Nesten alle varer vi omgir oss med har tilbakelagt en lang skipsreise, og containerskipet er i dag blitt et av de viktigste symbolene på økonomisk globalisering. Betydningen av containerskipet som et symbol for globalisering, vanligvis brukt for å visualisere «global virksomhet» i media, står derimot i direkte kontrast til et påfallende paradoks: objektet som så ofte avbildes er svært understudert, særlig blant samfunnsforskere. Dette gjelder spesielt for det maritime arbeidet rundt containerskip, som sluttbrukerne av varene som transporteres sjelden eller aldri har noe forhold til.
Skipsbygging, skipsfrakt og skipsopphugging er de tre maritime nøkkelindustriene som utgjør de mest sentrale stadiene i et containerskips livssyklus. Målet med prosjektet har vært å utforske og belyse de verdensomspennende nettverkene rundt disse fartøyene, og arbeiderne som bygger, vedlikeholder og destruerer skipene. Gjennom etnografisk forskning i Bangladesh, Sør-Korea, om bord av containerskip, og ved ulike maritime industri-knutepunkter i Europa, har prosjektet kastet nytt lys over denne formen for lastefartøy.
Prosjektet besto av tre etnografiske delprosjekter - et som fokuserte på skipsbygging i Sør-Korea og Filippinene (fødsel), et om globale shippingprosesser (liv) og et om skipsopphugging i Bangladesh (død). I tillegg ble de ulike delprosjektene koblet sammen gjennom kortere besøk til ulike knutepunkter for maritim industri i Europa. Gjennom etnografiske og komparative undersøkelser gikk prosjektet i dybden av de viktigste sosiale, politiske, miljømessige og økonomiske forholdene som utgjør globale økonomiske prosesser i dag.
Med fokus på containerfartøyet har prosjektet undersøkt det større systemet for maritim transport. Våre funn belyser forholdet mellom skipenes skiftende materialitet, spesielt når det gjelder skipsstørrelse, og effektene det har på arbeidslivet. Disse fartøyene er i seg selv også beholdere av andre former for verdi. Våre etnografiske data, kombinert med innsikter fra kritiske logistikkstudier og antropologisk teori, viser at skipene lagrer, flytter og sprer ikke-økonomiske former for sosial verdi. Containerskipet er altså mer enn summen av dets deler og inneholder skjult meningsdannelse, som både gjenskapes og utfordres av arbeiderne som jobber på og med det.
- The “containerships-“project, having involved three social anthropologists as core researchers who over the last few years engaged in closely-coordinated ethnographic work inside adjacant fields, managed to shed new light on the social worlds that come in and out of being around the containership. In particular, the project highlighted the striking similarities in the organization of labour when it comes to the different industrial sectors around the ship, where outsourcing, “flagging out”, “offshoring” and other flexible arrangements have contributed to making work involving the building, maintaining, and breaking apart of cargo vessels a rather dangerous endevour today.
- The project, to our knowledge, provides the first ethnographic account that seeks to study not just individual industrial segments to do with containerships, but has a holistic approach, i.e. has brought shipbuilding, shipping, and shipbreaking into conversation, making the claim that these should all be studied in conjunction with each other. The project has also contributed to the building up of expertise around maritime work at University of Oslo. Schober, Dewan and Markkula have presented their work – either jointly or individually – at dozens of interdisciplinary venues, involving audiences that consist of economists, historians, sociologists, and legal scholars; and numerous new collaborations have emerged out of the building of expertise that has occurred over the project's timeline.
- The project has been a career accelerator for both PI and the two early career researchers fully employed by the project. All three of them are today up-and-coming voices within social scientific research on the maritime industry, and will continue to work on related topics for many years to come.
Shipbuilding, shipping, and ship-breaking are three rather unfamiliar maritime industries that make up the most crucial nodes enabling the life cycle of a container ship. While anthropologists have done important work studying individual segments of this chain that has played a pivotal role in facilitating globalization, the connections and disjunctures between the different components that make, maintain, and break container ships have not been systematically studied as of yet. A holistic approach taken towards container ships will show up important social, political and economic relations that enlighten how global capitalism uses labour today. Container ships are a rather exceptional object in the sense that they are things that also transport other things: they are both a commodity in themselves, which can be studied as one global value chain among many, and they are the actual vessels that, through their capacity to transport goods, enable the emergence of numerous other commodity chains. In the effort to investigate the connecting points and moments of disjointment between these maritime industries, the project will engage with both the literature on global commodity chains and the social life of things, and build on a small, but dynamic body of writings that explicitly focus on the working worlds around container ships. By combining ethnography (i.e. the long-term observation of people?s everyday interactions in their environments) with a large-scale "interpretive" comparison-making perspective, the three core members of the team will provide a novel terrain for future social scientific research. In bringing all three worlds of work together that make up a the life cycle of a container ship, the project will illuminate some of the larger underlying fault-lines behind the ways in which global capitalism appropriates labour today.