"Enklavedannelse" (enclaving) forstås som den ulike distribusjonen av urbane ressurser som foregår i adskilte byrom. I Afrika medfører enklavedannelse nye romlige og sosiale former for differensiering, som for eksempel private byer eller inngjerdede og private boområder (gated communities). Slik differensiering medfører ofte en atomisering eller fragmentering av byer og er, svært ofte, utelukkende ansett som et problem for byplanlegging og byutvikling. Dette prosjektet utfordrer slike forståelser ved å tilnærme seg enklavedannelse på en holistisk måte, herunder hvordan dette finner sted, hvorfor dette ofte er ønsket av byboere og hvordan enklavedannelse er erfart av folk i de afrikanske byene.
Ved å utforske enklavedannelse på en bred måte, så anerkjenner vi at sosiale aktører både er medprodusenter av og relaterer seg til urbant rom. Gjennom feltarbeid i Accra, Johannesburg og Maputo vil vi tilnærme oss enklavedannelse som en global kulturell orientering som er stadig viktigere og som skaper nye sosiale former. Ved å sammenligne materiale fra de tre byene, så søker prosjektet å bidra til å finne løsninger på to hovedutfordringer for afrikansk byutvikling, nemlig ulikhet og boligutvikling.
Spørsmål som styrer forskningen inkluderer:
1) Hvordan virker enklavedannelse inn på boligutvikling?
2) Hvordan påvirker enklavedannelse ulikhet innen feltene kjønnet entreprenørskap, husholdsdynamikker og seksuelle/intime praksiser?
3) Hvordan påvirker enklavedannelse folks syn på seg selv som medlemmer av urbane samfunn?
Gjennom å utforske enklavedannelse som et økende globalt fenomen, så søker vi å produsere forskning som også er relevant for utviklingsarbeid, ulikhetstenkning og byutvikling.
Prosjektet er et samarbeid mellom prosjekteieren Universitetet i Bergen og University of Johannesburg, University of Ghana, Universidade Eduardo Mondlane/Kaleidoscopio (Mosambik) og University of Essex.
Enclaving is the unequal distribution of urban resources based on the production of separated spaces. In Africa this is producing radically new forms of urban spatial and social differentiation. Analyses of urban inequality approach enclaving as a process of spatial segregation and social atomization. Often based on technocratic or macroeconomic approaches, these understandings frame enclaving as a problem, preventing an empirically grounded, holistic comprehension of the phenomenon. What is missed in such accounts is an understanding of enclaving as an agentive, creative, subversive, and aspirational process. In this project we therefore approach enclaving as a generative and transformative cultural orientation by which social actors engage with and co-produce the urban order. Our project aims to rectify this conceptual gap.
Through ethnographic fieldwork in three African metropoles, Accra, Johannesburg and Maputo we will explore enclaving as a globally emerging cultural orientation that works as a key driver for the reordering of the urban fabric, one that it is generative of new forms of sociality that need to be understood in their local context. This approach is necessary to comprehend novel forms of urbanization and to find solutions for two key challenges of contemporary urban development in Africa, namely housing and the management of inequality.
Our research is driven by three underlying questions:
1) How does enclaving work through housing practices of various scales?
2) How does enclaving shape social understandings and the managing of urban inequality in terms of gendered entrepreneurship, household dynamics or sexual and intimate practices?
3) How does enclaving inform the way people reimagine themselves as members of urban societies?
Through in-depth exploration of enclaving as an increasingly hegemonic urban form, we hope to produce research that is relevant to development policies regarding inequality and urban developments