjon, bruk og håndtering av landbruksplast og atmosfæriske avsetninger. Bidraget fra de ulike kildene vil variere med forskjellige typer gårdsbruk og lokasjon. Målet med PROLAND er: i) å karakterisere kildenes relative betydning for forurensing av norsk landbruksjord; ii) å utvikle den første sammenstillingen over plast og plastadditiver i norsk landbruksjord; iii) å vurdere hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemer; iv) og å samarbeide med bønder, vann- og biogassindustri, landbruksplastprodusenter og -forhandlere, avfallsforvaltere og norske myndigheter, for å redusere eller kontrollere tilførsler av plastforurensning til landbruksjord. PROLAND vil utarbeide et nasjonalt kart som viser nivåer over plastforurensninger i landbruksjord og potensielle kilder. Arbeidet vil resultere i den første omfattende undersøkelsen av  plastforurensninger i landbruksjord i Norge og utvikle og sette i verk dypdykk og design thinking metoder for i samarbeid med interessenter skape kunnskap om løsninger og fremtider som gir verdi til jordbruksnæringen samtidig som plastforurensningen blir redusert.
PROLAND skal lage et veikart for å beskytte jordøkosystemer i landbruket, bidra til å redefinere landbrukets bærekraft og støtte sikker sirkulær bruk av bioavfall. Prosjektet skal inspirere til innovasjon for bønder, industri og beslutningstakere i Norge, også gjennom samarbeid med etablerte Europeiske og internasjonale initiativer. PROLAND vil fremme en tidlig implementering av europeisk og norsk jordhelselov og jordstrategier for plastforurensning, som muliggjør sunnere jord og bedre jordbrukslandskap.

Agricultural soils are major recipients of plastic pollution. In Norway four processes represent key sources: the use of sewage sludge as fertilizer, the use of plastic-contaminated digestates from biogas production, use and management of agricultural plastics in farming, and atmospheric depositions. The relevance and strength of these sources will differ between different types of farms and locations in Norway. The aims of PROLAND are: i) to characterize these sources’ relative importance for contaminating Norwegian farm soils; ii) to develop the first assessment of the levels of plastic and plastic-conveyed chemical contamination in Nordic farm soils; iii) to elucidate the toxicological risks posed by microplastics and their interaction with chemical contaminants and pesticides on soil ecosystems; iv) and to co-develop with farmers, water and biogas industries, agricultural plastic producers and retailers, waste managers and Norwegian governance, futures and perspectives to reduce or control inputs of plastic pollution to soils. PROLAND will elaborate quantitative information on plastic pollution sources into a national map of potential soil contamination. It will provide the first comprehensive survey of agricultural soil plastic contamination in Norway and further develop and deploy state of the art Deep Dives and Design Thinking approaches to co-create with stakeholders, knowledge for solutions and futures that add value to industrial assets while curbing pollution. PROLAND will generate a roadmap for protecting farm soil ecosystems, redefining agricultural sustainability, and endorsing safe circular use of biowaste. The project will inspire innovation agendas of farmers, industry and policy makers in Norway, and through clustering with international initiative, also in Europe. PROLAND will foster an early implementation of the European and Norwegian soil health strategies concerning plastic pollution, enabling healthier soils and better farming landscapes.

Protecting agricultural lands from plastic pollution

VitriPig prosjektet starter 1. april 2023. I løpet av de første månedene vil vi bygge opp praktisk kunnskap med en embryovitrifiseringsmetode som brukes i noen humane IVF-klinikker. Denne metoden har også vist seg å være vellykket for frysing av griseembryoer, men vi har ingen erfaring ennå. Deretter vil vi utføre ikke-kirurgiske embryooverføringer med de frosne embryoene og får vi forhåpentligvis de første levendefødte grisungene i Norge etter frysing.

Videre vil vi starte opp produksjon av embryoer på laboratoriet. Disse embryoene vil bli brukt til trening og til første studier der vi skal studere effekten av forskjellige konsentrasjoner av kryobeskyttelsesmidler og timing under fryse- og vasketrinn på embryokvalitet og overlevelse. Vi skal også undersøke og begynne å etablere protokoller for embryokvalitet og overlevelsesparametere av interesse. Dette vil skje i nært samarbeid med Wageningen Universitet og Høgskolen i Innlandet.

I tillegg vil vi starte opp samarbeidet med Wageningen University for matematisk modellering av fryse- og tinekurver basert på erfaringene vi har samlet under de første fryseforsøkene.

As an international pig breeding company, Norsvin is dependent on exporting genetics worldwide. Currently, this is mainly achieved with export of semen doses, but it slows down the customers’ progress by at least 50% compared to export of live animals. However, distribution of genetics through live animals has several challenges, so as a global breeding company we see distribution through embryos as the future solution. We will then obtain a faster increase in genetic gain, higher biosecurity and minimized risk of disease transmission, increased animal welfare and reduced carbon footprint, which all together positively impacts sustainable food production. However, implementation of embryo transfer in pig breeding is still a challenge, among other things due to the large number of embryos required for a successful embryo transfer and synchronization of the recipient sows. The ability to vitrify embryos will solve those challenges and will make it possible for us to distribute genetics through embryos. 

Therefore, the objective of this project is to establish and optimize pig embryo vitrification protocols that eventually can be used on farm. Within this project we will first gain knowledge about vitrification of embryos to obtain the first live born piglets after non-surgical transfer in Norway. Furthermore, we will optimize freezing and thawing curves by using mathematical modelling for achieving the highest possible embryo survival so that the protocols can be used on farm. In vitro embryo quality parameters will be assessed from the most optimal protocols, followed by an in vivo non-surgical embryo transfer study with vitrified embryos. If results are not promising, changes will be made again with the mathematical modelling. This project will provide us with new expertise, and it will contribute to the final implementation of embryo technology in pig breeding. This will greatly increase the competition advantages of Norsvin as a global pig breeding company.

Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology

Eit eige siderspråk tilpassa norsk sider har vore etterspurt frå næringa. I prosjektet skal det utviklast eit verktøy (aromahjul) for å setje ord på kva sideren smakar. Verktøyet skal nyttast både i kommunikasjon mellom produsentar og kundar, mellom vinkelnarar og restaurantgjestar, og dessutan i situasjonar der sider blir seld. Verktøyet skal og nyttast til å utvikle menyar med sider, under produksjon av sider og til å utvikla nye produkt. Ein skal nytte eksisterande produkt, og resultat frå småskalaforsøk, der ein har kontroll på eplesort, gjær og andre høver under fermenteringsprosessen, for å utvikla aromahjulet.
 
Småskalaforsøk skal gjennomførast for å få meir kontroll over kva faktorar som påverkar ulike sensoriske eigenskapar i norsk sider. Denne kunnskapen skal hjelpe produsentar å få ein meir målretta produksjon og kan bidra til å utvikla sidrar med nye smakar. Interessante funn og smakar frå småskalaforsøka skal vera grunnlag for oppskalering av nye produkt hjå produsent.
 
Kunnskapen og siderspråket skal implementerast i sidernæringa, restaurantar og hjå forbrukarar. Hanen, Fagskulen i Vestland og Fagskolen Viken og Universitetet i Sørøst-Norge skal bidra med opplæring og formidling. Ein vil nytta restaurantar i prosjektet som "pilotar" for sider på menyen.

Eit eige siderspråk tilpassa norsk sider har vore etterspurt frå næringa. I prosjektet skal det utviklast eit verktøy (aromahjul) for å setje ord på kva sideren smakar. Verktøyet skal nyttast både i i kommunikasjon mellom produsent og kunde, mellom vinkelnar og restaurantgjest, mellom salskanalar for sider og kundar. Verktøyet skal og nyttast til å utvikle menyar med sider, under produksjon av sider og til å utvikla nye produkt. Ein skal nytte eksisterande produkt, og resultat frå småskalaforsøk, der ein har kontroll på eplesort, gjær og andre høver under fermenteringsprosessen, for å utvikla aromahjulet. 

Småskalaforsøket skal gjennomførast for å få meir kontroll over kva faktorar som påverkar ulike sensorisk eigenskapar i norsk sider. Denne kunnskapen skal hjelpe produsentar å få ein meir målretta produksjon og kan bidra til å utvikla sidrar med nye smakar. Interessante funn og smakar frå småskalaforsøka skal vera grunnlag for oppskalering av nye produkt hjå produsent. 

Kunnskapen og siderspråket skal implementerast i sidernæringa, restaurantar og hjå forbrukarar. Hanen, Fagskulen i Vestland og Viken og USN, samt andre partnarar skal bidra med opplæring og formidling. Ein vil nytta restaurantar i prosjektet som "pilotar" for sider på menyen.

Siderspråk og produktdifferensiering

CIOL® er et nytt, rimelig, giftfritt tremodifikasjonssystem, nødvendig for å erstatte tradisjonelle og ikke-bærekraftige alternativer med stort potensial for CIOL AS. Det er nå det rette øyeblikket for å finne bærekraftige, miljøvennlige erstatninger til tungmetaller og biocidbehandling av tre. Myndighetene ser etter nye løsninger for å unngå bruk av tungmetaller og biocider i behandling av treprodukter og utslipp av disse substratene til miljøet. Bruken av tungmetaller er for tiden under evaluering av biociddirektivet i EU, som har uttrykt et sterkt behov for å erstatte tungmetaller med miljøsikre alternativer. Betong, stål og plast er alternative materialer til modifisert tre, men alle er langt mindre bærekraftige og har høyere klimagassutslipp både i produksjon og bruk. Modifiseringen ved trykkimpregnering av tre med CIOL®, fra ikke-fossile kilder, vil forbedre treegenskapene og klimaavtrykket til beskyttet tre betydelig. CIOL AS vil nå utvikle denne teknologien for å løse andre bruksområder, andre kilder til tømmer og andre bruksklasser, mot en produksjonsevne i industriell skala. Dette prosjektet vil fokusere på forskning og utvikling av nye bruksområder for innovasjonen, deres regulatoriske krav og fokus på potensiell produksjon av produkter i en industriell utprøving med kunder. Dette vil tilføre verdi til selskapet, til tømmerprodusenter, til sluttbrukere og oppfylle flere FNs bærekraftsmål gjennom innovativ og anvendt forskning og utvikling. CIOL er helt avhengig av konstant innovasjon for å skape en levedyktig forretningsmodell, ha konkurransefortrinn og for å fortsette å levere løsninger til en industri under tvang.

CIOL - product expansion towards a larger market

Media over hele Europa inneholder rutinemessig rapporter om kontroverser og konflikter mellom ulike deler av samfunnet om måten dyrelivet bør forvaltes på. Svært ofte dreier dette seg om spørsmål om når det kan, eller kan ikke, vær akseptable å drepe dyreliv. Det er imidlertid også mange andre kontroversielle temaer som gjelder problemstillinger som sykdomshåndtering, kollisjoner med kjøretøy, bruk av tilleggsfôring om vinteren, forvaltning av verneområder osv. Ulike individer, organisasjoner og interessentgrupper har ofte svært ulike standpunkter i konkrete saker. Vanligvis involverer slike konflikter blant annet jegere, husdyrprodusenter, miljøvernere og dyreverner. Et viktig spørsmål som må løses gjelder om forskjellige mennesker, eller grupper av mennesker, har lignende posisjoner i flere relaterte spørsmål, eller om de har svært forskjellige syn på forskjellige spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål om mennesker grupperer seg i diskrete grupper med internt konsistente syn på en rekke relaterte problemstillinger? Alternativt er det viktig å vite hvor mye mangfold av meninger som finnes innenfor ulike interessentgrupper. TRANSWILD-prosjektet tar sikte på å kartlegge de ulike posisjonene som sentrale interessenter inntar i kontroversielle naturforvaltningsspørsmål, samt kartlegge allmennhetens posisjon, i Norge, Tyskland, Spania, Italia og Bulgaria. Denne tilnærmingen vil tillate oss å utforske hvordan posisjoner varierer innenfor og mellom grupper, og på tvers av ulike sosiale/kulturelle settinger. I lys av de raske endringene som pågår i menneskets forhold til naturen generelt, og dyrelivet spesielt, er det viktig å holde styr på disse endringene.
Som et første skritt gjennomgikk vi de eksisterende måtene folks holdninger og verdier til naturen har blitt klassifisert av forskjellige forskere. Vi identifiserte betydelig overlapping mellom de ulike tilnærmingene, men det var også mange hull innenfor noen rammeverk som ble identifisert av andre forfattere. Et av de mest omfattende forsøkene på å organisere ulike stillinger har blitt gjort av IPBES i en rapport om naturens verdier. De organiserer mennesker i fire verdensbilder, lever i naturen, lever av naturen, lever med naturen og lever som natur. Vi har bygget på dette brede klassifiseringssysteme og lagt til noen manglende elementer identifisert av andre forfattere for å lage et nytt utkast til typologi for hvordan mennesker forholder seg til dyrelivet. En av de viktigste forbedringene vi foreslår er et fokus på de store gruppene av moderne og urbane mennesker som lever et liv uten tilknytning til naturen. Vi foreslår at dette kan skje gjennom flere veier, inkludert fra en aktiv prinsipiell separasjon fra naturen, en aktiv ønske å nedkjempe naturen, eller ved enkel likegyldighet. Vårt neste skritt har vært å identifisere et sett med konkrete dyrelivs- og naturforvaltnings relatert spørsmål som vil tillate oss å klassifisere mennesker innenfor våre nye rammeverk. Vi tester for tiden disse spørsmålene og ideene i intervjuer med innbyggere på landsbygda og vil bruke denne erfaringen til å endre undersøkelsesdesignet vårt før vi administrerer det til større grupper på nettet.

The recovery of wildlife populations in Europe is a remarkable wildlife conservation success and presents challenges for human–wildlife coexistence in shared cultural landscapes, leading to trade-offs such as illegal wildlife killing, crop and livestock damages, and ensuing social conflicts. Ensuring long-term conservation outcomes for wildlife species, requires an understanding of benefits and trade-offs from wildlife, the effectiveness of alternative policy and management coping strategies as well as the role of stakeholders and alternative governance modes. TransWILD addresses these research gaps with a transdisciplinary approach linking wildlife ecology and sustainability science as well as stakeholders in case study regions with different protection status across major terrestrial ecoregions in Europe. We will investigate challenges and dynamics of human-wildlife interactions, comparing the situation of how we live with complicated common species (i.e. wild boar, moose, wolf) and draw conclusions for the evolving management approach of formerly rare, but now recovering species. Three research clusters will be employed:
(i) Wildlife ecology, (ii) Sustainability science, and (iii) Transdisciplinary integration of academic and stakeholder knowledge.
The combined use of these methods is expected to significantly advance knowledge on effective and integrative wildlife biodiversity management in Europe including case-specific, as well as general, conditions that are either conducive or limiting for wildlife conservation in protected and shared landscapes across Europe, on the role of current and alternative wildlife policy and governance modes and management practices as well as on sustainability impacts.

Transformative wildlife management to enhance biodiversity protection and ecosystem services provision in shared and protected landscapes

Hovedmålet i prosjektet Moo-ve er å øke kunnskapen om dyreforflytninger og antibiotikabruk i norsk storfeproduksjon. Prosjektet skal kartlegge betydningen av forflytninger for spredning av smittsomme sjukdommer og antibiotikaresistens, og bedre utnyttelsen av forflytningsdata i praktisk sykdomskontroll. 

Gjennom hele verdikjeden for norsk storfeproduksjon samles det inn store mengder data. Det er fortsatt et stort uutnyttet potensiale i utnyttelsen av disse dataene. I Moo-ve skal vi finne gode systemer for å dele og koble data fra ulike aktører i norsk storfenæring for best mulig utnyttelse. Til tross for at alle storfeforflytninger må rapporteres så er disse forflytningene og hvilke mulige konsekvenser dette har for spredning av dyresykdommer i liten grad dokumentert. I Moo-ve skal vi kartlegge og beskrive nettverket av norske storfeforflytninger over tid, utforske en mulig kobling til spredning av gener for antibiotika resistens, og bruke forflytningsdata til å simulere spredning av sykdom i storfepopulasjonen. Vi vil også utvikle en programvare for rask kartlegging av kontaktnettverket til en besetning i en utbruddssituasjon. Prosjektet vil styrke kunnskapsgrunnlaget som trengs for å begrense spredning av sykdommer vi har, og samtidig gjøre norsk storfenæring bedre forberedt på introduksjon av sykdommer vi i dag er forskånet for. En annen viktig datakilde i storfeproduksjonen, er data fra legemiddelrapporteringer. Til tross for at alle veterinærer er forpliktet til å rapportere antibiotikabruk til produksjonsdyr, er overvåkning av bruk i husdyrproduksjonen fortsatt i hovedsak basert på salgstall og ikke faktiske forskrivninger. I Moo-ve vil vi undersøke datakvalitet og forskrivningsmønstere for bedre forståelse av hvordan denne datakilden kan brukes i arbeidet mot fortsatt begrenset og riktig bruk, og pålitelig overvåkning.

The Norwegian cattle population is free of many infectious diseases and has a likely low occurrence of antimicrobial resistance. This favorable situation represents an important asset that must not be taken for granted. Due to changes in climate, travelling behavior and import of animal products, the risk of introduction of new diseases seems increasing. The covid-19 pandemic in humans has emphasized the value of mobility data and simulation models to inform mitigation activities. For cattle, the knowledge of livestock transports is essential when preparing for changes in the disease situation as it is an important route for spread of infection. Nevertheless, the characteristics of the Norwegian cattle trade network and its implications for disease spread remains unknown. We aim to provide detailed descriptions of contact patterns to inform control of present diseases and prepare for introductions of new diseases. A transmission model using real livestock movement data will be established, and a new software for contact tracing will be developed to support practical disease control.

Surveillance of antibiotic use in terrestrial animals in Norway still relies on wholesale figures; lacking sufficient detail to enhance continued improvement of antimicrobial stewardship. As use is mandatory to report, detailed information exists and holds the potential for excellent surveillance of antibiotic use in the food chain. In the proposed project we will assess the quality and usability of prescription drug registry data and investigate antibiotic prescription patterns.

The project is interdisciplinary, exploiting collaboration between the veterinary and computer-science environment. The dairy co-operative, TINE, and the Norwegian Cattle Health Services, Animalia, are partners in the project, and stakeholders will participate in planning, implementation, and communication. Targeted information will be disseminated to farmers, veterinarians, advisors and governmental bodies.

Moove–Preparing Norwegian livestock against new threats: implications of cattle movements for antimicrobial resistance and emerging diseases

Slåtte- og beitemarker er en viktig arealressurs og landskapstype i europeiske naturvernområder. Disse arealene har ofte blitt formet over lang tid av tradisjonell jordbruksdrift og er høyt verdsatt på grunn av biologisk mangfold og andre økosystemtjenester (ES). Samtidig blir disse arealene stadig mer utfordret av endringer i driftsmåter, f.eks. gjennom intensivering eller ekstensivering, og ved at arealene går helt ut av drift og gror igjen. Det er en viktig samfunnsprioritet å forene mål om bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester med bærekraftig bruk av disse arealene. Prosjektet skal utvikle sosial og miljømessig kunnskap om bruk av grasareal i vernede områder og tilgrensende områder. Integrering av slik kunnskap i utforming av offentlig virkemiddelbruk er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde og utvikle vernede slåtte- og beitemarker. Det vil videre bidra til å å gjøre bruken av knappe offentlige midler mer effektiv.

Permanent grasslands are an important land cover type in European protected area networks, valued for their biodiversity and ecosystem services (ES). Aligning the biodiversity and ES conservation agendas whilst sustaining agricultural land-use on a landscape scale is an important societal priority. Integrating social-ecological knowledge on grassland use in protected areas would provide an important basis for developing and maintaining protected landscapes and for optimizing the use of scarce public resources.
GreeNet’s major objective is to develop transition pathways for sustainable management of European grasslands under a combined land sparing and land sharing paradigm prototyping novel ways to develop and maintain protected landscapes. We will analyse grassland case studies in Austria, Estonia, Germany, Ireland, Norway, and Switzerland considering a gradient of protection status from currently unprotected but highly valuable landscapes, to Natura 2000 areas, biosphere reserves, nature parks, and national parks.
GreeNet brings together scholars from multiple disciplines and stakeholders across multiple scales. Methodologies include the design of integrated conservation management options with machine-learning techniques, ecological tools across landscape intensity gradients, the modelling of farmers' attitudes and preferences regarding individual and collaborative conservation management options, the analysis of conservation incentive schemes in different governance systems, and the development of governance strategies towards long-term protection of grassland landscapes. Participatory processes are organised at three levels (farms, regions, international).
The project allows to identify barriers and enabling factors that make landscape protection effective and acceptable by farmers and the public. GreeNet will address local landscape scale design challenges and Pan-European policy goals such as the national biodiversity strategies, the Aichitargets, and SDGs.

Grassland conservation across European landscapes protecting biodiversity and ecosystem services with ecological networks

Det grønne skiftet innebærer blant annet en overgang fra bruk av fossile til fornybare ressurser. Det betyr at vi i større grad enn før må basere oss på biologisk material – biomasse - som dyrkes på et så lavt nivå som mulig i næringskjeden. Makroalger – som tang og tare – kan dyrkes i havet og får all energien sin fra solen gjennom fotosyntese og utgjør en slik fornybar ressurs. Årlig dyrkes det over 35 millioner tonn makroalger på verdensbasis, mens det i Norge og Europa foreløpig bare dyrkes noen hundre tonn. Vi vet at potensialet for taredyrking i Norge og Europa er stort, men biomassen må brukes på riktig måte for å utgjøre noen forskjell. Det må også være et marked for biomassen og produktene den inngår i. Målet med prosjektet GP Seaweed er å utvikle miljø- og klimavennlige produkter fra tare innen fire markeder og verdikjeder: mat, fôringredienser, biologisk nedbrytbar plast, og gjødsel og biokull for jordforbedring og klimapositiv karbonlagring. Vi vil fokusere på produkter med kortest mulig vei til markedet, men også skaffe til veie kunnskap som kan danne basis for helt nye produkter. Dette vil bidra til at norsk tarenæring ikke bare er en viktig råvareleverandør, men også leverandør av etterspurte sluttprodukter og kompetanse. Produksjonen skal utnytte tarebiomassen fullstendig, uten svinn. GP Seaweed skal bidra til utvikling som er nødvendig for å oppskalere teknologi, redusere prosesseringskostnader og for å tilpasse råvaren best mulig til sluttproduktene.

GP Seaweed skal gjennomføres i løpet av tre år (2023-2025) av syv industribedrifter og seks forsknings- og utviklingsmiljøer. Industripartnerne er Circle Green, B'ZEOS, MIKO Innovation, Felleskjøpet fôrutvikling, Seaweed Solutions (SES), Ocean Forest og Algea, mens forsknings- og utviklingspartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Energi, SINTEF Industri, NTNU, NIVA og Mære landbruksskole.

GP Seaweed will develop new products based on cultivated kelps, which can expand the markets and accelerate the growth in the seaweed farming, and at the same time contribute to climate regulation and mitigation. The consortium consists of seven industry partners and five R&D-partners. The industry partners consist of companies with the green transition as their business idea (Circle Green, B'Zeos, MIKO Innovasjon), companies that consider seaweed as a new feedstock for existing, or new products (Felleskjøpet Fôrutvikling), and seaweed producers and biorefineries (SES, Ocean Forest, Algea). Four value chains and markets are represented: Biodegradable plastics; fertilizers and biochar for soil improvement and carbon storage; food, which currently is the main market for Norwegian cultivated seaweed; and feed ingredients. Within each of the four markets, products with varying time perspective for commercialization have been identified by the respective industry partners. 
The project will consider essential steps from efficient cultivation of environmentally friendly and tailored high quality kelp biomass via storage and conditioning to end products. Cost and energy efficient production processes will be developed, including pre-processing methods to ensure high-quality biomass for food applications; separation and extraction methods to produce crude and purified polysaccharides for plastics and feed applications; and pyrolysis or combustion processes to prepare biochar. The effects of industrial kelp cultivation on marine ecosystems will be assessed, ensuring a sustainable, environmental growth of this – in Norway – new industry. Further, the potential of seaweed farming for carbon sequestration and thus climate regulation and mitigation will be quantified.
The expected innovations will contribute to value creation in the industries, as well as contributing significantly to accelerate the green shift in Norway and beyond by combining blue and green value chains.

New products from cultivated seaweed for blue-green value-chains

For å sikre matproduksjon, krever dyrkingssystemene i Norden og Baltikum bærekraftig tilpasning til en høyere forekomst av ekstremvær som for eksempel vårtørke. I denne sammenheng, fremmer EU og Nordisk Ministerråd et bærekraftig og klimasmart landbruk, og ber om løsninger for å sikre matproduksjon. Dette er nettopp oppdraget til AgroMixNorth. Dette banebrytende prosjektet finner fram til fordeler og ulemper ved artsblandinger, slik som med vårbygg, havre og belgvekster, i flere nordiske og baltiske land. Kan dette være nøkkelen til en mer klimasmart og bærekraftig måte å dyrke på? NIBIO og samarbeidspartnere vil se på hva som har blitt prøvd ut så langt, og hvor vellykket det har vært. Nye måter å kombinere kulturvekster i nordisk landbruk skal prøves ut i felt. I Norge vil vi sette i gang nye feltforsøk på de mest relevante systemene som f.eks. artsblanding av korn og åkerbønne på Oppland og Østlandet. Forskerne vil undersøke synergier mellom effekter på avling, karbonlagring i jord, effektivitet i opptak av næringsstoffer og artsmangfold i jord. Ved å utforske virkninger av artsblandinger på planteproduksjon og jordhelse, skaper AgroMixNorth nye muligheter for en grønnere, mer bærekraftig framtid for bøndene og samfunnet.

Climate extremes are projected to become more frequent and severe in Nordic and Baltic regions. In particular, spring droughts lead to a significant reduction in crop yields with negative economic consequences for farmers and society. Therefore, resilient production (eco)systems that deliver genuinely long-term sustainable cropping systems are required to secure crop productivity that will contribute to necessary climate change mitigation. The EU Common Agricultural Policy reform promotes a policy of sustainable intensification of agricultural land e.g., via crop diversification. Yet, little is known on the potential of diversified cropping systems and their influence on soil functioning (e.g., carbon sequestration potential, soil biodiversity, nutrient cycling) and food security (e.g., food quality). The aim of AgroMixNorth is to improve our understanding on the impact of crop diversification (both intra- and interspecific), soil functioning and food quality, and to evaluate potential synergies and trade-offs arising from specific agricultural management systems. Focus will be on systems that include an increase of the intraspecific diversity of cereal crops with and without intercropping of legumes or cover crops. In Norway we will map existing datasets and initiate new field experiments on the most relevant systems such as the mix culture of cereal and faba bean in Eastern Norway. We will further use the STICS model to predict the effects of species competition on crop yield and soil C input under different climatic scenarios. The project is constructed around the central hypothesis that diversified cropping systems, due to their spatial and temporal niche complementary, are more climate-smart and resilient cropping systems compared with mono-culture systems.

NordForsk: Climate-smart resilience through diversified cropping systems – Identifying springboards in Nordic and Baltic agriculture

En sunn jord opprettholder de fire hovedfunksjonene karbon- og næringsomsetning, jordstruktur og kontroll av planteskadegjørere. Disse jordfunksjonene er truet i intensivt landbruk, og det er behov for en dyrkingspraksis som sikrer god jordhelse for å opprettholde og optimalisere produksjonskapasiteten til dyrkbar jord og en stabil avling. Fangvekster (CC) er planter som dyrkes etter eller sammen med hovedkulturen for å beskytte og berike jorda. CC-er er kjent for deres gunstige innvirkning på jordhelse, inkludert effekt på tilbakeholdelse av næringsstoffer, erosjon, jordpakking, karbonlagring og jordas biodiversitet. Videre har CC-er kjente gunstige effekter på plantehelse og forekomsten av jordlevende plantepatogener. Likevel er lite kjent om CC-effektene på interaksjoner mellom jordhelse og jordlevende plantepatogener, inkludert virkningen av CCs roteksudater (metabolitter) på jordhelse og plantepatogener. Rotvekster er sterkt påvirket av store tap på grunn av lav avlingskvalitet og sykdommer forårsaket av jordlevende plantepatogener. En tilpasset bruk av CC-er i rotvekster kan forbedre biologiske og fysiske egenskaper som påvirker jordhelse og gi bedre plantehelse og dermed øke både avling og lagringskvalitet. Gjennom Cropdrive tar vi sikte på å identifisere et sett med CC-er med høyt potensial for å forbedre jord- og plantehelse i potet- og rotgrønnsakproduksjon, ved å (i) vurdere hvordan CC-ers primære og sekundære metabolitter i jord påvirker forekomst av jordlevende plantepatogener og gunstige jordmikrober, (ii) kartlegge virkningen fra utvalgte CC-er på jordhelseparametere og hvordan disse parameterne kan knyttes til jordmetabolitter og plantehelse, (iii) demonstrere virkningene på jordhelse, jordlevende plantepatogener og potensielle klimagassutslipp ved å teste CC-er i feltskala potet- og rotgrønnsakproduksjon, og (iv) vurdering av virkningene av CC-er på plantehelse og høste- og lagringskvaliteten til produktene.

The Norwegian agricultural value chain actors for potato and vegetable production aim for a 50% increase of the domestic share within 2035. Carrots and potatoes are important agricultural crops in Norway, but there are major challenges with plant disease both in the field and in storage. Cover crops have the potential to be an important tool for a sustainable increase in vegetable and potato production and there are several recent projects exploring this potential. However, there is a lack of studies that look at how cover crops contribute to good soil health and at the same time consider the effect on soilborne plant pests such as fungi, bacteria and nematodes.

Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange. We will test a number of cover crops and measure trends in the occurrence of primary and secondary metabolites, e.g., amino acids, organic acids and phenols in the root zone. We will evaluate how these metabolites affect the growth and quality of potatoes and carrots. Further validation of the proposed cover crops will be done under field conditions in experimental fields and with selected growers, with measurements of selected parameters for good soil health, -structure and -physical conditions, greenhouse gas exchange, occurrence of soilborne plant pests and effects on crop quality in the field and during storage. The output from Cropdrive will provide documented recommendations on the choice of cover crops and necessary adaptations of cropping practices to ensure successful use in root vegetable and potato production. The project will be a collaboration between research institutes, value chain partners (agricultural advisers, farmers associations, industry partners), administrative bodies in agriculture and food safety, and international scientific experts.

Understanding the effect of cover crops on soil health, soilborne pathogens, yield and quality of potatoes and root vegetables

Kun hvert sjette eple som selges i norske butikker er dyrket i Norge. Det er et landbrukspolitisk mål om å øke norsk produksjon, og med egnede sorter vil det bli mulig å utvide produksjonen og dermed sørge for bedre norskdekning i det som tradisjonelt har vært norsk sesong, fra august til desember. Takket være ny lagringsteknologi har det også blitt mulig å utvide salget av norske epler utover vinteren og våren. Enkelte av fruktpakkeriene har tatt i bruk de nye teknologiløsningene. De har erfart at kvaliteten på eplene ved høstetidspunktet påvirker lagringsevnen, og dermed kvaliteten på frukten som skal selges i butikkene senere. For å lykkes med å utvide den norske eplesesongen, er det avgjørende at frukten ved levering til fruktlager har den kvaliteten og lagringsevnen som trengs.  

SmartFrukt skal teste ut nye tiltak i frukthager i seks fruktdyrkingsdistrikter, for å forbedre produktkvaliteten. På fruktlagerne skal det, ved hjelp av ny holdbarhets- og lagringsteknologi, testes ulike metoder for å bevare kvaliteten gjennom lagringsperioden. Målet er å utvikle sortsspesifikke dyrkingsmanualer og lagringsregimer. For å lykkes med dette, er det også helt nødvendig å etablere nye kommunikasjonsløsninger mellom de ulike leddene i verdikjeden. Det vil åpne for at alle kan lære av, og agere på grunnlag av, informasjon og data som generes. Dette gir produsentene muligheten til å lære av egen drift, samt se effekten videre i verdikjeden.  

Dette krever at alle deltagerne i prosjekt SmartFrukt jobber på tvers av arbeidspakker og de etablerte strukturene i verdikjeden, fra fruktdyrkere, via landbruksrådgivere og pakkeriene til produsentorganisasjonene. Denne arbeidsformen skiller seg fra tradisjonell prosjektorganisering, men vil være helt avgjørende for å nå prosjektmålet og realisere verdiskapingspotensialet i prosjektet. Dersom det lykkes, kan modellen og arbeidsformen overføres til andre kulturer i grøntnæringen.

Det er landbrukspolitiske mål om landbruk i hele landet og økt verdiskaping. Grøntutvalget 2020 sin ambisjon er økt forbruk av frukt og grønt med 75 %, samt 50 % økt norskandel. Norsk fruktnæring vil bidra med økt produksjon og utvidet salgssesong. Norske forbrukere vil ha norske epler, men de må ha en etterspurt kvalitet. For å sikre eplekvaliteten etter høsting er alle norske fruktpakkerier i gang med fornying og optimalisering av håndteringen. Dette setter nye krav til kvalitet. I SmartFrukt skal fruktdyrkere og rådgivning inkluderes i forbedringsarbeidet. Det mangler helhetlig kunnskap om sammenhenger mellom det som blir gjort i hagene og hvilken smakskvalitet og lagringsevne frukten har, samt økonomiske konsekvenser for både produsent og fruktlager. 

I SmartFrukt skal det etableres forsøksfelt i alle fruktdistriktene. I disse skal ulik og ny praksis for tynning, høsting og andre tiltak prøves ut og demonstreres. Epler skal leveres til de ulike fruktpakkeriene og utsettes for ulike og nye tiltak, og forskjellige lagringsforhold i inntil seks måneder etter høsting. Det vil gi ny informasjon om effekt på kvaliteten, som videre vil ha innvirkning på både produsent- og fruktpakkeriøkonomi. Helhetlig kunnskapsbygging med samarbeid på tvers av ulike fagområder i samme forsøk, omfattende digitalisering, formidling av eksisterende og ny kunnskap, samt etablering av effektive kommunikasjonskanaler mellom fruktdyrker og fruktpakkeri, skal sikre motivasjon og gi grunnlag for smarte valg hos fruktdyrkere og fruktpakkeri, samt gode systemer for kunnskapsdeling. Målet er å løfte de to første leddene i verdikjeden sitt kunnskapsnivå, bedre samhandlingen og kommunikasjonen slik at forståelse for konsekvenser av egne valg blir implementert i begge ledd. Det langsiktige målet er å sikre norskproduserte epler med unik smak til forbrukere fra august til mars hvert år. 

Deltagere er fruktdyrkere, Gartnerhallen, Nordgrønt, GPS, alle norske fruktpakkerier, NLR og NIBIO.

Smarte løsninger i epledyrking sikrer kvalitetsepler til forbruker

Å fremme god dyrevelferd er lovfestet og er et sentralt mål for norsk husdyrnæring. Samtidig er god dyrevelferd en viktig begrunnelse fra myndighetenes side om å gi økonomisk støtte til bøndene. Til tross for omfattende regulatoriske og juridiske rammer og rutinemessige inspeksjoner på gårdsbruk utført av Mattilsynet og andre aktører, er det fortsatt dyrevelferdsutfordringer i alle husdyrproduksjoner. Hvorfor vedvarer disse utfordringene og hvordan kan vi bistå Mattilsynet i arbeidet med å forbedre situasjonen slik at flere bønder følger regelverket? 

Forskning for å øke forståelse for hvorfor bønder ikke følger regelverket har i stor grad hatt søkelys på sosiopsykologiske faktorer som holdninger og verdier og hvordan disse påvirker handling og resultater.

Welfarm representerer et annet og økende forskningsfokus som ser på etterlevelse av regelverket som en del av «gårdskulturen» - som er et resultat av samspillet mellom dyrene, menneskene og de materielle delene av gården. Gjennom økt forståelse av ulike kulturer og det komplekse samspillet som former dem, har vi bedre forutsetninger for å løse problemer med manglende overholdelse av regelverket. 

Med søkelys på meieri- og svinesektorene vil Welfarm utvikle en dybdeforståelse av dyrevelferdskulturen på gårdsbruk, etablere en typologi for bønder basert på risiko for avvik innenfor ulike kulturer, identifisere beste praksis for å kommunisere og reagere på avvik, og utvikle et verktøysett med indikatorer for å hjelpe Mattilsynet med å identifisere riskobønder basert på dyrevelferdskultur på gården. 

Den overordnede effekten av prosjektet vil være å redusere antall regelbrudd samt frembringe ny vitenskapelige kunnskap om ulike dyrevelferdskulturer som kan brukes til å utvikle bedre tilnærminger til etterlevelse både i Norge og internasjonalt.

Promoting good animal welfare is enshrined in law, a key objective of the Norwegian livestock industry, and an important public justification for providing economic support to farmers. Yet despite an extensive regulatory and legal framework, firm commitments to good animal welfare from key stakeholders, and routine on-farm assessments conducted by the Norwegian Food Safety Authority (NFSA), persistent welfare issues remain in virtually all types of animal production. 

Research into understanding why farmers are not fully compliant with welfare regulations has tended to focus on socio-psychological factors such as attitudes and values and how they determine discrete compliance outcomes. 

WELFARM, on the other hand, is part of a growing body of research that views animal welfare outcomes not as the result of farmers’ attitudes towards discrete behaviours, but as part of the “farm culture” – a complex interaction between the animal, human and material parts of the farm that can lead to declining or improving animal welfare situations. Understanding these cultures, it is argued, can help us resolve non-compliance issues by better reflecting the complex environment from which welfare outcomes emerge.

The project will involve developing an in-depth (ethnographic) understanding of farm welfare cultures, establishing a typology of farmers based on risk of non-compliance within the farm culture, identifying best-practice communication for responding to non-compliance (motivating farmers to comply), and developing an indicator toolkit to assist welfare administrators from the NFSA to identify at risk farmers and farm cultures.    

The overall impact of the project will be to reduce levels of non-compliance in Norwegian agriculture as well as generating new scientific knowledge on farm welfare cultures that can be used to develop better approaches to compliance outside of Norway.

Improving animal welfare regulatory compliance in dairy and pig farming

Hagebrukssektoren er ein liten, men viktig del av landbruket i dei nordiske og baltiske landa. Men sjølvforsyningsgraden av frukt og grønt i regionen er låg; rundt 10% i Estland og inntil 30% i nokre av dei andre landa. Ei høg prioritering i mange distriktsutviklingsplanar i regionen er å auka den lokale hagebruksproduksjonen. Dette er også i samsvar med måla som er sett i European Green Deal som set søkelys på reduksjon av miljømessige fotavtrykk. Eple, jordbær og solbær er dei viktigaste hagebruksvekstane i den nordisk-baltiske regionen og vil difor ha fokus i InNoBaHort. Det første målet i prosjektet er å redusera bruken av kunstgjødsel ved å innføra ein fluoresensteknikk saman med analyse av plantesaft. Ved å ta i bruk denne teknikken er det estimert at ein kan redusera nitrogenbruken i jordbær med 30%. Utvikling og implementering av varslingsmodellar for plantesjukdomar og bruk av låg-risiko biologiske alternativ til plantevernmiddel vil vera fundamentet for det andre målet i InNoBaHort. Dette vil redusera trongen for syntetiske plantevernmiddel. Hovedfokuset vil vera på utvikling av varslingsmodellar for frukttrekreft og bærbuskbladflekk i solbær, men det norske prosjektteamet vil også overføra eksisterande kunnskap om varsling av epleskurv og gråskimmel til næringa i Estland og Litauen. Effekten av ulike planteekstrakt mot gråskimmel i jordbær vil verta undersøkt i Litauen. Det tredje målet i prosjektet er å forsera foredling av eplesortar med høg grad av resistens mot frukttrekreft. Ulike resistenskomponentar i gamle og nye sortar og seleksjonar frå foredlinga vil evaluerast. Sortar og seleksjonar som ikkje har vore evaluert tidlegare for resistens mot frukttrekreft vil inngå i undersøkinga, og særleg vil estiske genotypar få merksemd.

Apple, strawberry, and blackcurrants are the most important horticultural crops for the Nordic-Baltic region and will therefore be targeted in InNoBaHort. The first objective of the project is to decrease the use of applied fertilizers by introducing a novel energy dispersive X-ray fluorescence technique in parallel with plant sap analyses. By detecting exact nutrient needs, we anticipate achieving a 30% reduction in nitrogen use per hectare in strawberry. Developing and introducing disease forecasting models and low-risk biological alternatives will be the foundation for the second objective, to decrease the number of synthetic fungicide sprays in horticultural crops. The main attention will be on developing new forecasting systems for European canker in apple and Mycosphaerella leaf spot in black currants. For apple scab and grey mould of strawberry, the Norwegian team will transfer knowledge from existing forecasting systems to Estonia and Lithuania. The antifungal effect of different plant extracts on grey mould in strawberry will be evaluated in Lithuania. The third objective of the project is to make a quantum loop in breeding of new apple cultivars with high levels of resistance to canker. Available chemical or biological measures against European canker are not sufficiently effective, and more use of resistant cultivars would significantly improve growers’ economy. Different resistance components in old and new cultivars and promising breeding selections will be evaluated. There will be screening of Swedish, Norwegian, and Estonian apple cultivars, with an emphasis on Estonian germplasm, which has not been evaluated for canker susceptibility.

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Etablere kunde og/eller sluttbruker avtaler for å sikre pilot testing av intervensjonsverktøyet først onshore for senere på norsk sokkel

Tildelt: kr 99 999

Populærvitenskapelig framstilling

Sammendrag

Budsjettformål:

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Finansieringskilder

Temaer og emner