Psykotiske lidelser påvirker vår grunnleggende virkelighetsopplevelse, og innebærer blant annet hallusinasjoner og vrangforestillinger, uvirkelighetsfornemmelser og følelsen av å bli overveldet av sanseinntrykk. Slike symptomer kan forstås som forstyrret sensorisk prosessering.
Til tross for de enorme kostnadene ved disse forstyrrelsene, har tiår med omfattende forskning ikke klart å identifisere de underliggende mekanismene, noe som hindrer utviklingen av nye og effektive behandlinger.
En mulig årsak til psykose er forstyrrelser i hjernens myelin, en fettsubstans som omgir nerveceller og er av avgjørende betydning for ledningen av elektriske signaler i nervesystemet. Eksisterende forskning gir betydelig støtte for både endret myelinisering og avvikende sensoriske prosessering i psykotiske lidelser, men det er fortsatt ukjent hvordan disse faktorene relaterer seg til hverandre, og om de utgjør en felles sykdomsmekanisme for en bestemt undergruppe av pasienter.
Vår hypotese er at endret myelinisering både innen og mellom sensoriske og motoriske områder i hjernen medfører at aktiviteten i disse områdene blir dårligere synkronisert, noe som kan resulterer i både endret sensorisk prosessering og psykotiske erfaringer.
Hovedmålene til dette prosjektet er derfor å 1) karakterisere myelinedringer i psykotiske lidelser (ved hjelp av magnetisk resonansavbilding), 2) teste om disse er relatert til elektrofysiologiske indekser av grunnleggende sensorisk behandling og synkronisering av hjerneområder (ved hjelp av elektroencefalografi) og 3) undersøke om slike biologiske mål kan knyttes til psykotiske erfaringer. Dermed håper vi å kunne knytte sammen anatomiske, fysiologiske og fenomenologiske forklaringsnivåer i forståelse av psykotiske lidelser.
Nye biologiske mål utviklet fra dette prosjektet vil kunne være viktige for tidligere identifisering av psykotiske lidelser, bedre individuell tilpasning av medisinsk og ikke-medisinsk behandling, samt utviklingen av nye medisiner.
Psychotic disorders disrupt the core of human experience, and the cost for affected individuals and society is high. There is evidence of both myelination deficits and sensory processing deficits in psychotic disorders, but it is unknown how they relate to each other, and whether they constitute a common pathophysiological mechanism for a specific subgroup of patients.
Since 2004 patients with psychosis (n=1600) and control subjects (n=1000) have been investigated thoroughly including clinical, neuropsychological, genetic as well as magnetic resonance imaging (MRI), since 2012 including diffusion tensor imaging assessments within an ongoing project (NORMENT-TOP). Since 2016 subjects are also investigated with electroencephalography (EEG) including three different event-related potential (ERP) and one resting state paradigm. Myelin-related alterations of grey and white matter will be examined by MRI. Potential genetic associations with intracortical myelination will be investigated. EEG auditory paradigms will be analyzed with regard to myelination status in auditory cortical regions, the visual paradigm in conjunction with myelination status in visual cortex and oscillatory resting paradigm will be examined in relation to myelination status of regions with attenuated long-range correlations in patients. Psychotic symptoms already assessed, as well as novel measures capturing more subtle phenomena, will be analysed in relation to EEG and MRI examinations. In order to further test the corollary discharge hypothesis, an ERP button-pressing paradigm and a new functional MRI paradigm, possible to use examining BOLD activation in self-generated versus passive/distorted conditions, will be piloted.
The project will give further knowledge about the myelination and delayed corollary discharge hypothesis of psychosis, which may provide targets for new drugs, biomarkers for earlier detection, and better individualization of medical and non-medical treatment.
