NORGLOBAL2-Norge - global partner

I 2018-21 samarbeidet Institutt for fredsforskning (PRIO) med Myanmar Institute for Peace and Security (MIPS) om å overvåke sosiale medier i Myanmar, intervjue brukere av sosiale medier, bygge en database om væpnet konflikt og analysere bruk av sosiale medier i væpnet konflikt. Våre funn: Funn 1 er at Myanmars ikke-statlige væpnede grupper først og fremst har brukt sosiale medier til kommunikasjon med sitt eget grunnplan. Facebook har gitt dem en kostnadseffektiv plattform for å fremstå som statslignende institusjoner med flagg, parader, politi, helse og utdanningstilbud. Noen grupper har også brukt digitale medier til ekstern propaganda og til kommando-funksjoner i aktiv kamp. Sympatisører med ulike konfliktparter bruker Facebook til å spre hat og trusler. Funn 2 er at Myanmars militære (Tatmadaw) har mislykkes med å prege opinionen gjennom sosiale medier. Generalene oppdaget raskt hvor nyttig Facebook var og fikk mange følgere. Men da Facebook, etter hærens overgrep mot rohingya, lukket ned et stort antall militærkontrollerte konti i 2018, ble Tatmadaw's bruk av Facebook svekket. Etter militærkuppet 1. februar 2021 prøvde kuppmakerne å undertrykke sosiale medier gjennom forbud og nedstenging av internettet. Protestbevegelsen lærte seg da å bruke VPN og kryptert kommunikasjon og lyktes med å beholde sin dominans i sosiale medier. Militærstyret har få maktmidler mot Facebook fordi selskapet styrer sin digitale tilstedeværelse fra Singapore. De fleste Tatmadaw-sympatisører har tydd til Telegram og VKontakte for kommunikasjon seg imellom. Funn 3 fra et doktorgradsprosjekt bygd på intervjuer med sivilsamfunnsorganisasjoner, er at sosiale medier har skapt nye muligheter i kampen mot seksuell og kjønnsbasert vold. Høy synlighet i sosiale medier gjør det lettere å vekke en aktiv opinion, og anonymitet på nettet øker muligheten for å støtte dem som har vært utsatt for kjønnsbasert vold. Imidlertid har statlig sensur og trakassering av aktivister begrenset deres bruk av sosiale medier. Funn 4 er at Facebook er blitt en mektig, uavhengig aktør i Myanmars væpnede konflikter. At plattformen fikk en så fremtredende rolle i hatkampanjen mot rohingya 2016-17 var et sjokk for selskapet. Etter å ha stengt ned militær-kontrollerte konti i 2018, ekskluderte Facebook også fire ikke-statlige grupper fra plattformen og investerte i større kapasitet for å fjerne innhold som ble ansett for å stride mot selskapets fellesskapsverdier. Etter militærkuppet fjernet Facebook et antall nye militærkontrollerte konti, men holdt plattformen åpen for protestbevegelsen. Produkter: Vår viktigste akademiske publikasjon er 'Pretending to be States: The Use of Facebook by Armed Groups in Myanmar,' Journal of Contemporary Asia (4 May 2021), som per 21. januar 2022 hadde 3652 visninger. Andre viktige produkter (med finansiering fra flere kilder), er MIPS' konfliktdatabase: Township-based Conflict Monitoring System (TCMS); MIPS månedlige Peace & Security Briefs; ukentlige Security Briefs og årsrapporter for 2018, 2019 og 2020-21 (med forord av Stein Tønnesson). Virkninger: Prosjektet har bidratt til fremveksten av et faktabasert, uavhengig akademisk forskningsmiljø ved MIPS i Yangon. Foreløpig har MIPS overlevd kuppet og landets tiltakende borgerkrig, men instituttet står under konstant overvåkning og har mistet sin offentlige lisens. I 2021 var det ikke mulig å utgi noen årsrapport for 2020, men en samlerapport for 2020-21 ble publisert 10. feb 2022. Journalister, influensere, bedriftsledere, politikere og embetsmenn, etniske minoritetsledere, sivilsamfunnsaktivister og diplomater har gjort bruk av våre data og analyser. Det har i noen grad begrenset mulighetene for løgn og overdrivelser i et polarisert politisk miljø. I Norge har prosjektet bidratt til at PRIO har kunnet delta i debatt om Myanmar og til å forsøke (uten hell) å advare Telenor mot å selge sitt Myanmar-selskap til kjøpere som villig følger militærregimets pålegg. Utsikter: Prosjektet ble utformet i 2017 i en tid med intellektuell fortvilelse over fordrivelsen av rohingya, over at fredsprosessen var gått i stå og over en skjult, intens maktkamp mellom den sivile og militære delen av regjeringsapparatet. Samtidig var vi fascinert av den digitale revolusjonen som ble utløst i 2014 da statsmonopolet på telekom ble opphevet. Det førte til tøff konferanse mellom fire selskaper om å bygge tårn, legge fiber og tilby rimelige tjenester på smarttelefoner. I sosiale medier var det lite konkurranse: Facebook dominerte. Etter militærkuppet er fremtiden uviss for så vel Facebook som MIPSs. Landets digitale fremtid står på spill. Mange intellektuelle, forskere og aktivister har søkt tilflukt i utlandet. Foreløpig kan de kommunisere med venner og familie i Myanmar både på Facebook og ved hjelp av Signal og andre krypterte applikasjoner. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare.

Outcomes 16.294 conflict events registered in the Township-based Data Management System (TCMS). 1.2 million FB views of launch. Use by government official, armed group leaders, civil society activists of MIPS data Use by other researchers of the terminology and methods developed by MIPS About 150 MIPS briefings of international representatives Briefing of Facebook company at their request A MIPS overview of demands raised at peace conferences may be useful if conflict parties again start talking Impact Facebook's removal of violence-inciting content more targeted after it got access to MIPS data Telenor was exposed to informed criticism for the sale of its Myanmar company Potential impact: MIPS may be positioned to provide input if the parties start talking

The impact of ICT and social media on conflict is a new and fertile field of research. Myanmar is an ideal case for studying causal links between ICT and conflict since: a) The country has many armed groups who have recently got access to social media, b) Some of them fight while others have signed ceasefire agreements, and c) There has been an explosion in the use of social media since 2013. Suddenly, Facebook has become the dominant means of communication in a country with few landlines, and where only a tiny minority has ever used e-mail. The project explores the ways by which the new social media have shaped conflict dynamics, thus either driving conflict or helping create peace. We interview representatives of the country's ethnic armed groups and of the national army. We monitor their use of social media, and we have designed a web-based application to collect data about clashes and violent incidents, including gender-based and other violence against civilians. The project is led by senior research fellow Stein Tønnesson (PRIO) in cooperation with a research team led by Dr Min Zaw Oo at the Myanmar Institute of Peace and Security (MIPS). The project includes a PhD at PRIO, focussing on gender. The method is mainly inductive, with the aim to establish various ways by which social media have affected armed conflict behaviour and the country's peace process. We ask questions about how and for what purposes social media are used, about interaction between commanders, officers and troops and about the way the ethnic armed groups interact with the civilian population in areas under their control. Emphasis is given to the impact of social media on the prevalence of armed fighting, measured in incidents and fatalities, and we seek to draw lessons about how social media may contribute to peace. Our empirical research is used as a basis for contributing to existing theory about conflict duration and termination.