Paradoxes of wealth and class: historical conditions and contemporary configurations

Prosjektet HISTCLASS reiser en rekke problemstillinger som kan oppsummeres som: I hvilken grad og gjennom hvilke mekanismer vedvarer ulikheter i formue over tid, og i hvilken grad finnes dynastiske tendenser også i familier med topposisjoner i andre sektorer? I hvilken grad bidrar ekteskap til ensartede miljøer som bidrar til å bestyrke klasseforskjeller? Her oppsummeres funn i tre bolker. Økonomisk makt og økonomiske eliter Den norske eller nordiske «modellen» kjennetegnes blant annet av generøse velferdsordninger og små lønnsforskjeller. Lønnsforskjeller kartlegges, og kunnskapene brukes i organiserte lønnsforhandlinger. Utviklingen av formuesakkumulasjon har for en stor grad skjedd utenfor offentlighetens søkelys, for eksempel adresserte de norske maktutredningene i liten grad spørsmål om hva fordelingen av rikdom betyr for makt og demokrati. Resultater fra HISTCLASS på inntekt og yrkestilhørighet tyder på at de rikeste i hovedsak er del av en økonomisk overklasse som utøver makt både gjennom å ha ledende stillinger i næringslivet og som eiere. De aller rikeste utgjør en rentenistklasse i den forstand at kapitalinntekter utgjør deres hovedinntekter. Forskning både om likheter mellom søsken og foreldre og barn viser at tendensen er sterk til at barn født inn i rike familier i den økonomiske overklassen selv blir rike. Dette gjelder både formue og inntekt. De med økonomisk overklassebakgrunn oppnår de høyeste inntektene i den norske overklassen, og resultatene tyder også på at det er foreldrenes formue, eller «the bank of mom and dad», som i størst grad forklarer disse inntektsforskjellene. Sammenhengen mellom klassebakgrunn og formue er har økt over tid og er for eksempel langt sterkere rundt 2020 enn den var på begynnelsen av 1990-tallet. For å forklare disse tendensene peker vi på endringer i økonomien som har gitt nye muligheter til akkumulasjon av formue. Vi viser også at låneopptak er en strategi som har blitt stadig viktigere for å akkumulere formue, og at denne strategien er mest utbredt blant personer fra overklassen. Overføring av formue er også en viktig grunn til vedvarende ulikheter i formue over generasjonene. Formuene til mange unge rike er et resultat av slike inter vivos overføringer, som over tid genererer inntekter og formue. Kulturell kapital og utdanningsystemet Mens det er unge fra familier med mest økonomisk kapital som oftest får økonomisk suksess, er akademisk suksess i sterkest grad knyttet til familier med mer kulturell kapital, som for eksempel akademikere, høyere funksjonærer i offentlig sektor, og utøvere av profesjonsyrker på høyere nivå, som leger og jurister. Kartlegging av klasseforskjeller i rekruttering til høyere utdanning tyder på at det har vært en stor grad av stabilitet gjennom fire tiår – utdanningsnivået er hevet, men ulikhetene består. I tillegg er det sosiale skjevheter i rekrutteringen til stipendiatstillinger, som åpner for karrierer innenfor akademia, også når man sammenligner personer med like karakterer på studiet. Det er en tendens til at unge fra familier med mest kulturell kapital oppnår de høyeste karakterene, også når studenter med samme karakter fra videregående skole sammenlignes. Disse forskjellene varierer mellom institusjoner, og er sterkest innenfor breddeuniversitetene. De varierer mellom fag, og er mindre i mer praktiske utdanninger enn i fag med en sterkere teoriorientering. Én HISTCLASS-studie viser at klasseforskjellene i karakterer i et langt tidsperspektiv har økt. Før 1900 var det det små klasseforskjeller i oppnådde karakterer på faget jus, et fag som leder til eliteposisjoner i samfunnet dersom man har gode karakterer. Klasseforskjellene i karakterer øker utover 1900-tallet og frem til 2015. Ifølge den klassiske forståelsen av kulturell kapital, er ikke evalueringer av studenter utelukkende et resultat av kvaliteten på prestasjonen i objektiv forstand, men påvirkes av forhold som utseende, talemåte og skrivestil. Variasjonen i betydningen av klassebakgrunn er på flere måter konsistent med en slik klassisk forståelse. Dermed kan kulturell kapital oppnådd gjennom familien i økende grad være en kilde til vedvarende makt som er alternativ til den økonomiske makten. Familie som grunnlag for klassedannelse Når vi finner så sterke sammenhenger mellom ressursene til foreldre og barn, reiser dette spørsmål om pardannelse bidrar til utviklingen av ensartede miljøer. Mange studier har beskrevet hvordan ekteskap innenfor elitegrupper tjener til å opprettholde sosiale avstander og fungerer som et middel til å bevare ressurser over tid i privilegerte familier. HISTCLASS-forskere har studert pardannelse og skilsmisser i hele befolkningen i samtiden og i et langt historisk tidsperspektiv i profesjonseliter, som er grupper som kjennetegnes av en sterk grad av inngifte. Våre resultater tyder på at pardannelse bidrar til å styrke utviklingen av klasseforskjeller, og at dette har blitt bestyrket heller enn svekket i et langt tidsperspektiv.

Samfunnsmessige virkninger: Temaer som prosjektets problemstillinger omfatter har blitt langt mer sentrale i samfunnsdebatten enn tidligere. Dette gjelder blant annet temaer som økonomiske ulikhet og på økende rikdom blant formuende nordmenn, betydningen av familiebakgrunn for å bli rik, og spesielt på hvordan formue overføres til unge arvinger. Når det gjelder akademisk suksess, er det langt sterkere fokus på at situasjonen til studenter som er de første i sin familie som studerer, hva det kan bety for oppnå suksess. Det er selvsagt vanskelig å spore virkninger presist, men det er i hvert fall grunn til å tro at prosjektdeltakernes formidling av forskningsresultater har bidratt til den økende interessen for temaene. Når det gjelder virkninger for prosjektets deltagere, har to deltakere, Øyvind Wiborg og Magne Flemmen, oppnådd professorkompetanse i løpet av prosjektperioden. Den som ble ansatt som postdoktor, Maren Toft, har kvalifisert seg til førstekompetanse og har oppnådd fast stilling som førsteamanuensis ved UIO. Deltakerne har også økt internasjonalt samarbeid gjennom forskningsopphold i Berlin og København, og sampublisering med utenlandske forskere.

While Scandinavan societies are widely recognized as egalitarian societies with low inequalities of income, the level of wealth inequality is found to be very high. This paradox of Scandinavian egalitarianism forms the point of departure of this project. However, the accumulation of wealth and its effects are blind spots in the sociology of stratification, which is more preoccupied with the equalizing or stratifying the impact of education. Why is this so, and what does it mean for the understanding of Scandinavian egalitarianism? This project will fill the gap in knowledge through embedding the study of wealth accumulation within the framework of a more broadly oriented sociology of stratification. By drawing on a combination of novel and recently available data sources, as well as data from contemporary administrative registers, we will unpack how structures of stratification have endured or changed during the past two hundred years, with special attention to the accumulation of wealth, the transmission of wealth across generations and the production and reproduction of ?dynasties? at the apex of the social structure. We will accomplish this through four work packages focusing on: 1) how the class structure itself changes, through the changing relations between positions and emergence of new ones; 2) changes in the accumulation and reproduction of wealth through the last decades; 3) the degree to which elites become more open over time by drawing on a Norwegian equivalent of the Who's who and other data sources providing historical and contemporary information; and 4) the changing contours of homogamy, and class endogamy, as a way to gauge the relative permeability of class boundaries over time.