I løpet av de siste par tiårene har kosmologiske observasjoner blitt så
nøyaktige at vi kan bestemme alderen og sammensetninga av universet med
usikkerheter på prosentnivå. Men samme hvor nøyaktige måleinstrumenter
som blir bygd, er det en ting vi ikke slipper unna når vi prøver å måle
noe langt borte, nemlig lokal forurensing i form av stråling fra
melkeveien. For å skille mellom kosmologiske data og lokal forurensing
er vi avhengig av det som kalles astrofysisk komponentseparering. Dette
er viktig innen kosmologien i dag, og er noe som Universitetet i Oslo er internasjonalt ledende på.
Nettverket vi har opprettet i dette INTPART-finansierte prosjektet inkludererte opprinnelig 8 internasjonale universiteter og forskningsinstitusjoner (Caltech, IUCAA, KwaZulu-Natal, Kavli IPMU/Tokyo, Oslo, Princeton, South African Astronomical Observatory og Toronto) og 4 fremtidsrettede kosmologiske eksperimenter (COMAP, LiteBIRD, PASIPHAE og SPIDER). Siden oppstarten har også Haverford (USA) og NISER (India) blitt medlem, og flere andre institusjoner har også uttrykt ønske om å bli med.
I løpet av det siste året har synligheten og effekten av dette nettverket vokst dramatisk, i forbindelse med den første store internasjonale konferansen som tok sted i juni 2021. Dette var et samarbeid mellom det ERC-finansierte Cosmoglobe-prosjektet og det aktuelle Global Component Separation Network. På grunn av korona-situasjonen ble dette organisert som et digitalt møte. Til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, så ble møtet en stor suksess, og 18 forskjellige eksperimenter og mer enn 100 deltakere møttes for å diskutere hvordan fagmiljøet kan komme sammen, og lage en felles modell av universet på tvers av kollaborasjoner og eksperimenter. Dette er første gang i historien at feltet samles på denne måten.
Som et ytterligere resultat av denne voldsomme utviklingen har også årets utgave av AST9240 "Kosmologisk komponent-separasjon" fått langt flere påmeldte studenter og postdoktorer (og til og med professorer) enn det er plass til.
-
During the last two decades, new high-precision cosmological
observations have revolutionized our understanding of the early
universe, to the point at which we are today able to pin-point the age
and the composition of the universe to percent accuracy. However, as
the precision of each experiment increases, there is one source of
uncertainty that eventually will affect all new measurements, namely
contaminating radiation emitted from our own Milky Way. To remove
these contaminants from the data, one has to perform a process called
astrophysical component separation, which is a major branch of
contemporary computational cosmology. Furthermore, it is a field in
which the University of Oslo (UiO) currently plays an internationally
leading role.
In this proposal we propose to establish a network of eight
internationally leading education and research institutions (Caltech,
IUCAA, KwaZulu-Natal, Kavli IPMU/Tokyo, Oslo, Princeton, South African
Astronomical Observatory, and Toronto) and four state-of-the-art
cosmology experiments (COMAP, LiteBIRD, PASIPHAE, and SPIDER), and
employ this network to enhance both teaching and research in each
individual member institution. The main focus of this network lies on
education and teaching, and is thus complementary to and will enhance
on-going efforts dedicated to the scientific aspects of each
experiment. Specifically, we will 1) host a bi-annual summer school
for partner students; 2) create a new course in astrophysical
component separation at the University of Oslo; 3) facilitate student
exchange between parter institutions; and 4) organize work meetings,
cross-experiment meetings, and an international conference targeting
young scientists, PhD and master students.
The long-term goal of the project is to establish this network as an
internationally recognized hub for astrophysical component separation
effort and computational cosmology. As such, it will consolidate
Norway's leading position in the field in the coming decade.
