The social dynamics of musical upbringing and schooling in the Norwegian welfare state

Hovedmål for forskningsprosjektet ‘The social dynamics of musical upbringing and schooling in the Norwegian welfare state’ (DYNAMUS) har vært å utforske hvordan musikk kan virke inkluderende, men også ekskluderende, i ulike sosialt og kulturelt dynamiske sosialiserings- og utdanningssammenhenger. Prosjektet undersøker også i hvilken grad og på hvilke måter musikkrelatert læring og undervisning kan sies å være knyttet til sosial (im)mobilitet. Målet har vært å utvikle en dypere forståelse for det norske kunnskaps- og velferdssamfunnets kulturelle forutsetninger, med et spesielt fokus på den sosiale dynamikken som musikkrelatert liv og virke medfører og er en del av. Ett av prosjektets viktigste underliggende premisser er at samfunnets dynamikk oppstår på basis av en symbolsk økonomi som virker side om side med den materielle, og som innebærer en stadig forhandling av hva som kan defineres som legitim kultur. Innenfor rammene av denne symbolske eller kulturelle økonomien står musikk i en særstilling som et av de mest verdiladede kulturuttrykkene. Musikk og musikkundervisning utgjør med andre ord en viktig arena for de kampene som utkjempes omkring kulturell smak, og dette reflekteres i at feltet er preget av omfattende og stadig pågående inkluderings- og ekskluderingsprosesser; eller av anerkjennelse eller tilsidesettelse. I DYNAMUS-prosjektet har slike prosesser blitt undersøkt gjennom tre nært forbundne delprosjekter, som til sammen utforsker et bredt spekter av formelle, ikke-formelle og uformelle musikkrelaterte lærings- og undervisningsarenaer: 1) Barn og unges medie-musikalske virkelighet slik denne utspiller seg gjennom for eksempel innspilt musikk, TV-programmer og sosiale medier. I den forbindelse har en undersøkelse av YouTube som en arena der mennesker og teknologi blir koblet sammen på ulike måter, blitt gjennomført. Oppfatninger av musikkproduksjon og talent blir derfor sett på som konstruert i brukergrensesnittet og forstått som kommunikative produkter i lys av begrepet 'musical cyborg' og prosessen 'cyborg talentification'. Dermed vektlegges former for kreativitet, kunnskapsdeling og kulturell utvikling som YouTube muliggjør, og blir på det grunnlaget identifisert og diskutert som et kreativt, interaktivt og viktig verktøy for musikkpedagogikk, læring og læreplanutvikling. Spørsmål som vedrører musikalsk foreldreskap blir i den forbindelse også drøftet, ikke minst i sosio-økonomisk perspektiv. 2) Musikkundervisningen som tilbys i grunnskolen og som derfor berører alle barn som vokser opp i Norge. En nasjonal spørreundersøkelse om innholdet i musikkundervisningen danner grunnlag for undersøkelser av hva slags funksjoner musikksjanger har i klasserommet, og hvordan lærernes sjangerpraksis bidrar til konstruksjonen av 'kunnskap' i faget. Av særlig interesse for DYNAMUS har det vært hvorvidt og hvordan ulike konstruksjoner av sjanger inngår i (re)konstruksjon av kulturelle distinksjoner og sosiale strukturer. For øvrig kommer undersøkelsen til et annet resultat enn lignende studier fra Statistisk sentralbyrå, da vi finner at de fleste musikklærere har formell utdannelse innen musikk, og at det ikke er særlige forskjeller i formell kompetanse mellom lærere på tvers av klassetrinn. 3) Musikkundervisningen som foregår i de kommunale kulturskolene. Den nasjonale undersøkelsen som er gjennomført i DYNAMUS indikerer at populærmusikk er godt inkludert i norske kulturskoler. Imidlertid er det bare noen få skoler som underviser i samisk musikk eller musikk fra eksempelvis afrikanske og/eller asiatiske kulturer. Likevel avdekker undersøkelsen en viss indre motsetning mellom, på den ene siden, at kulturskolen fremdeles er diskursivt tydelig forankret i den vestlige, klassiske musikktradisjonen, mens populærmusikk på den andre siden altså er tydelig tilstede i dens praksiser. Tidsmessig favner DYNAMUS perioden fra andre verdenskrig og frem til i dag, og gitt prosjektets design er de musikalske oppvekstsvilkårene til barn og unge i aldersspennet fra 0 til 19 år undersøkt.

DYNAMUS’ virkninger og effekter kan beskrives i 4 relaterte dimensjoner: 1. Prosjektet har bidratt til original begreps- og teoriutvikling av musikkpedagogikk, medieteori, kultur- og utdanningssosiologi, samt barndomsforskning og -sosiologi. 2. Prosjektet har frambrakt resultater som har betydning for følgende forskningsfelt: Innenfor medie-musikalsk barnekulturforskning vil forskningsresultatene som omhandler tradisjonelle (barne-tv) og sosiale (YouTube) medier bidra til økt bevissthet om musikk og mediers samfunnsmessige funksjon og betydning for barns refleksjon omkring kjønn, etnisitet og klasse. Undersøkelsen av musikkfaget i grunnskolen løfter fram og problematiserer dets demokratiserende funksjon. Dette har umiddelbar og langsiktig nytteverdi for forsknings- og utdanningsfeltet, ikke minst siden resultatene tilbyr nye teoretiske begreper og fortolkninger for å forstå undervisningen. DYNAMUS møter også behovet for å vite mer om hva som foregår i skolens musikkundervisning. Dette er viktig for at strategiske utdanningspolitiske satsinger og prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap om innhold og kvalitet i skolen. Kulturskolestudien har frambrakt ny kunnskap om innholdet i musikkundervisningen. DYNAMUS har også utviklet ny kunnskap om kulturskolens betydning og strategier for inkludering og tilpasning lokalt. Utover å ha betydning for skoleledelse, kommunalt forvaltningsnivå, samt for Kulturskolerådet, vil kunnskapen ha betydning på et overordnet utdanningspolitisk nivå. 3. DYNAMUS har bidratt til å bygge opp nasjonale og internasjonale forskernettverk samt nettverk innenfor obligatorisk og frivillig musikkundervisning, som omfatter så vel forskere og pedagoger som interesseorganisasjoner og utdanningspolitiske aktører. Eksempler på internasjonal aktivitet er at DYNAMUS i 2021 arrangerte The 12th International Symposium on the Sociology of Music Education Online med 262 deltakere og at internasjonalt ledende forskerne ble invitert til vårt symposium Ways Ahead for Research in Children’s Music i 2022. Eksempler på bredere nettverk er at en DYNAMUS-forsker jevnlig har blitt invitert som jurymedlem ved den internasjonale barne-tv-festivalen Prix Jeunesse/IZI i München, og at DYNAMUS i 2022 arrangerte seminaret Musikkopplæring for barn og unge i Norge, hvor alle forskningsprosjekter på feltet, samt berørte organisasjoner som Creo, Kulturtanken, Musikk i skolen, Norsk kulturskoleråd og Norsk musikkråd deltok. Det ble dermed initiert et nasjonalt forum for videre samarbeid. DYNAMUS-forskere blir jevnlig invitert til internasjonale ekspertkomiteer, keynotes ved internasjonale konferanser, og som bidragsytere til internasjonale antologier og handbooks. 4. DYNAMUS har bidratt til kompetanseheving: En førsteamanuensis har fått opprykk til professor, postdoktoren og en ph.d.-stipendiat har blitt ansatt som førsteamanuenser ved Høgskolen i Innlandet, mens den andre ph.d.-stipendiaten er tilsatt ved Universitetet i Stavanger.

The DYNAMUS project focuses and examines processes of cultural inclusion/exclusion and social (im)mobility in the musical upbringing and schooling of children and youth in the post-WWII era of the Norwegian society. Thus, it aims to gain a deeper understanding of the cultural prerequisites underlying the development of the Norwegian knowledge society and the welfare state, with a specific focus on the social dynamics of music in this regard. The project rests on the premise that the dynamics of society are largely based on a symbolic economy that works next to the material one, according to which what is considered legitimate culture is continually negotiated. Within this symbolic or cultural economy, music stands out among the most essential and value-laden cultural expressions. Therefore, the social and cultural significance of music and music education must be reflected as both positive and negative outcomes as well as inclusive and exclusive processes. The project is organised as three interconnected research areas: 1) children's media-musical culture since WWII; 2) compulsory school music education in the post-war era; 3) schools of music and performing arts. Together they span from early childhood to late adolescence (0-19) and cover arenas for informal learning and non-formal and formal education. The three areas are considered as intensity cases which are rich in information and clearly exhibit the project objectives. The project design allows for both within-case and cross-case analyses. The expected outcome of the research is to provide knowledge about the cultural premises for the shaping of society and social development as well as about how education may improve and ensure societal integration and inclusion. The latter is crucial in today's society facing migration and rapid demographic change. The results have implications for the politics of education, culture and aesthetics, as well as people's agency in society, education and their personal lives.