Refugee Education: Building Durable futures

Utdanning står sentralt i situasjoner med krise og konflikt, som et middel for å beskytte barn og unge på kort sikt, og for å bidra til fredelig sameksistens på lengre sikt. Men hvordan kan utdanning bidra til en trygg framtid for individer og samfunn, når det hersker stor usikkerhet om hvor denne framtiden kommer til å bli? Utdanningsstrategien (2019-2030) fra FNs høykommissær for flyktninger anerkjenner at flyktningers situasjon ofte er preget av usikkerhet over lang tid, og prioriterer derfor integrering av flyktninger i vertslandenes utdanningssystemer. Dette øker nok sjansen for at barn og unge i flyktningebefolkningen får tilgang til «inkluderende og effektive læringsomgivelser» (SDG4), men samtidig anerkjennes ikke limboet som flyktninger befinner seg i: de er ikke-statsborgere uten tilgang til den trygge framtiden utdanningen egentlig skal sikre. REBuilD utfordrer eksisterende teorier om utdanning for utvikling, som baserer seg på nasjonalstater. Det sentrale forskningsspørsmålet er: Hvordan bidrar ulike utdanningsmodeller til å bygge en trygg framtid for enkeltflyktninger, samt for deres lokale og transnasjonale samfunn? Dette spørsmålet vil bli besvart gjennom bruk av intervjuer, klasseroms-observasjoner, samt dybde-deltakelse i to av de største flyktninggrupper : de som har flyktet fra Syria og Somalia. REBuilD er et samarbeid mellom PRIO og Harvard University. Konsortsiet inkluderer også University of Nairobi i Kenya og American University of Beirut i Libanon. PositiveNegatives skal skape interaktive tegneserier til bruk i klasserom. Datainnsamling i Libanon, ledet av Harvard Graduate School of Education i samarbeid med American University of Beirut ble fullført mellom oktober 2018 og mai 2019. Teamet gjennomførte 101 klasseromsobservasjoner på tre skoler (2 offentlige og 1 private), 3 intervjuer hver med 18 elever inkludert en identitetskartleggingsøvelse (54 totalt), intervjuer med 16 foreldre og 18 lærere, en fokusgruppe med 5 elever og 75 skriftlige tilbakemeldingstekster fra studenter på bakgrunn av spørsmål gitt. Videre har teamet engasjert seg i pågående samtaler med NGOer som jobber med flyktningutdanning i Libanon, samt Kunnskapsdepartementet (i Libanon) og deres lærerveiledere. Foreløpige observasjoner og forskningsresultater har også blitt presentert på konferanser og seminarer. Teamet har blitt opplært i programvare for dataanalyse og lagde analytiske profiler av alle elever basert på analyse av intervjuene med elever og foreldrene. I siste året har teamet jobbet med analyse og skriving basert på profilene. Doktorgradsstipendiat Hassan Aden startet sitt fireårige program ved Universitetet i Gøteborg i april 2018 og fullførte 'mock defence'. I mai 2019 arrangerte vi en kick-off workshop i Nairobi med sentrale forskere på prosjektet. I juni ble det holdt et workshop i Nairobi for å bli enige om verktøy og prosedyrer for arbeidet i Nairobi, mens doktorgradsarbeid i Dadaab pågikk. Datainnsamling på to urbane, offentlige skoler (gutter/jenter) er fullført, og involverte 16 klasseromsobservasjoner, 3 intervjuer hver med 7 elever (21 totalt), inkludert 2 tegne- og kartleggingsøvelser med hver elev, og intervjuer med 5 foreldre og 6 lærere. I Dadaab datainnsamling tok sted på to skoler (en privat, en sivilsamfunnsaktør-styrt), og resulterte i 22 klasseromsobservasjoner og 63 intervjuer. Et dataanalyseverksted ble satt opp for å diskutere foreløpige funn fra Nairobi og Dadaab, trene teamet i programvare for dataanalyse og bli enige om skriftlige utfall. Hassan Aden har publisert en artikel og sendt inn tre, en skrevet sammen med teamet i Kenya til å sammenligne data fra Kenya og Somalia. PositiveNegatives har produsert animerte fortellinger om utdanning for flyktninger i Kenya og Libanon. Fortellingen om Dadaab flyktningleir i Kenya ble skrevet av britisk-somalisk forfatter Hanna Ali og tegnet av kenyansk kunstner Victor Ndula, med musikk fra somalisk musiker Aar Maanta. Fortellingen fokuserer på langvarighet av flyktningsituasjonen, og på relevansen av et fokus på utviklingsperspektiv også når det handler om utdanning i krisesituasjoner. En video ble lansert i juni 2021, med en policy brief, blog og podcast, i samarbeid med Windle Trust og UNHCR. Video fra Libanon ble lansert i september 2021. Fortellingen knytter sammen erfaringer av elever og lærere for å stimulere diskusjon og fremme empati på tvers av aktører. I sluttkonferansen presenterte vi disse forskningsresultatene og animasjoner. Konferansen besto av en heldigital arrangement, som Harvard University ledet, og en fysisk møte i Oslo, ledet av PRIO.

REBuilD has created new insights on refugee education, relevant for both theory and for practice. Theoretically, our research suggests that for education to play a role in building durable futures for refugees requires moving beyond a set of binaries that have defined refugee policy and practice over the past many decades. Taken together, our publications identify three binaries that refugee young people experience in their education. These are binaries that provoke either/or scenarios or portrayals of reality that do not represent lived experiences or aspirations. For this reason, we call them ‘disconnects.’ They are disconnects between (1) learning and opportunities, (2) present and future, and (3) here and there. Each of these disconnects relates to dimensions of/limitations on citizenship for refugee youth, with consequences for their civic development. Empirically, our project documents ways in which refugee education does address these binaries under some conditions. One of the most striking insights of the project has what we have learned from refugee young people about the kinds of education they seek in building their futures, unknowable as these futures, and within the constraints of their socio-political environments in exile. We document both fixed and malleable elements of education that refugee students identify as acting on the connections between their current education and their futures. Refugee students experience the structures and content of schooling as both exclusionary and immutable. Yet at times, their teachers use what we call relational pedagogies of predictability, explaining, fairness, and care to support their students’ learning and navigation toward future opportunities. Refugee students identify these pedagogies as supporting them as they try to shift from futures oriented around geography to futures oriented around opportunity. A further insight was that refugees themselves contribute greatly to the education of young refugees, particularly in addressing the binaries of learning and opportunity and here and there, but this effort is often invisible in policy and research. The strongest example of this was provided in Dadaab, where refugee-led schools are accredited by the Kenyan government, educate a considerable part of the student body in the camps, and produce the best-performing students in national exams - not just in the camps but in the whole north-eastern province. We similarly found in Lebanon that students find teachers who are refugees to support the educational needs they have, including in setting up schools, reworking the curriculum to make it relevant for the students, and assisting students in the classroom to deal with the mismatch they experience between the curriculum and their everyday realities and future opportunities. Societal impact has been an integral part of the project, in how we carried out the research and had discussions with stakeholders throughout the duration of the project.

Education in situations of conflict and crisis is a crucial instrument for protecting children and youth in the near-term and fostering peaceful coexistence over the longer-term. But how can education enable individuals and communities to build durable futures when there is great uncertainty about where these futures will be? Recognizing the protracted nature of contemporary displacement, the latest UNHCR education strategy prioritizes the integration of refugees into the national education systems of host countries. While this strategy may increase refugee children and youth's access to 'inclusive and equitable quality education' (SDG4), it fails to recognize the limbo in which refugees find themselves: they are non-citizens who cannot access the durable futures that education promises them. REBuilD challenges existing paradigms of education for development, which are centered on nation-states, in three ways. First, it examines the roles of private and civil society actors as well as national governments. Second, it studies the transnational dimensions of alternative educational models, including the role of diasporas and social media. And third, it analyses the impact of models of education that focus on civic skills and identities both within and beyond the nation-state. The central research question is: how do different models of education contribute to building durable futures for individual refugees and for their local and transnational communities? This question will be answered through interviews, classroom observations, and in-depth engagement with two of the largest refugee communities at present: those who have fled Syria and Somalia. REBuilD is a collaboration between the Peace Research Institute and Harvard University. The Consortium further includes the University of Nairobi in Kenya and the American University of Beirut in Lebanon. The project hosts four doctoral researchers - one of which will be based at PRIO and for which funding is sought.