Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosjektstøtte for hum.fag og samfunnsvitenskap

Moving up the value chain: Intermediation in industrial upgrading in the Pearl River Delta

Alternativ tittel: Mellomledd og mekling i Kinas globale forbindelser: Industriell oppgradering i Guangdong

Tildelt: kr 7,8 mill.

Prosjektet «Økonomisk oppgradering i Sør-Kina: En etnografisk studie» har skapt ny kunnskap om hvordan industriell oppgradering henger sammen med nye kontaktflater mot utlandet. Industriell oppgradering innebærer et skifte fra arbeidsintensiv og forurensende industri til kunnskapsintensive sektorer. Vi vet mye om hva som driver Kinas globale engasjement og om hvilke uttrykk det har fått. Imidlertid mangler vi kunnskap om hvordan selve prosessene forløper, det vil si hvordan transnasjonale relasjoner skapes. Datainnsamlingen fant i hovedsak sted i Guangdong-provinsen i Sør-Kina i 2018-19. Feltarbeidet kombinerte deltakende observasjon og intervjuer. Vi samlet også data om politiske initiativer på ulike geografiske nivåer. Datainnsamlingen var konsentrert i to sektorer: Lav-teknologisk produksjon av forbruksvarer for afrikanske markeder og medisinsk industri, henholdsvis sektorer Guangdong søker å bevege seg bort fra og å styrke. Vi har fulgt et begrenset antall bedrifter og andre aktører for å studere hvordan de søker å styrke, kutte eller endre sine bånd til partnere i utlandet. Innenfor de to sektorene, undersøkte vi forholdet mellom nasjonal politikk for økonomisk utvikling og strategier på lavere geografiske nivåer (i provinsen Guangdong, byen Guangzhou og ulike bydeler). Både nasjonale og lokale planer hadde som mål å skifte ut lavteknologiske utenlandsinvesteringer med høyteknologiske utenlandsinvesteringer, men benytter seg av ulike strategier for å nå dette målet. Forholdet mellom strategier utviklet på ulike geografiske nivåer ble utforsket nærmere prosjektets andre fase (fra januar 2021), hvor en postdoktor jobbet med tekst- og politikkanalyse i Kina for å videreføre sammenlikningen mellom ulike geografiske nivåer og kartlegge endringer i forholdet mellom sentral og lokal politisk utøvende makt. Dette satt den sør-kinesiske situasjonen inn i et større politisk bilde der lokal utvikling går fra en fase med større lokalt spillerom til å underlegges en nasjonal strategisk plan mer direkte styrt av sentrale politikere. Prosjektet har ligget ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Prosjektet har anskueliggjort verdien av å studere sør-Kinas utvikling med utgangspunkt i regionens skiftende geografiske forbindelser. Ved å ikke ta nasjonalstaten som gitt som den primære referanserammen, åpner vi opp for å forstå regionens utvikling på nye måter. Artikkelen til Niu og Haugen (2019) beskriver hvordan parallelle profesjonsidealer i sosialt arbeid, der noen er nasjonale og noen er internasjonale, skaper praktiske og uløselige dilemmaer i yrkesutøvelsen. Artikkelen til Carling og Haugen (2020) fremhever betydningen av tilfeldigheter i migrasjonsbeslutninger for innvandrere til Kina og peker på hvordan vi kan integrere tilfeldigheter i teoretiske rammeverk. En artikkel om containerfrakt mellom sør-Kina og Afrika viser hvordan mellommenn og megling påvirker oppstarten og rutene i nye handelsstrømmer (Haugen 2019). Oftedals del av prosjektet er teoretisk orientert og peker på hvordan forståelser av utvikling i Kina bygger på antakelser om sentralisering som ikke nødvendigvis er riktige. I de kommende publikasjonene fra prosjektet vil hun vise hvordan studier fra sør-Kina kan brukes som grunnlag for modeller som er mer anvendbare på dagens situasjon. I delprosjektet om farmasøytisk industri, et hovedfokus for Tso sitt arbeid og kommende publikasjoner, viser vi hvordan formen for utenlandske ressurser som blir mobilisert for å utvikle sør-Kinas farmasøytiske industri har utvikler seg over tid. For eksempel har regionen gått fra å være et område der utvikling var avhengige av standarder adoptert fra utlandet til å bli en region som selv ønsker å etablere globale standarder innen farmasøytisk industri. Videre ville industriell oppgradering ikke vært mulig i den formen den antok uten omfattende regional mobilitet blant helsepersonell og forskere, en migrasjon som muliggjorde kunnskapsoverføring.

Prosjektet er et grunnforskningsprosjekt og har som hovedmål å generere ny kunnskap. Det er vanskelig å måle prosjektets innflytelse på forskningsfronten, men tilbakemeldinger fra kollegaer på konferanser og foredrag og tilslag på publisering i velrennomerte tidsskrifter indikerer at innsiktene fra prosjektet har funnet et bredt og relevant publikum hos forskerkolleger. Siden prosjektstart har det vært større offentlig oppmerksomhet knyttet til Kinas økonomiske utvikling og betydningen av internasjonale forbindelser. Kunnskap om endringene vi har studert i prosjektet er etterspurt blant representanter for forvaltningen og bedrifter, og prosjektleder har fått en merkbar økning i antall invitasjoner til å presentere innsikt som bygger på prosjektet, både i åpne fora rettet mot et generelt publikum og i lukkede fora rettet mot forvaltning og politikere.

The proliferation of brokerage across sectors has placed the topic back on the agenda in the social sciences. Yet, approaches to brokerage have remained remarkably static. This project moves the field forward by addressing an oft-neglected phase of brokerage: How actors position themselves in interstitial spaces to make brokerage possible. Research on brokerage has tended to take the morphology of social networks as its point of departure, and the novelty of my approach lies in shifting theoretical and empirical attention towards relationship formation. Theoretical innovation will be pursued by confronting current theories of brokerage with analytical perspectives from research on guanxi (interpersonal relations). Guanxi studies elucidate how relationships are generated through a mixture of interest, affect, and moral obligations, and this emphasis can produce new insights into how actors become brokers. The project employs ethnographic methods to examine how prospective brokers position themselves between local and transnational actors. The close analysis of a limited number of relationships departs from mainstream network research on brokerage, which aims to map all nodes and ties in the networks under study. Theory development will be grounded in empirical studies of how transnational linkages are generated in Guangdong, South China. Specifically, the case studies examine brokerage in the promotion of foreign investments in high value-added sectors and industrial upgrading. Chinas extraversion is a privileged vantage point for studying brokerage because of its massive scale and the intensity with which new links are being forged.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosjektstøtte for hum.fag og samfunnsvitenskap