Child care for childhood and business development

Om betydningen av barnehager for barns utvikling og mødrenes forretningsutvikling Kan støtte til barnehage forbedre (i) skoleresultater for barna og (ii) forretningsresultater for mødrene? For å kaste lys over disse spørsmålene, har vi gjennomført et felteksperiment i samarbeid med BRAC Uganda, hvor vi tilbyr barnehageplass og en kontantstøtte til et representativt utvalg av kvinner i Uganda. Effekten av tiltakene, hver for seg og i kombinasjon, vil bli målt opp mot en kontrollgruppe som ikke mottar noen støtte. Vi undersøker effekten av intervensjonene på barns kognitive og ikke-kognitive ferdigheter, og på mødrenes arbeidstilbud og forretningsdrift. Andre studier har funnet at barnehageplass kan ha positiv effekt på barns utvikling og mødrenes deltakelse i arbeidslivet. Men ingen studie har undersøkt disse spørsmålene i Afrika sør for Sahara, og ingen studie har benyttet seg av eksperimentell metode i denne sammenhengen. Vår studie er derfor banebrytende både i valg av geografisk kontekst og i valg av metode. En annen styrke ved vårt prosjekt, er at den tar mål av seg å undersøke ringvirkninger og generell likevekts effekter av tiltakene, noe som typisk ikke blir gjort i felteksperiment. I vår studie er fokuset på familien, og en viktig dimensjon av ringvirkninger er om barnehageplass eller kontantstøtte rettet mot more skaper endringer ikke bare for mødrene, men også for fedrene, eldre søsken, etc. Vi har gjennomført en census av ca 4000 husholdninger, en baseline undersøkelse på ca 3000 husholdninger i februar 2019, og basert på denne inkludert ca 1500 husholdninger i vår studie, randomisert inn i fire behandlingsgrupper: kontroll; gratis barnehage; penger til forretningsutvikling; både gratis barnehage og penger til forretningsutvikling. Vi gjennomførte en korttids oppfølgingsstudie av husholdningene i august 2019 og en oppfølgingsstudie med fokus på barnas utvikling i november 2019. I februar 2020, altså ett år etter intervensjonen, gjennomførte vi en en oppfølgingsstudie av husholdningene. Vi finner tar gratis barnehage gjorde at mødrene kunne jobbe mer effektivt i sine forretninger, og at dette førte til en betydelig økning i deres inntekter. Barnehage var faktisk hadde faktisk like stor effekt på inntektene som kontantstøtten til forretningsutvikling. I tillegg førte gratis barnehage til at barna utviklet seg innenfor leseferdigheter og motoriske ferdigheter. Etter at pandemien førte til en nedstengning av samfunnet i mars 2020, har vi gjennomført fem runder med intervjuer, de første to pr telefon og de siste to fysisk, ansikt til ansikt. Dataene fra disse spørreundersøkelsene gjør det mulig for oss å studere hvordan pandemien og nedstengningen av samfunnet påvirket husholdninger i Uganda, og hvorvidt det å gi en kontantstøtte (som er én av våre intervensjoner) kunne gjøre en forskjell. Vi finner at kontantstøtten førte til at husholdningene klarte seg bedre gjennom pandemien, og med vedvarende positive effekter på inntekt og sparing over tid. Som følge av pandemien, måtte vi revurdere noen av våre planer. Den opprinnelige ambisjonen var å gi støtte til barnehage over to år, og å studere effektene av dette over et lengre tidsrom. Men nedstengningen av skolene gjorde dette umulig. Skolene ble imidlertid gjenåpnet i begynnelsen av 2022, og vi har derfor iverksatt en studie hvor vi ser på effekten av å involvere foreldrene i barnas utdanning gjennom å gi arbeidsbøker innenfor matematikk og språk og studere i hvilken grad foreldrene, og andre familiemedlemmer, involverer seg i barnas utdanning og hvordan dette påvirker barnas læring.

In the main paper from this project, we explore impact of the treatments on the children's cognitive and non-cognitive skills, and on the mothers' labor supply and business development. Other studies have found that childcare has a positive impact on children's development and mother's employment decisions. No study, however, has explored these questions in Sub-Saharan Africa, and no study has used a randomized control methodology to do so. In this way, our project is ground-breaking both in the choice of geographical context and in the choice of method. Another strength of our project is that it aims at measuring spillover and general equilibrium effects of the interventions, which are usually ignored in field experiments. Our focus is on the family, and an important dimension of spillovers is on other family members, that is, whether childcare or cash grants targeting the mother can also have an impact on fathers, older siblings, etc. Overall, our findings suggest that free childcare can be an effective policy to promote business development among mothers, by increasing their productivity at work. The childcare intervention was in fact as effective as a cash grant framed as investment support in increasing business revenues. Moreover, the childcare treatment had the additional benefit of improving early literacy and motoric development for the children. In addition to the main report, we also investigate the impact of cash grants during covid. In March 2020, the pandemic led to a comprehensive lockdown in Uganda. Since then, we have conducted five rounds of interviews with the participants in our project, the first two by phone and the last two face-to-face. The data collected through these interviews allow us to analyze the effect of the pandemic and lockdown on households in Uganda, and whether a cash grant (which is one of our interventions) could make a difference. We find that the cash grant was effective in helping households cope through the pandemic, and with sustained positive effects on income and savings over time. Finally, we have conducted a study on parents', and other household members', involvement in children's education. We do so by offering workbooks in math and language, and investigate impact on time use, parenting styles, and educational outcomes for the children. We are currently collecting follow-up data on this project.

Can supporting pre-school education improve (i) educational outcomes for the children and (ii) business development for the mothers? These are the two key research questions in our project proposal. In this way, our project incorporates two priority areas in the NORGLOBAL call for proposals: Business development and job creation, and Global education. Other studies have found that child care has a positive impact on children's development and mother's employment decisions. No study, however, has explored these questions in Sub-Saharan Africa, and no study has used a randomized control methodology to do so. We propose a field experiment in collaboration with BRAC Uganda where we offer incentives to female entrepreneurs with small children to send their children to quality child care, and explore impact of this treatment on both the children's development and on the business development of the mother-entrepreneurs. In this way, our project is ground breaking both in the choice of geographical context and in the choice of method used to investigate these questions. Moreover, our project adds to the literature by exploring possible interaction effects between child care and business training for business development. Finally, it addresses potential spillover and general equilibrium effects of the intervention, which are usually ignored by business development and job creation programmes.