Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Judges under Stress JuS - the Breaking Point of Judicial Institutions

Alternativ tittel: Domstolenes bristepunkt - Om dommere når rettsstaten er under press

Tildelt: kr 5,5 mill.

Prosjektet tar for seg grunnleggende spørsmål om vilkårene for rettssikkerhet under autoritære regimer. Covid-19 pandemien har vist hvor relevant det er å stille slike spørsmål i dag. Prosjektet tar sikte på å belyse europeiske styresmakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag. Hvordan reagerer dommere på slike autoritære metoder, og under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten? Basert på historiske sammenlikninger særlig av Norge, Polen, Romania, Tsjekkoslovakia og Ungarn, ser prosjektet på overgangsfasene fra autoritære regimer (fascisme, kommunisme) til rettsstat, og finne ut om ulikheter i den legale kulturen i ulike land kan forklare noen av disse forskjellene. Prosjektet trekker linjer til utviklingen i Europa i dag og ser på kontinuitet/diskontinuitet, fenomenet «rule of law backsliding» og mulighetene for domstolene til å yte motstand mot nedbygging av rettsstaten. Bakgrunnen for prosjektet var å utforske to teser som var utviklet av Graver i studier av domstolene under nazi- og fascistdiktaturer i land tilhørende den vestlige rettstradisjonen. Disse studiene viste at domstolene hadde en sentral rolle i gjennomføringen av disse diktaturenes politikk, samtidig som de også beholdt en viss uavhengighet. Tesene var at denne rollen kunne henge sammen med lange institusjonelle tradisjoner som var vanskelig å bryte ut av, eller den særlige karakteren av nazismen/fascismen så som det økonomiske systemet og regimenes ideologi. Prosjektet har gitt større innsikt i de temaene som var utgangspunktet for prosjektet. Studiet av de forskjellige landene vise likheter i hvordan de kommunistiske herskerne nærmet seg domstolene, men også forskjeller. Det er variasjoner over tid og variasjoner mellom landene. Kontinuiteten i de juridiske institusjonene har vist seg større enn forventet med bakgrunn i den kommunistiske idelogiens tilnærming til retten og med Stalinperiodens voldsomme politisering av rettsapparatet i begynnelsen av 1950-tallet. Studier av situasjonen i dag viser hvordan fortiden kaster skygger helt opp til dagens situasjon, og hvordan det går linjer i institusjonenes utvikling også fra før kommunisttiden.

Prosjektet har økt kompetanse og kvalifikasjonene til deltakerne, gjennom publikasjoner og nettverk. Petra Gyongyi har fått fast stilling ved Rättvetenskapeliga Institutionen, Lunds Universitet. Peter Curos har fått stilling som adjunct ved Institute of Political Studies, Polish Academy of Science, Warsaw, Poland. Lukasz Bojarski leverte Phd-avhandling høsten 2022, men fikk 6 måneders frist til å levere den inn på nytt. Han arbeider nå på det med sikte på levering i mai. I samarbeid med SWPS University i Warsawa arrangerte vi en sommerskole i Gdansk i august 2022 hvor resultatet fra prosjektet var en viktig del an innholdet. Deltakere var unge jurister fra rettsvesenet, akademia og frivillige organisasjoner, stort sett fra Sentral- og Øst-Europa, til sammen ca 40. I forbindelse med sluttkonferansen i november i Oslo, arrangerte vi i samarbeid med Domstoladministrasjonen et heldagsseminar i Oslo tingrett der 10 polske dommere deltok sammen med dommere fra tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Domstoladministrasjonen vil i samarbeid med oss arrangere et dommermøte høsten 2023 basert på innlegg fra vår sluttkonferanse. Det vil formidle våre resultater til et bredt utvalg av dommere i Sentral- og Øst-Europa. Hans Petter Graver har inngått avtalene med Routledge om utgivelse av boken Jussens helter på engelsk. Den engelske versjonen er nyskrevet og oppdatert med resultater fra prosjektet. Publikasjonsdato er etter planen august 2023.

The conditions under which European judges must cope with demands from authoritarian laws seem to differ in countries with legal institutions of the western tradition from countries outside of this tradition. Many European countries have recent legacies of authoritarian rule, the West predominantly Nazi and fascist, the Central and East European Countries (CEECs) predominantly communist. There were important differences in the Nazi/fascist and communist approaches to law and an independent judiciary. Most Western European countries rid themselves of legacies of their authoritarian past in shorter time than many CEECs have been able to. The basic question to be addressed by the project is how the conditions of judicial independence differ in countries with legal institutions of the western tradition from countries outside of this tradition. This will be studied by surveying differences in the fascist and communist approaches to law,and by examining the road to an independent judiciary after the fall of the authoritarian regime. Based on a historical comparison of different European countries, it will address the question of whether variances between different countries can be can be explained by differences in the long historical traditions of their legal institutions. By contrasting the situation of the judiciary under different historical conditions, and also with the situation in European countries today, it will become possible to throw new light on the normative questions of what constitutes improper influence and excessive judicial control. In its historical thesis and in its combination of historical, comparative and legal method in the comparison of judges under authoritarian conditions across different legal traditions, the project aims to be bold and innovative in the study of the functioning of courts and the judiciary and to produce results that represent new knowledge at the forefront of international research.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder