Forskningsprosjektet «Inkluderende utdanning for barn med funksjonsnedsettelser i Sahel» ser på utfordringer og muligheter for barn som lever i fattige, sårbare og konfliktfylte land. Prosjektet tar utgangspunkt i bærekraftsmålene om utdanning foralle, for å nå disse må man finne løsninger for de mest utsatte. Barn med funksjonsnedsettelser (CWD) skal ikke diskrimineres i skole og utdanning. Prosjektet hadde som formål å bidra til kunnskapsproduksjon og til en forbedring av utdanningssituasjonen til CWD i Sahel.
Prosjektet var ledet av Fafo. Prosjektpartnere har vært OsloMet, LASDEL, The Center for Evidence inDisability under London School of Hygene and Tropical Medicine, og den Nigerske brukerorganisasjonen, Fédération Nigérienne des Personnes Handicapées. En doktorgrad er lagt til Sosialantropologisk Institutt ved UiO. Prosjektet har fire hovedpublikasjoner. Disse er basert på temaene forekomst, utdanning, sosial inkludering og etikk. I tillegg til publikasjoner under doktorgraden.
Prosjektets mål: i) Å fastslå forekomsten av ulike funksjonshemninger blant barn i skolealder (7-16 år) i rurale områder av Niger, ii) å dokumentere forskjeller i skoledeltakelse, læring og skoleopplevelse mellom CWD og barn uten funksjonsnedsettelser, og iii) å identifisere «positive deviance» - faktorer som kan ha hjulpet CWD med å lykkes. Slike faktorer kan bidra til å informere kostnadseffektive, lokalt akseptable løsninger, som kan inkorporeres i utdanningsstrategier for CWD.
Prosjektet benyttet nøkkelinformantmetoden. Metoden går ut på å identifisere et avgrenset geografisk område, hvor det utpekes en nøkkelinformant i hver landsby. Nøkkelinformanten får opplæring, og lager en liste over alle barn i landsbyen som kan tenkes å møte kriteriene for funksjonsnedsettelse. Listene skal være omfattende, da det er lettere å luke ut barn enn å finne barn som er utelatt. I Niger omfattet forskningsområdet 5 kommuner i regionen Tillaberi. I alt 186 landsbyer var inkludert. 2,561 barn ble listet, og 2,191 var tilstede daforskningsteamene, ledet av en pediater, besøkte husholdningene deres. Pediater bruke Washington Groups screeningredskaper til å identifisere barn med funksjonshemminger. Etter screening satt teamene igjen med 597 barn som møtte kriteriene for moderat til alvorlig funksjonsnedsettelse. Forekomsten ble 11.4 per 1000 barn. Kognitive funksjonsnedsettelser var vanligst (4.9 per 1000), etterfulgt av fysiske funksjonsnedsettelser (4.9 per 1000) og auditive funksjonsnedsettelser (4.7 per 1000). Mange hadde aldri fått medisinsk hjelp for funksjonsnedsettelse, 40% av barna med synshemninger og to tredjedeler av barna med fysiske funksjonshemninger.
De funksjonshemmede barna og familiene deres ble intervjuet. For hvert CWD ble ett barn av samme kjønn og alder i samme nabolag randomisert og sammen med familien intervjuet med de samme spørreskjemaene. Slik fikk vi to demografisk nokså like grupper av CWD og kontrollgruppebarn. To tredjedeler av kontrollbarna gikk på skolen, bare drøyt en tredjedel av CWD. Dårligst stilt var barn med kognitive funksjonsnedsettelser, mindre enn en-av-ti var på skolen. 41% av barna med fysiske funksjonsnedsettelser var på skolen, 36% av barna med hørselsnedsettelse og 24% av barna med synshemninger. CWD som gikk på skole lærte mindre enn kontrollbarna. 61% av kontrollbarna kunne leste og skrive, men bare 46% av funksjonshemmede skolebarn. CWD hadde færre venner, følte seg i mindre grad forstått og opplevde at de ikke ble behandlet som alle andre. Mobbing og vold var et problem. Nesten 60% av CWD hadde opplevd å bli mobbet på skolen på grunn av funksjonshemningen, og mer enn 40% hadde opplevd vold i skolen. De mest utsatte var barn med kognitive funksjonshemminger eller synsnedsettelser. 80% av CWD som ikke gikk på skolen ville gjerne, sammenliknet med 55% av kontrollbarna, som i større grad hadde valgt bort skolen selv.
For å studere positive deviance identifiserte vi en gruppe CWD som hadde gjennomført de første tre skoleårene, hadde riktig alder for klassetrinnet de gikk på, kunne lese og skrive og løste de fleste matteoppgavene de ble presentert for. Vi sammenliknet deres respektive kontrollbarn med resten av kontrollbarna i samme alder. Alle unntatt ett av disse kontrollbarna gikk fortsatt på skolen, det var over gjennomsnittet for kontrollbarn i samme alder. Dette tyder på bedre adgang til disse lokale skolene. Fransk- og mattekunnskapene til disse kontrollbarna var bedre enn gjennomsnittet for kontrollbarn i samme alder. Dette tyder på bedre skolekvalitet. Disse kontrollbarna sa oftere at de likte skolen, hadde flere venner der og opplevde sjeldnere å bli kjeftet på eller slått. Det tyder på bedre psykososialt miljø. Funnene understreker betydningen av skolenes tilgjengelighet, undervisningskvalitet og psykososialt læringsmiljø forinkluderende undervisning. Skoler som er brafor flertallet av barn evner i større grad å inkludere barn med funksjonsnedsettelser.
By using the Key Informant Method (KIM), the project contributes tothe methodology forassessments of prevalence of disability. The use of Washington Group tools contributes tothe discussion on how tointerpret and analyze data from surveys where their modules are used.
By produced two groups of childrenwith disabilities and a control group, we can display data of social and education outcomes based on a representative selection of disabled childrenand age- and gender-matched peers.
The positive deviance approach help inform cost-effective, locally acceptable solutions, to be incorporated intoeducation strategies.
Findings were presented to stakeholders through dissemination events and policy brief. The Niger Federation of Disabled Persons (FNPH) took active part. They have reviewed outcomes and co-authored publications.
The project team obtained funding from theAtlas Alliance to revisit the CWDs and the control group identified in 2019, and assess the impact of Covid.
The research project addresses the challenges of inclusiveeducationintheSahel, a region characterized by fragility and conflict. Ability to tackle the challenges of including childrenwith disabilities in school will ultimately be decisive tothe success of the SDGs on global education. There is global consensus on non-discrimination of childrenwith disabilities inthe delivering of education services, a claim that the Norwegian whitepaper on human rights describes as absolute and immediate. Yet, there is a gap between political vision and education sector programming on the ground. Recent research highlights the lack of research-based, low-cost, locally acceptable solutions as a main cause for this implementation gap. The objective of the project is therefore to produce a set of such research-based, practically oriented strategy recommendations that can contribute tothe overarching project goal: to sustainably improve theeducation situation fora substantial number of childrenwith disabilities in fragile countries inSahel. The recommendations will be tailored to meet the demand of the national governments and their most important donors, and aim toinform the development and negotiations of the national education sector strategy documents. The project will be led by Fafo in collaboration with HiOA, and hosts two PhDs, one in Norway and one in West Africa. The latter will be affiliated withthelocal partner LASDEL, and relate toa mapping of childrenwith disabilities, classified on functional domain, withina defined area of the region, supervised by ICED. The Norwegian PhD will be affiliated with UiO, be co-supervised from HiOA, and cover anthropological fieldwork in Mali and Niger. R&D challenges tothe project predominantly relate tothe security situation inthe region, which may affect the selection of geographical areas for field work. Areas affected by the refugee situation will be included, unless staff security is compromised.