Norwegian Skilling Ballads, 1550-1950: recovering a cultural heritage

Dette prosjektet er det første i sitt slag til å ha avdekket hvilken betydning skillingsvisene har hatt for norsk litteraturhistorie i perioden 1550-1950. Vi har undersøkt hvordan og hvorfor skillingsviser var en viktig kanal for nyhetsformidling forut for etableringen av den trykte avisen i Norge; vi har oppdaget at 1600- og 1700-tallets skillingsviser ofte er de eneste bevarte historiske kildene til dramatiske hendelser, slik som naturkatastrofer og henrettelser, og vi har kartlagt hvordan skillingsvisene påvirket dannelsen av en nasjonal identitet for allmuen i begynnelsen av 1800-tallet. I samarbeid med forskere fra en rekke land har vi avdekket hvordan de norske skillingsvisene er en del av en felles-skandinavisk såvel som en paneuropeisk tradisjon, og vi har kartlagt hvilken politisk, sosial og kulturell betydning disse små, billige sangtekstene har hatt i det norske samfunnet. Gjennom prosjektperioden har vi laget en søkbar database over NTNU Gunnerusbibliotekets skillingstrykk, den første i sitt slag i Norge: Databasen er åpent tilgjengelig, og den inkluderer en rekke interaktive funksjoner, slik som innspillinger av sanger, klikkbare kart og grafer. Vi har publisert to store antologier over skillingstrykk på til sammen 1200 sider - de to første bøkene om skillingsviser i Norge, samt en monografi og en rekke artikler publisert på norsk, skandinavisk og på engelsk. Ytterligere en monografi samt den første doktorgraden om skillingsviser kommer i løpet av 2023. Vi har arrangert seminarer og konserter for et spesialisert og et allment publikum, og vi har formidlet forskningen vår i en rekke nasjonale medier.

Dette prosjektet var det første av sitt slag til å belyse skillingsvisene som en viktig men underkjent litterær sjanger i Norge. Vi har undersøkt hvilken politisk, sosial og kulturell betydning disse små sangtekstene har hatt i samfunnet; avdekket at visene kan klassifiseres som Norges eldste, trykte litteratur, og at de antakelig har vært den mest populære sjangeren her til lands. Vi har vist at tidligmoderne skillingsviser var en viktig kanal for nyhetsformidling forut for etableringen av den trykte avisen i Norge; at 1600-tallets skillingsviser i mange tilfeller er de eneste bevarte historiske kildene til dramatiske hendelser, slik som naturkatastrofer, og vi har kartlagt hvordan skillingsvisene påvirket dannelsen av en nasjonal identitet for allmuen i begynnelsen av 1800-tallet. De viktigste resultatene av prosjektet er to redigerte bøker (2021 og 2021) på tilsammen 1126 sider; en monografi (2020); ti bokkapitler, fem artikler og en database. Et doktorgradsprosjekt og ytterligere en monografi ferdigstilles i løpet av 2023. Vi har driftet en godt besøkt forskningsblogg gjennom hele prosjektperioden, og vi har kontinuerlig formidlet funnene våre for et bredt og allment publikum gjennom seminarer og konserter, og i mange nasjonale medier. De siste årene har dette prosjektet etablert et forskningsfelt på skillingsviser som har blitt lagt merke til i offentligheten. Dette har hatt særlig stor betydning når det gjelder å utvikle forskningsfeltet på skillingsviser videre, og vi ser at arbeidet vårt har inspirert flere andre til å forske på skillingsviser. Gjennom arbeidet med katalogisering og digitalisering av NTNU Gunnerusbibliotekets skillingstrykksamling, inspirerte vi flere andre biblioteker i Norge og i Sverige til å digitalisere sine egne samlinger. Databasen vår er åpent tilgjengelig, og den inneholder en rekke interaktive funksjoner og musikkinnspillinger. Den vil bli en særlig viktig ressurs for musikere, slekts- og lokalhistorikere og lærere som nå får tilgang til eldre, folkelige tekster til bruk i undervisning og formidling av det som en gang var en forsømt del av vår kulturarv.

This project argues that the low status of knowledge on broadside ballads has obscured their role in Norwegian cultural history, and bypassed the potential of these texts to reveal powerful but marginalized voices and viewpoints of the past. The broadside ballads were Norway's first mass medium: from the early modern period onwards they were the main source of news intelligence and entertainment for a broad audience, serving as cheap and easily digested alternatives to more expensive books and newspapers. They circulated in large numbers across the country and were sold and sung for almost 400 years. This project will show how the distribution and endurance of the broadside ballads make them the most popular genre Norway has ever fostered, and we argue that their widespread appeal means that they had a greater impact on public opinions than texts written for the elite, with a more narrow circulation. The broadside ballads are an ideal starting point for investigating alternative routes into our past. For these routes to be discovered, the inaccessible broadside ballads need to be made available to academics and the wider public. In cooperation with the Gunnerus special collections library, this project will create a database consisting of the 1200 extant prints in the Gunnerus archive, which includes ballads from all over Norway and constitutes a representative, national corpus. To ensure an extensive approach to a neglected genre, the project unites a group of eighteen distinguished scholars from different disciplines who will combine new methodologies from digital humanities with more traditional methods from bibliography, print history, and literary, historical and cultural studies. The combined expertise of this group will allow for research into the hybrid quality of the genre - the ballads as literary artefacts, conveyors of news, and foundations for musical performance - as well as explorations of the important role of ballads in Norwegian history.